lørdag, november 25, 2017

Nymonastisk kommunitet i Saint Louis

Jeg vil gjerne få presentere for deg en nymonastisk kommunitet i den indre bykjernen av Saint Louis, USA, et område kjent for økende kriminalitet og store sosiale problemer.

Som med mange andre nymonastiske kommuniteter er heller ikke denne stor i antall medlemmer, men den består av svært dedikerte mennesker. The Lotus House vokste frem av en studentarbeid ved flere lokale universiteter i Saint Louis. Flere av de ferdigutdannede studentene hadde begynt å lese om den nymonastiske bevegelsen, og fire av disse medlemmene: Candance og Aidan Bass, Micah Bennett og Daniel Grey begynte å møtes regelmessig høsten 2008. De diskuterte muligheten av å danne en kristen kommunitet i den nordlige delen av Saint Louis.

Målet med å starte en slik kommunitet var å være et trofast nærvær og vitnesbyrd om Guds fred i en bydel kjent for vold og fattigdom. De kommende månedene arbeidet denne gruppen med å lage en regel de kunne forplikte seg på og leve etter. Etter å ha jaktet på et sted å bo et par måneder, kom de over et hus fra 1890 med åtte soverom. 13. desember 2008 kunne kommuniteten flytte inn og begynne sitt liv sammen. I juni 2015 kjøpte de et hus til i samme nabolag da de trengte større plass.

The Lotus House ønsker å være et fellesskap av disipler som vil følge Jesus i den indre bykjernen av Saint Louis. Forbildet er menigheten i Jerusalem, slik den beskrives i de første kapitlene av Apostlenes gjerninger, de benediktinske klostrene og de nymonastiske kommunitetene. For å dele sine liv med andre har man konsentrert seg om følgende:

1. Daglig bønn. Kommuniteten samles til morgen og kveldsbønn (Salme 55,18 og Ap 2,42). Vi deltar også på søndagens gudstjenester i de forsamlinger vi tilhører.

2. Måltider. De spiser sammen hver kveld i et av de to husene de eier. Fredag kveld inviterer de alle som har lyst til et måltid mat, og spesielt de som har behov (Luk 14,13)

3. Tjeneste. Minst en gang i uken tjener de (Joh 13,15) For tiden arbeider kommunitetens medlemmer med ulike prosjekter i nabolaget i samarbeide med en av kirkene.

4. Felles kasse. En del av det medlemmene tjener legges i en felles kasse slik at alt de trenger kan betales gjennom den. På denne måten ansvarliggjøres også det enkelte medlem.

fredag, november 24, 2017

Den nye nådelæren og fortapelsen

Pål Kristian Helmersen (bildet), utdannet teolog fra Ansgarskolen, pastor og medlem av pinsebevegelsens teologiske refleksjonsgruppe, er en tydelig evangelikal røst jeg med glede lytter til i en forvirret tid som vår. Han er også redaktør og oversetter av den populære StudentBibelen, og redaksjonell konsulent for Bibelforlaget i forbindelse med produksjonen av Bibelen Guds Ord. Nå har han skrevet en kommentar til de læremessige utglidningene i den nye nådebevegelsen. Med hans tillatelse gjengis kommentaren her. Det er all grunn til å rope et tydelig varsko mot det som nå skjer i denne bevegelsen:

«Sender Gud mennesker til helvete?» spør en av den nye nådelærens profilerte talsmenn på sin blogg. En venn deler stykket på fb og skriver «Gud er bare agape ubetinget kjærlighet!!! Derfor tror jeg ikke på helvete ...» Her er min kommentar:
Dette er en fullstendig liberalteologisk avsporing! Har ingenting med Guds agapé-kjærlighet å gjøre. Gud er IKKE "bare agape ubetinget kjærlighet", slik du skriver i kommentaren din ovenfor. Hvor har du det fra?
Gud er Faderen og Sønnen som elsker hverandre i Den hellige ånd. Den treenige Gud er skaper. Han skapte fordi Han er god og vil dele sitt liv med oss. Siden Han elsker det Han har skapt vil Han også frelse og bevare det og føre det frem til fullendelse. Alt sammen i tråd med sin evige plan og gode vilje. Derfor hater Han nødvendigvis det som ødelegger det Han elsker.
Guds vrede er rett og slett Hans fortærende og uslukkelige kjærlighet som reiser seg mot det som ødelegger det Han elsker. Uten vrede mot det onde, ingen kjærlighet til det gode. Hvis du ikke reagerer med vrede og hat mot den/de som måtte mishandle og ødelegge dine kjære, ja da må man jo lure på hvor kjære de egentlig er for deg.
Problemet med Guds altomfattende og betingelsesløse kjærlighet er at Han ikke bare elsker alle, dvs. til og med de onde og vrange, Han elsker også deres ofre. Guds rettferdige kjærlighet vil alltid, til tross for at Han også elsker synderen, i tiden eller evigheten sørge for å godtgjøre den rettferdiges lidelse og holde den skyldige ansvarlig. Å strippe den skyldige for hans skyld, er å umyndiggjøre og frata ham ansvar. Det vil si å krenke den skyldiges frie vilje. Det vil ikke Gud gjøre.
Gud er rettferdig når Han dømmer. Vi må passe oss så vi ikke i kjærlighetens navn reduserer Gud til en impotent og tannløs snill bestefar. For å si det med C. S. Lewis, om løven Aslan (Kristus): «Han er ikke en tam løve, men han er god!» Gud er ikke tam - men Han er god. Han er vill og farlig men ubeskrivelig god! Og det er forferdelig å falle i Den levende Guds hender! Han elsker oss for høyt til å la synden være siden den ødelegger dem Han elsker.
Guds veier og tanker er annerledes og høyere enn våre. Hans dommer er uransakelige, fullkomne, rettferdige, hellige. Hans kjærlighet er en brennende fortærende ild. Hvem kan tåle den? Hvem kan bo i Hans nærhet annet enn den rettferdige?
Selv om Gud har forlikt verden med seg selv, og Jesus har sonet all verdens synd, og frelsestilbudet og det evige livet er universelt og tilgjengelig for alle, så er det den som vender om og tror og blir født på nytt og kjenner Faderen og Sønnen som får del i det og blir frelst.
De som ikke gjør det, er de som velger sin egen vei, avviser evangeliet og dør i sine synder. De går dessverre ikke over fra døden til livet og fra Satans makt til Gud. De får det som de vil. De velger å være uten Gud. Uten bevisst liv med Ham. De velger i stedet en bevisst evighet borte fra Gud og Hans herlighet, et liv for all evighet adskilt fra alt det gode som Guds evige, fullkomne liv innebærer.
En klassisk, historisk og forsvarlig lesning av Bibelen gjør det helt klart at livet har to utganger - én (Himmelen) som mennesket bør gjøre alt som står i dets makt for å vinne (av nåde ved tro), og én (fortapelsen, ildsjøen, helvete, gehenna, hades osv.) det bør gjøre alt det kan for å unngå. Håper du ser det - og samtidig klarer å holde fast på og fryde deg i Guds ufattelige kjærlighet. Han elsker deg som du er og ikke som du burde være, for ingen av oss er som vi burde være. BlessU"

10.000 finner ventes til Åbohallen for å be for Finland 2. desember

2. desember samles kristne fra alle kirkesamfunn, vekkelsesbevegelser og lokalsamfunn i den store Åbohallen. 10.000 mennesker er ventet. De skal be for Finland. Arrangementet er en fortsettelse av Kristusdagen som ble arrangert i 2008.

Bønnedagen er en del av reformasjonsjubileet og Finlands 100 års jubileum. Men denne dagen står bønnen i sentrum. Fokus er på det som forener alle kristne: Kristus og korset. Finland er som kjent et av de landene som har korset i sitt flagg.

Dagens høydepunkt er når de ulike kommuneflaggene bæres inn i den store hallen og det dannes en korsformasjon av flaggene. Flaggene skal bæres av dedikerte forbedere fra hver kommune i Finland. Alle som deltar vil da samstemmig be den bønnen profeten Elia ba:

"Svar meg, Herre!
Svar meg, så dette folket
må kjenne at du, Herre,
er Gud, og at du vender deres
hjerte tilbake til deg!"
(1.Kong 18,37)

Arrangør for Kristusdagen er 'Andens förnyelse i vår kyrka', 'Folkets bibelsällskap' og 'Åbonejdens församlingar'.

Jeg kjenner slik takknemlighet til Herren for det Han gjør i Finland. Bønnearbeidet der har vokst kolossalt de siste årene. Måtte det samme skje i Norge. Tenk om vi klarte å samle 10.000 mennesker til å be for Norge. Jeg arbeider med å reise bevissthet om å gjenreise Bots- og bededagen som Norges nasjonale bønnedag, men det er ikke lett.


Logoen for den finske Kristusdagen.

Billedtekst: Fra en samling nå i november i anledning Kristusdagen.

Her finner du programmet for dagen:

https://www.kristuspaiva.fi/kristusdagen

torsdag, november 23, 2017

Viktor Klimenko: La oss be for Norden

Viktor Klimenko (bildet), den kjente sangeren og evangelisten, løftet frem den sikkerhetspolitiske situasjonen i Norden, når han besøkte Svedjeholmskyrkan i Örnsköldsvik i Angermanland i Sverige søndag. Tema for gudstjenesten var: "Finland 100 år - en beretning om Guds beskyttelse."

"La oss ikke glemme at vår historie av fred i Norden ikke er så lang," sa Klimenko, som oppfordret til forbønn for Norden og til å leve et liv verdig vårt kall slik at vi kan være rede for Jesu gjenkomst uansett når det måtte skje.

Han fortalte også levende om sin spesielle bakgrunn:

Viktor Klimenko er født i en konsentrasjonsleir i det russiske Karelen i 1942 og kom som flyktning til Finland.

Gudstjenesten ble avsluttet med Jean Sibelius' mektige hymne "Finlandia".

SISTE: Svenska Kyrkan i ferd med å innføre kjønnsnøytral gudstjenesteliturgi

SISTE: I følge svenske Dagen har nå Svenska Kyrkan godkjent den kjønnsnøyrrale gudstjenesteliturgien. 

Nå går det skikkelig utforbakke! Kristeligt Dagblad skriver at det forventes at Svenska Kyrkan i dag vil vedta en gudstjenesteordning, hvor Gud flere steder omtales som kjønnsnøytral og hvor Faderen og Sønnen sløyfes.

Svenska Kyrkan blir mer og mer politisk korrekt og er i ferd med å skrote en teologi som har holdt i 2000 år. I stedet for den tradisjonelle tekst, forelås det nå å gjøre liturgien mer 'inkluderende' i det man sløyfer "I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn", og heller skal bruke "I Guds, den treeniges navn...". Det er Kirkemøtet som skal behandle saken, som avsluttes i dag.

Misjonspioneren Columbanus

Misjon og evangelisering er uløselig knyttet til den irske munken Columbanus, hvis minnedag feires i dag. I år 589 ble han sendt ut av klosteret sitt i Irland sammen med 12 disipler. De kom til Frankrike hvor de grunnla klosteret Luxeuil etter keltisk modell. Dette klosteret skulle bli et viktig åndelig sentrum i Europa. Tilstrømningen av noviser var stor, og det varte ikke lenge før de måtte bygge flere klostre.

Irland skulle bli det første årtusenets fremste misjonsland i Europa. Det er gripende å lese beretninger om munker som satte seg i sine skrøpelige farkoster og ba: Blås, Hellige Ånd, blås! Og så lot de seg drive av Ånden dit Ånden ville!

De irske klostrene fungerte som misjonsstasjoner, og munkene ble sendt ut til nye unådde folkegrupper. På en dag som denne burde vi sette oss ned og takke Herren for den irske misjonsarven. Våre norske kristenrøtter er jo keltiske.

Kompromissløst forkynte Columbanus evangeliet, og kom ofte på kant med herskerne. Kong Theodric forviste ham fra Luxeuil. Men Columbanus lot seg ikke stanse. Over alt forkynte han Guds ord.

Til slutt kom han til den nordlige delen av Italia hvor han grunnla klosteret i Bobbio. Her dør han to år senere, den 23. november år 615.

Og hør nå! Tilsammen ble det grunnlagt nærmere 200 klostre i Europa som alene skyldes misjonsvirksomheten til Columbanus.

Ingen gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet i kveld

Det kjennes ikke greit, men noen ganger må en bare kaste inn håndkleet: Værforholdene gjør at det ikke blir feiret gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet i kveld. Veiene er såpeglatte og vi må ta hensyn til det.

Vi ønsker dere alle en velsignet torsdag.

Overdrivelser

Vi har nok alle gjort oss skyldige i det - overdrive. Meg selv inkludert. Flere ganger. Noen evangelister har en spesiell gave i så henseende. Men det er ingen gave fra Gud. Vi legger på litt ekstra for at det skal se penere ut, vise større fremgang, gjøre tjenesten man står i større enn den er og komme ut i et bedre lys. Så jeg kan få sole meg.

Men det er en synd.

Men vi synes vel kanskje ikke det er så farlig. En liten 'hvit' løgn, en liten 'overdrivelse'. Men Gud ser annerledes på det. 

"Lyv ikke for hverandre, siden dere har avkledd dere det gamle menneske med dets gjerninger." (Kol 3,9)

Det er djevelen som er løgnens far, sier Jesus, jfr Joh 8,44.

"Løgnere," skriver apostelen Paulus "strider mot den velsignede Guds herlighets evangelium" (1.Tim 1,10-11)

Og, det mest alvorlige av alt: løgnere kommer ikke inn i himmelen! "Men det skal aldri noensinne komme noe inn i den som gjør den uren eller er årsak til styggedom eller løgn ..." (Åp 21,27)

Jeg tror overdrivelser gjør Guds Ånd sorg. Vi trenger å omvende oss fra dem, og leve helt i lyset med våre liv. I den alvorlige tiden vi lever i må vi alle leve sant og helt ærlig.

onsdag, november 22, 2017

Til minne om C.S Lewis

Det er mye som kunne skrives på minnedagen for C.S Lewis i dag. Forfatteren av bøkene om Narnia er jo så mangefasettert. Vi kunne bruke ord som lærd, apologet, filosof. Alt passer. Personlig er det hans ærlighetsteologi etter sin kones død, som har betydd mest for meg. I boken "En sorg som min", som Luther forlag ga ut i 2010, skildrer han hudløst, så utildekket, sin sorg at når den utkom første gang valgte Lewis å utgi den under pseudonym.

Selv mistet han barnetroen under studietiden. 15 år gammel bekjente han åpent at han var ateist. Troen skulle han finne tilbake til gjennom vennskapet med J.R.R Tolkien, Charles Williams og G.K Chestersons. For den spesielt interesserte anbefaler jeg boken "The Inklings", skrevet av Humphrey Carpenter, en bok han vant Sommerset Maugham Award for. Min utgave er fra 1981. Den skildrer det unike vennskapet mellom Lewis, Tolkien og Williams.

Det var kanskje de lange samtalene med Tolkien, som Lewis forsøkte å argumentere imot, at Lewis som den bortkomne vendte tilbake til Gud. Han skildrer det slik: 'motvillig, kjempende, sparkende og speidende i alle retninger for å finne en måte å flykte på.' Dette skjedde i 1931.

Til tross for samtalene med Tolkien, som var katolikk, ble C S Lewis, eller Clive Staples Lewis, anglikaner. Etter hvert skulle han bli svært fascinert av Den ortodokse kirke. Det skjedde i forbindelse med et besøk på Rhodos hvor han fikk del i den ortodokse liturgien for første gang. Etter det foretrakk han den.

Han skrev apologetikk, altså trosforsvar, oppbyggelsesbøker - prøv deg på hans bok om Salmene! - og barnebøker. Jeg har allerede nevnt Narnia-bøkene, som også er blitt filmatisert.

Den innbitte piperøkende ungkaren møtte den store kjærligheten i Joy Gresham, som han giftet seg med i 1956. Hun var en jødisk kvinne som hadde kommet til tro på Jesus. Da de giftet seg hadde hun allerede fått diagnosen kreft i skjelletet. De to fikk fire år sammen.

I 1963 måtte Lewis forlate universitetet i Cambridge. Da hadde han vært professor i litteratur siden 1954. Årsaken var at han hadde pådratt seg et hjerteproblem. Han døde 22. november samme år. Nyheten om hans død ble overskygget av mordet på John F. Kennedy som fant sted samme dag.

Tre forkynnergaver til Norge

I dag fikk jeg lyst til å hedre tre forkynnere som hver på sin måte utrettelig løfter frem Guds ord i denne nasjonen.

To av dem har spesiell interesse for Israel og Guds løfter til landet og folket. Jeg tenker på Gordon Tobiassen og Terje Berg. Den tredje er sangevangelisten Lennart Larsson.

Mil etter mil legger de bak seg på landeveien hvert eneste år. Med stor troskap mot Guds ord, med Jesus i sentrum, tråler de bygd og by og løfter fram evige sannheter. En av de tingene jeg virkelig verdsetter med dem er dette: ingen bygd for liten, ingen menighet for liten - alle skal få høre! Det verdsettes av mange.

Vi lever i en tid med mye forvirring og mye åndelig mørke. Da takker jeg Herren for at Han har reist opp disse tre som det ikke er noen tvil om hvor står. De står alle tre ufravikelig på Guds ord. For dem er Bibelen Guds autoritative ord, guddommelig inspirert og evig gyldig, eneste rettesnor for liv og lære.

Mens Gordon Tobiassen og Terje Berg er utpregede bibellærere så er Lennart Larsson evangelisten. Han synger seg inn i våre hjerter, og forkynner om Jesus, så mennesker kommer til tro. Varmt, inderlig, ydmykt er hans varemerke.

Jeg kjenner på djup takknemlighet til Gud for disse tre Guds menn, og ber om helse, beskyttelse, fremgang og Guds fred over deres liv. Måtte Herren reise opp mange forbedere som ber for dem og heier på dem, og måtte de få mange, mange år til i tjenesten-


Terje Berg.


Lennart Larsson.

Kona til fengslet vietnamesisk pastor henvender seg til FN

Helt siden pastor Nguyen Trung Tan (bildet) ble arrestert for å ha deltatt i en aksjon for menneskerettigheter i Vietnam, har hans kone Nguyen Thi Lanh og deres barn blitt trakassert av landets myndigheter.  Deres datter lider av depresjon, og har gått ned over 20 kilo på grunn av de belastningene dette har påført familien. Politiet skal til og med ha beslaglagt en pengegave som skulle brukes til medisinsk behandling av datteren. Familien ble anklaget for å ha mottatt penger fra terrorister.

Nå har Nguyen Thi Lanh kontaktet FNs høykommisær for menneskerettigheter og ber dem om å intervenere og stanse vietnamesiske myndigheter og deres trusler mot familien.

Pastor Nguyen Trung Tan ble arrestert i juli i år etter at han deltok i en demonstrasjon for menneskerettighetene i Vietnam. Vietnamesiske myndigheter har anklaget ham for 'handlinger i den hensikt å kaste kommunistregimet'. Hans kone har ikke sett ham siden arrestasjonen.

Fellesskapslivets frukter

"Samfunnet vårt oppmuntrer individualismen. Vi får stadig oppfatningen at alt vi tenker, sier eller gjør er en personlig prestasjon som fortjener spesiell oppmerksomhet. Men som mennesker som tilhører de helliges samfunn vet at det som har åndelig verdi ikke er et resultat av personlig prestasjon men frukten av et liv i fellesskap.

Hva vi enn vet om Gud og Guds kjærlighet, hva vi enn vet om Jesus - Hans liv, død og oppstandelse - hva vi enn vet om kirken og dens liv, er det ikke noe som vi har kommet på og bør belønnes for. Det er en kunnskap som er blitt formidlet for oss gjennom tidsaldrene fra Israels folk og profetene, fra Jesus og de hellige og fra alle som har vært med og formet våre hjerter.

Den sanne åndelige innsikten tilhører de helliges samfunn."

- Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

tirsdag, november 21, 2017

Lance Lambert om Guds ord

I en uklar, mørk, forførerisk tid, hvor stadig flere innen den nye nådebevegelsen og andre vraker Guds ord, er jeg så takknemlig for at Lance Lambert (bildet), en anerkjent og pålitelig profetisk røst i vår tid, etterlot seg en tydelighet hva angår synet på Bibelen. Fra en tale han holdt for en tid tilbake (Prepared by Understanding God's Goals), har jeg oversatt følgende:

"Guds ord inneholder ikke Guds ord, det er Guds ord. Bibelen inneholder ikke bare Guds ord, den er Guds ord. Den er ikke bare en del av Herrens råd, den er hele Herrens råd. Vi trenger som aldri før, i de dagene som ligger foran, hvor et angrep av kolossale dimensjoner blir rettet mot autensiteten og relevansen av Guds ord å være de hvis ordet blir funnet. Vi må være de som Kristi ord bor i. Guds ord skal være plantet i oss. Det skulle vokse i oss.Vi ttenger Guds ord som aldri før."

Hinduer med brennende fakler truer med å angripe kristent barnehjem

En katolsk biskop i den indiske delstaten Madhya Pradesh ber nå indiske myndigheter beskytte de kristne i denne delstaten mot angrep fra radikale hinduer.

10. november marsjerte en stor gruppe radikale hinduer med brennende fakler gjennom gatene i Sagar-distriktet. De fremsatte en rekke høylydte trusler mot den kristne befolkningen. Den samme gruppen truer nå med å angripe kristne, om ikke myndighetene stenger døra til flere kristne institusjoner som driver veldedighetsarbeid. De radikale og nasjonalistiske hinduene anklager de kristne for å drive misjonsvirksomhet og at de bruker arbeidet blant de fattige som et skalkeskjul for denne virksomheten.

Marsjen hvor så mange bar brennende fakler opplevdes svært skremmende. Om ikke myndighetene stenger døra til disse veldedighetsorganisasjonene, har de radikale hinduene truet med å angripe et kristent barnehjem.

La oss huske å be for våre forfulgte trossøsken i India.

Hjerter så vide som verden

Når vi blir oss bevisst at vi er en del av de helliges fellesskap utvides våre hjerter slik at de rommer hele verden.

Den kjærlighet vi kjenner er ikke bare vår kjærlighet - kjærligheten fra Jesus og de hellige lever i oss. Når Jesu Ånd lever i våre hjerter, lever der også alle som har levd i Hans Ånd. Våre foreldre, besteforeldre og oldeforeldre, våre lærere og deres lærere, våre pastorer og deres pastorer, våre åndelige ledere og deres ledere - ja, alle de hellige menn og kvinner som utgjør den lange kjærlighetslinjen gjennom historien - finnes med der Jesu Ånd velger å bo.

De helliges fellesskap er ikke bare et nettverk av mennesker som har bånd til hverandre. Det er først og fremst våre hjerters fellesskap.

- Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

mandag, november 20, 2017

Hver femte pinsevenn i Europa tilhører rom-folket

En ny undersøkelse viser at hver femte pinsevenn i Europa er fra rom-folket. Man regner med at det finnes fem millioner pinsevenner i Europa, og 800.000 av disse er rom-folk.

Undersøkelsen presenteres denne uken i Newsweek Magazine.

Det er flere årsaker til dette. Den svenske avisen Dagen peker på følgende:

1. Pinseforsamlingene er åpne for dem.

2. Pinsebevegelsen har ikke noen belastet fortid når det gjelder rom-folket. De har ikke vært med på å undertrykke dem, slik som de statlige kirkene i flere europeiske land har gjort.

3. Pinsebevegelsen har verdsatt rom-folket og de reisendes kultur og satt pris på musikken og den muntlige fortellertradisjonen.

4. Pinsebevegelsen er organisert i frie forsamlinger, noe som gjør at rom-folket kan beholde det man vil i form av slektsforhold og hierarkier i gruppen.

5. I den romerske pinsevekkelsen er det en vanlig oppfatning at rom-folket er et slags eskatologisk tegn - noe som har med de siste tider å gjøre. Enkelte mener at rom-folket representerer en av Israels 12 tapte stemmer. Andre er opptatt av at de representerer de fattige og marginaliserte gruppene som Jesus innbød til selskap.

6. Pinsebevegelsen har et sterkt sosialt arbeid og mange av rom-folket er fattige og får hjelp fra pinsevenner.

Her er artikkelen i svenske Dagen:

http://www.dagen.se/dokument/var-femte-pingstvan-i-europa-ar-rom-1.1057543

Tålmodig venting

Hvordan venter vi på Gud? Vi venter i tålmodighet. Men det innebærer ikke passivitet. Å vente tålmodig er ikke som å vente på at bussen skal komme, at det skal slutte å regne eller at solen skal stå opp. Det er en aktiv venting da vi lever helt og fullt i nuet for å finne spor av Ham vi venter på. 

På latin er ordet for tålmodighet beslektet med et verb som betyr 'lide'. Å vente tålmodig er å lide seg gjennom nuet - en lidelse som man får smake helt og fullt - og la de frøene som såes i den jord vi står på gro så de vokser og blir sterke planter.

Å vokse tålmodig innebærer alltid å være oppmerksom på hva som skjer foran våre øyne og der få oppdage det første glimtet av Guds herlige ankomst.

- Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

søndag, november 19, 2017

Gode nyheter fra Irak: Det skal bygges en kristen grunnskole i Basra

For første gang siden 1970-tallet har en kirke i det sørlige Irak fått tillatelse til å bygge og drive en kristen grunnskole. Det er meningen at den skal stå ferdig i september 2018.

Hit skal gå muslimske barn få komme for å få skoleundervisning.

At skolen nå blir en realitet er svært betydningsfullt på mange måter, og det er oppsiktsvekkende at den skal bygges i et område hvor det finnes få kristne. Mange av de kristne som befinner seg i dette området av Irak har bakgrunn som muslimer, men er kommet til tro på Jesus. Skolen skal bygges i Basra, på grensen mellom Kuwait og Iran. Et svært utfordrende sted å være en bekjennende kristen.

Det er Asia News som skriver om dette og de siterer den khaldeiske biskopen, Alhava Habib Jajou, som er biskop i Basra. Han sier at hensikten med skolen er 'å proklamere Guds rike'. Skolen skal bygges i et område av Basra som heter Tuwaisah. Seks lærere vil få heldagsjobb her.

Jeg håper mange av bloggens lesere vil føre denne skolen opp på bønnelisten sin.

Gjenvisitt i Skien frikirke

May Sissel og jeg befinner oss i Skien, nærmere bestemt i vakre Skien frikirke. Vi trives så godt blant våre lutherske venner. Det er to og et halvt år siden vi var her første gangen. I går ettermiddag holdt jeg et seminar som handler om å kjenne Gud, om å leve i Guds nærvær. Det ble godt mottatt.

I dag skal jeg tale i forbindelse med søndagens gudstjeneste kl.11.00, og jeg vil tale om kraften som utløses når vi lyser Herrens velsignelse over et menneske eller et sted. Akkurat dette budskapet har jeg delt i mange menigheter dette året, og vi har sett at det forløser noe i den åndelige verden. Velsignelse er ikke et tomt rituale, men virkekraftige ord som formidler Guds favør til menneskene. Jeg gleder meg virkelig til gudstjenesten.

Dette er siste overnattingsturen for i år. Vi har fortsatt noen gudstjenester igjen i 2017:

3. desember taler jeg i Råde frikirke kl.11,00
10. desember i Brumunddal baptistkirke kl.11.00.

Du er hjertelig velkommen om du er i nærheten.