lørdag, februar 17, 2018

Faste og forenkling, del 3

"Enkelhet er frihet. Dobbelhet er bundethet. Enkelhet gir glede og harmoni. Dobbelhet gir bekymring og frykt," skriver kvekeren Richard Foster i boken: 'Veier til glede' med undertittelen: 'Innføring i de klassiske åndelige disipliner', utgitt av Luther forlag i 2001. Boken anbefales på det aller varmeste.

Foster legger til:

"Den kristne enkelheten er en indre realitet som fører til en ytre livsstil. De indre og de ytre aspektene er like viktige. Vi bedrar oss selv dersom vi tror at vi kan få del i den indre enkelheten uten at den har en dyptgripende virkning på vår levemåte. Og forsøk på å tilegne seg en ytre, enkel livsstil uten å ha grepet den indre siden av den, fører til en dødelig loviskhet." (Richard Foster: Veier til glede. Luther forlag 2001, side 89).

Dette er svært viktig å få med seg. Det ytre og det indre hører uløselig sammen. Lever man det indre livet med Gud i stillhet vil det føre til at det ytre også påvirkes. Det er uunngåelig.

"Enkelheten begynner med indre samling og helhet," skriver Foster og siterere en annen kveker for å konkretisere hva dette betyr. Det betyr å leve ut det Thomas Kelly kaller 'det guddommelige sentrum'.

Søren Kirkegaard hadde grepet dette. Det som er selve kjeren i kristen enkelhet med den djupe boktittelen: Et rent hjerte er å ville én ting.

"Det å erfare den innvendige enkelheten frigjør oss utvendig," skriver Foster og legger til: "Vår tale blir sann og ærlig. Trangen etter status og posisjon forsvinner, for vi trenger ikke lenger status og posisjon. Vi avstår fra å briljere med et sløsende forbruk, ikke fordi vi ikke har råd til det, men på grunn av våre prinsipper. Våre eiendeler står til andres disposisjon. Vi gjør samme erfaring som Richard E. Byrd. Etter seks måneder alene i det øde Antarktis, skrev han i dagboken: Jeg er i ferd med å lære ... at et menneske kan leve rikt uten store mengder ting."

(fortsettes)

Vær barmhjertig mot deg selv

"Vi trenger stillhet i livet. Vi lengter etter stillheten, men når vi går inn i den møter vi mange indre ulyder som ofte er så forstyrrende at et stresset og splittet liv virker å være å fortrekke. To irriterende 'lyder' dukker raskt opp i stillheten: begjæret og vreden. Begjæret fjerner alle utilfredstillende behov og vreden alle trasige relasjoner. Men det er svært vanskelig å håndtere begjæret og vreden.

Hva skal vi da gjøre! Jesus sa: 'Gå og lær hva dette betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer.' (Matt 9,13) Offer betyr her at man overlater, utestenger, brenner bort eller døder. Det kan vi ikke gjøre med begjæret og vreden. Det skulle ganske enkelt ikke fungere. Men vi kan være barmhjertige mot oss selv og forvandle disse fiender til venner."

- Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

fredag, februar 16, 2018

'Den andre Martin' - forsoningens mann

Martin Bucer (1491-1551) er en mann etter mitt hjerte. Her i Norge er det vel knapt nok noen som har hørt om ham. Det til tross for at han var samtidig med personligheter som både Luther, Zwingli og Calvin.

Bucer var opprinnelig dominikanermunk. Men noe skulle skje i 1518 - altså for ganske nøyaktig 500 år siden. Da studerte Bucer ved universitetet i Heidelberg, akkurat på den tiden augustinermunken Martin Luther kom for å forsvare sine kontroversielle teser om avlaten og avlatshandelen. Martin Bucer - også kalt 'den andre Martin' - ble sterkt grepet av Luthers budskap. Det førte til at brudd med Den romersk-katolske kirke og dominikanerordenen. Buccer begynte å spre reformasjonens ideer.

Men splittelsen mellom Luther, Zwingli, Calvin og de radikale anabaptistiske gruppene, plaget Bucer. Han kjempet for å forsone dem. Særlig Luther og Zwingli. Det gjaldt ikke minst deres syn på nattverden. Luther på sin side snakket om at Kristus var reelt til stede i brødet og vinen, mens Zwingli snakket om et symbolsk nærvær.

Nå forsøkte ikke Martin Bucer å få dem til å ombestemme seg, men arbeidet med å finne formuleringer som var tilstrekkelig åpne for at begge kunne skrive under på dem. Han ville få dem til å forenes om det vesentligste, og ikke henge seg opp i formuleringer og ordkløveri.

Men han skulle ikke lykkes.

Oppgitt skrev han: "Hvis du fordømer alle som ikke tror akkurat som du og hevder at han er utelukket fra Guds nåde, hvem kan du da egentlig betrakte som en bror? For min del har jeg aldri truffet to personer som er enige i alle ting. Dette gjelder for teologien som for alt annet."

Martin Bucer hadde sitt virke i Strasbourg. Der dannet han små kommuniteter. I 1549 ble han svunget i midlertidig eksil av keiseren og flyktet til England hvor han så dør i 1551.

Velsignet være hans minne.

Billedtekst: Fra Bucer's bok om Guds rike. Foto: Wikipedia.

To ekstremister arrestert i Bangadesh - avverget drap på kristne

Sikkerhetsstyrker i Bangladesh har arrestert to medlemmer av en forbudt ekstremistgruppe som hadde planer om å drepe muslimer som hadde konvertert til kristen tro. Muslimer som konverterer til kristen tro blir ofte behandlet svært tøft av ekstremister og flere av dem er blitt drept i målrettede angrep de siste årene.

Det er to medlemmer av Jama'atul Mujahideen som er arrestert. De to kommer fra Dakha. Det er avisen Dhaka Tribune som melder dette.

De to, en mann på 39 og den andre på 26 var bevæpnet med matcheter. Da de ble arrestert hadde de også en større pengesum på seg, og ekstremistisk litteratur.

La oss be for den kristne kirke i Bangladesh.

Faste og forenkling, del 2

Kan man tenke seg at ordet 'forenkling' kunne oversettes 'fokusert' eller 'sentrert'? Om det vesentligste?

Arthur G. Gish var en amerikansk fredsaktivist, forkynner, forfatter og offentlig taler, som har betydd mye for meg. Han levde et selvvalgt liv i enkelhet og moderasjon helt frem til sin død i 2010. Hans bok: 'Beyond the Rat Race' er min fastelesning dette året. Gish, og hans kone Peggy Faw Gish, som fremdeles lever og som fortsetter ekteparets fredsarbeid, har anabaptistisk bakgrunn gjennom 'Church of the Brethren'. I boken skriver Gish, her i min oversettelse:

"Enkelhet er ikke noe enkelt. Å motstå presset fra samfunnet krever stadig streben og disiplin. På andre siden: slapp av! Du kan ikke fremtvinge enkelhet. Forsøk ikke å være noe du ikke er. Enkelhet er en gave." (side 15).

Så kommer Gish med noen eksempler:

"En enkel livsstil innebærer også enkelhet i tale og tanke. Enkel tale forutsetter sannhet og ærlighet. Uærlighet kompliserer. Falskhet er innviklet. Enkelhet unnviker bedrageri. Oppriktighet er genuint. Det er enkelhet. Enkelhet er å leve med ren samvittighet. Tenk på skyldfølelsens komplikasjoner og alle forvregninger skyldfølelsene fører oss inn i. Min far sier at en del mennesker er så forvrengte at de ikke kan ligge rett i en seng. Enkelhet er å leve uten skyld." (side 34)

Gish legger til dette om en enkel tale: "Vi burde si nøyaktig hva vi mener, verken mer eller mindre. Si sannheten slik du ser den. Hvor mange ganger skjuler vi sannheten, forsøker å unngå å såre mennesker og sier det folk vil høre. Resultatet blir overfladisk, uekte relasjoner og mangel på fortrolighet." (side 35)

Så langt Gish. Jeg kommer tilbake til ham.

Jesus har dette å si om en enkel tale:

"La et ja være et ja og et nei være et nei! Alt som er mer enn det, er av det onde." (Matt 5,37)

Det er ikke så lett å forene vår livsstil med våre idealer. Det tror jeg er en utfordring for de fleste av oss.

(fortsettes)

torsdag, februar 15, 2018

Tiggeren Dobri er hjemme hos Gud

Tirsdag ettermiddag denne uken sovnet 'bestefar Dobri' inn i troen på Jesus, 103 år gammel. Tiggeren Dobri, med blikkboksen, ble en legende mens han levde. Mange kalte ham et levende ikon.           

Og mange er de som har truffet ham utenfor inngangen til Alexanader Neviskij katedralen i Bulgarias hovedstad Sofia. Han samlet inn betydelige beløp, som han ga bort, ikke bare til denne katedralen, men til mange ortodokse kirker. Lite beholdt han selv. Kun til det aller nødvendigste for å overleve.

Dobri Dimitrov Dobrev ble født 20.juli i 1914 i landsbyen Bailovo. Faren hans døde under 1. verdenskrig og hans mor ble overlattt ansvaret med å oppdra barna. Han giftet seg i 1940. Da var Bulgaria dratt inn i 2.verdenskrig. Et bombenedslag under bombingen av Sofia, tok fra ham nesten all hans hørsel. Dobri fikk fire barn med sin kone, han levde lengre enn to av dem.

Etter som årene gikk ble Dobri mer og mer fri fra de materielle aspekteneved livet, og hengav seg utelukkende til det åndelige livet. Rundt år 2000, ga han alt han eide til Den ortodokse kirken og begynte å leve på lite og svært beskjedent rom i en kirke i landsbyen han ble født. Det er på denne tiden han begynner å samle inn penger for å hjelpe til dem restaureringen av kirker og klostre mange steder i Bulgaria. Det skulle bli tusener av kroner tilsammen.

Hans uselviske vesen og store personlige offer gjorde at mange begynte å kalle ham 'helgenen fra Bailovo. Han var elsket av alle.

Dobri døde i hellige Georgs kloster i Kremikovtsi, som ligger i den nordøstlige delen av Sofia.

For å si med våre ortodokse venner: Evig ihukommelse!

Foto og kilde: Orthodox Christianity.com/

Tar fasten tilbake

Fastetiden markers i år med en helt spesiell fasteaksjon i Gjøvik kirke. Menigheten inviterer til 21 fastesamlinger fra 15. februar til og med 22.mars. Fra mandag til torsdag.

Initiativtageren til disse samlingene, som er et pilotprosjekt, Tom Torkehagen:

"Vi samles til en slitesterk kombinasjon av stillhet, lystenning, musikk og ord til ettertanke - før det hele avsluttes med at sammen både synger og leser noen tekster og ber vårt Fadervår."

Samlingene begynner kl.21.00 og den første halvtimen er det stille i kirkerommet.Så blir det musikk ogord for kvelden. Det er også mulig å komme til samlingen kl.21.30, som varer i 20 minutter.

"Mange søker kirkerommet når de er på ferie i utlandet,særlig på storbyferie. Der søker de ro i omgivelser som kan inspirere og utfordre. Men ofte kan terskelen til den lokale kirken være litt høyere. Og når sant skal sies er ikke dørene her hjemme like ofte åpne heller," sier Torkehagen.

Men nå åpnes dørene til en annerledes opplevelse i kirkerommet.

"Vårt ambisiøse ønske er at dette skal bli et tilbud med lav terskel, høyde under taket, liten innsats men med stort utbytte," legger han til.

Medvirkende ved fastesamlingene er:

Arnfinn Hasle, Ole Jacob Nyhus, Bjørg Antonsen, Jens Dale, Asmund Haugen Tusvik, Jostein Fikstvedt, Ragnhild Hay, Signi Lundgård, Bjørn Olav Hansen, Olve Wendelbo, Nils Kåre Erlimo, Kolbjørn Teien, Dag Landmark, Bram Janssens, Øystein Wang, Vidar Fredheim, Tom Torkehagen, Marit Helene U. Olsen, Kristin Gilje og Håkon Glommen Eriksen

Foto: Kirken.no

Faste og forenkling - del 1

Så har vi tatt fatt på den 40 dager lange fasten. Den tok til i går med Askeonsdag. Denne gangen har jeg valgt 'forenkling' som mitt personlige faste-tema. Hvordan klarer man seg med mindre og får mer glede ut av det? Hvordan kan enkelhet bli en livsstil i en tid så komplisert som vår?

Jeg har forsøkt å oversette en gammel kveker-hymne som skal ledsage meg på vandringen mot den strålende påskedagen:

"Det er en gave å være enkel.
Det er en gave å være fri.
Det er en gave å befinne seg der man burde være.
Og når vi ser oss selv på en riktig måte
kommer vi til å leve i en dal av kjærlighet og glede!

Når virkelig enkelhet er oppnådd
kommer vi ikke til å skjemmes for å leve
og vise kjærlighet.
Å skratte og synge blir en glede.
for gjennom skratt og sang kommer vi rett frem.

Jeg synes den verden vi lever i er blitt komplisert. Vi som vokste opp med manuel skrivemaskin, må forholde oss til en hverdag fylt med alskens dippedutter og avansert teknologi, som vi ikke mestrer. Det er et tempo som er helt hinsides, ja, jeg mener hinsides. C.S. Lewis skal visstnok ha sagt at 'stress ikke er av djevelen, stress er djevelen.' Folk blir syke av alle kravene som stilles for at de skal leve opp til alle forventningene.

Så hvordan kan vi leve enklere liv? Akkurat det opptar meg. Kan fasten hjelpe oss til det.

I noen artikler fremover skal vi se nærmere på disse spørsmålene.

(fortsettes)

Billedtekst: Gammelt møtested for kvekere. Foto: Wikipedia.

onsdag, februar 14, 2018

Fra fest til aske



Festen er over. Fasten har begynt. Nå ser vi frem mot den strålende påskedagen!
Fastetiden før påske omfatter 40 dager - eller fem uker - som etterfølges av Den stille uken. Alt kulminerer med Kristi seierrike oppstandelse fra de døde. Med selve håpet! Dette er den viktigste av alle årets fastetider. Nå skal vi forberede hjerte, tanke, hånd og kropp på det som kommer. Dette er ettertankens tid fremfor noen. En forberedelsestid. En tid for omvendelse, omprioriteringer. Si ikke at det ikke er nødvendig!
I dag innledes de 40 dagene med Askeonsdag. Dagen da vi får et askekors tegnet i våre panne, for å minne oss om vår synd, vår anger og vår dødelighet.
Men stopp nå litt. Hvorfor begynner fasten på en onsdag og ikke en søndag?
Den store fasten - som tiden fra Askeonsdag og frem til påskemorgen kalles - varer i seks uker. Da regnes også Den stille uken med. Dette utgjør tilsammen 42 dager. Men søndag er ikke fastedag. Allerede fra den tidlige kirkens tid fastet man ikke på søndager. Søndagen er jo en liten påskedag i seg selv! Vi trekker derfor seks søndager fra de seks ukene. Da ender vi opp med 36 dager, regnet fra 1.søndag i fastetiden. Dermed må vi plusse på fire dager for å få 40 og dermed havner vi på onsdagen før 1. søndag i fastetiden - Askeonsdag.
Askeonsdag har fått navnet sitt etter en av de aller viktigste symbolene i Bibelen på fasten - asken. I bibelsk tid kledde folk seg i sekk og aske for å vise anger og omvendelse. Profeten Daniel strødde aske over seg når han ropte til Gud om nåde, mens hele folket i Ninive kledde seg i sekk og aske når de fastet.
Når korset tegnes i vår panne i dag så sier presten eller liturgen:
"Kom i hu, menneske, at du er støv og til støvet skal du vende tilbake. Omvend deg og tro evangeliet!"
Det er absolutt på sin plass å bli påminnet det i en tid hvor mange tror de er udødelige.
Korset minner oss samtidig om hvor høyt Gud elsket verden da Han ga sin enbårne Sønn til soning for alle våre synder.

"Evangeliene gjelder ikke oss"

Det finnes en lære utbredt i visse sammenhenger hvor det hevdes at evangeliene bare er for jødene, ikke for de kristne. Snakk om feilskjær! Ikke noe merkelig at man kjører av veien når det viktigste av alt - det som handler om Jesu liv og lære - blir nedvurdert og ansett som ikke relevant for oss.

Påstanden er også så absurd at det er merkelig at noen biter på dette, men det gjør de. Det ville jo bety at alt det Jesus har å si om etterfølgelsen, om Guds rike, om frelsen, Hans lidelse, død og oppstandelse, ikke angår oss - for dette er kun til jødene.

Andre går ikke så langt som å skrote evangeliene, men de hevder at Bergprekenen ikke gjelder vår tid, men et fremtidig Tusenårsrike. Merkelig. Det som kjennetegner et kommende Tusenårsrike er at det er fred på jord. I Bergprekenen sier Jesus at de som stifter fred er salige. Hva skal man med fredsstiftere om det er fred over alt? Men det er bekvemmelig å ha et slikt syn. Da slipper man å forholde seg til det radikale budskapet i Bergprekenen.

2018 er for meg evangelienes år. Hver søndag jeg skal preke, og jeg ikke har fått oppgitt et spesielt tema, velger jeg å preke over en evangelietekst, gjerne søndagens prekentekst. Det er fantastisk flott å følge kirkeårets tekster. Det gir variasjon og man får frem bredden i Guds ord. Følger man dem er det ikke så lett å bli ensporet i sin forkynnelse. Det er lett å falle for fristelsen å forkynne det man selv er opptatt av. Noen predikanter har fem-ti emner de stadig gjentar.

Men vi er kalt til å forkynne hele Guds råd, jfr Apg 20,27:

"For jeg har ikke holdt noe tilbake. men forkynt dere hele Guds råd ..."

Til hele Guds råd hører både Det gamle- og Det nye testamente.

Når vi feirer gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet leser vi alltid kommende søndags tekster, og vi reiser oss alltid når evangelieteksten leses. Det for å markere at det er Jesu egne ord vi leser, og de har vi ekstra ærbødighet overfor.

Vietnamesisk kristen vil vende tilbake til landsbyen hvor han ble mishandlet - for å gi dem evangeliet!

Nettavisen 'The Christian Post' forteller historien om en kristen vietnameser som ble brutalt angrepet for sin tro i 2016 av sin egen familie og lokale landsbybeboere. Selv om han ble banket opp og forvist fra hjemstedet sitt, har han bestemt seg for at han vil vende hjem og dele evangeliet med landsbyens beboere.

Vietnam ligger på 18 plass på den siste World Watch List til Åpne Dører. World Watch List er en oversikt over land hvor kristne utsettes for forfølgelse på grunn av sin tro. Mennesker med buddhistisk eller animistisk bakgrunn opplever hard forfølgelse fra myndighetene, familie, venner og naboer om de blir kristne.

Mannen heter Vang Atu og er bare 28 år. Han er far til to barn. Opprinnelig var han animist og tilba ulike ånder som skulle gi ham lykke, velstand, god helse og mat. I 2013 ble han en kristen. Møtet med Jesus skapte en radikal endring i livet hans. Han begynte ganske raskt å fortelle andre landsbybeboere om Jesus, og fire familier, inkludert tre medlemmer av hans egen familie, ble kristne.

Men ikke alle var like begeistret over det som skjedde.

17. april i 2016 var Vang Atu og noen av de andre som var blitt kristne samlet til et bønnemøte i huset til Atu. Når myndighetene fikk høre om dette, la de straks ned forbud om at de kunne møtes til slike bønnesamlinger. Samme dag ble Atu angrepet av fire landsbybeboere ledet an av hans bror. De hadde kommet til Atu's hjem og krevde at de øyeblikkelig avsluttet bønnemøtet, hvis ikke skulle de rive ned huset.

Plutselig slo broren Atu med en stang over armene. Slagene var så harde at Atu begynte å blø og armen brakk. Atu og de andre ble så truet på livet. Landsbybeboerne gikk samtidig til angrep på huset og ødela det.

Likevel vil Vang Atu tilbake. Ikke for å hevne seg, men for å forkynne evangeliet! Nå ber han om forbønn og ber oss om å be om at Gud åpner en dør for ham inn i landsbyen igjen.

Herrens herlige nærvær

"David visste at hans glede bare kunne bli gjenopprettet gjennom Hans herlige nærvær. (Salme 51,13), så han ropte ut fra sitt hjertes djup: 'Kast meg ikke bort fra Ditt nærvær.' (KJV). Han klarte ikke engang å forestille seg tomheten ved et liv uten Den Hellige Ånd.

Til slutt, når David hadde forvillet seg, løp han raskt tilbake og inn i nærværet og omvendte seg og nok en gang kunne han kjenne Herrens omfavnelse og den trøst det gav. 

Og som hans belønnning omfavnet Gud ham med sin herlighet og la en ny sang i hans hjerte, gav ham frelsens fryd og gav ham fred. 

Tross alt var han en mann etter Guds hjerte."

- Steve Porter. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

tirsdag, februar 13, 2018

16.000 kristne drept i Nigeria siden 2015

I følge en helt ny rapport utgitt av The International Society for Civil Liberties & the Rule of Law, har minst 16.000 kristne blitt drept i Nigeria siden 2015. Inkludert i dette tallet er de mer enn 5.800 kristne som er drept av Boko Haram og militante fra Fulani-stammen.

Rapporten er sendt til både regjeringen i Nigeria, USA's president Donald Trump og generalsekretæren i FN, Antonio Gutteres, med håp om at det nå kan internasjonal oppmerksomhet og økt press mot de ansvarlige.

Svært mange av de 16.000 drepte er ofre for islamistisk vold.

La oss huske våre hardt prøvede trossøsken i inderlig forbønn.

Oppdatering og forbønnsbehov

Er inne i noen tunge sykdomsdager. Veldig mye og intense smerter og kraftig øresus. Trapper opp Parkinsons-medisinen, men kjenner ikke store endringen ennå. Er takknemlig for alle som ber for meg og familien vår. Må innrømme at nå er dagene tøffe. Kjenner nok litt motløshet for tiden, særlig om nettene. I dag har jeg vært til halvårig kontroll hos øyenlegen. Økt veskeansamling og blødninger i høyre øye. Har fått beskjed fra NAV om at jeg nå får rullestol. Må innrømme at jeg har litt ambivalente følelser i forhold til den, men den vil gjøre meg mer mobil.

Men jeg er så glad for at jeg mitt i svakheten og skrøpeligheten fremdeles får tjene Herren. Det er det som hilder meg oppe, det er det som gir mening. Om menigheter ønsker besøk høsten 2018 eller våren 2019 hadde det vært veldig fint å få plottet det inn i kalenderen snart.

Timeplanen ser slik ut fremover. Be gjerne for disse møtene og seminarene:

Februar:
22.-25: Sammen for Hans ansikt. Nasjonal bønnekonferanse på Grimerud.
Fredag 23 skal jeg ha seminar på bønnekonferansen med tittelen: Norske bønnehus med keltiske røtter - Hvordan leve et liv i bønnens rytme.
Søndag 25 kl.11.00 Preken Toten frikirke, Raufoss
Mandag 26: Fastebetraktning Gjøvik kirke kl.21.30

Mars:
Torsdag 1: Fastebetraktning Gjøvik kirke kl.21.30
Tirsdag 6: Fastebetraktning Gjøvik kirke kl.21.30
9.-11: Baptistenes lederkonferanse
Lørdag 10: Seminar om menighetens bønneliv på Baptistenes lederkonferanse
Søndag 11: Preken i Brumunddal baptistkirke kl.11.00
Tirsdag 13: Fastebetraktning Gjøvik kirke kl.21.30
Torsdag 15: Seminar Misjonskirkens pastor- og lederkonferanse i Fevik
Lørdag 17: Seminar Arendeal baptistmenighet
Søndag 18: Preken Arendal baptistmenighet
Søndag 25: Preken Hamarkirken (Norsk Luthersk Misjonssamband) kl.11.00

Be om mot, styrke, inspirasjon og legedom. Be spesielt om at jeg kan få slippe denne forferdelige øresusen.

Et profetisk budskap for 2018 - om hellighet

Dette profetiske budskapet av Paul Cain (bildet), er helt i tråd med det jeg selv har kjent i lengre tid som et budskap for vår tid. Paul Cain fikk disse ordene av Herren 2. februar i år. Her i min oversettelse:

"Du vil komme til å se noe som vil etterlate noen av dere uten ord i dagesvis! Det kommer en gjenoppblomstring av gudfrykten - det vil skje plutselig, uventet og uanmeldt.

En ny dag kommer! Det er ikke noen reprise - dette vil være noe som ikke kan sammenlignes med noe annet. Dette vil være kjennetegnet på en stor Åndens bølge som vil skylle over jorden.

Den vil handle om hellighet og hjertets renhet - og det er bortkastet tid å fortelle folk at de må være rede. Det kommer bare - plutselig!

En vekkelse hvis kjennetegn er tårer, men også djup intimitet med Den Hellige Ånd."

mandag, februar 12, 2018

Baptister og pinsevenner går sammen og danner ny lokalmenighet

Stor glede! Og et stort takkemene! Søndag ble Storfors Frikyrkoförsamling stiftet. Bengt Sjöberg forteller at 'denne forsamlingen er blitt et åndelig hjem for mange, mange innvandrere og flyktninger som trives veldig bra i den varme, åpne og kjærlighetsfulle atmosfæren.'

Det er baptistforsamlingen og pinseforsamlingen på stedet som har slått seg sammen og grunnlagt den nye menigheten.

Storfors er et lite tettsted i Värmland i Sverige med drøyt 2.300 innbyggere. De siste årene har antallet innbyggere blitt stadig færre. Derfor er det med ekstra stor glede at to kristne forsamlinger med noenlunde likt læregrunnlag slår seg sammen for å bli en livskraftig menighet.

Billedtekst: Fra innvielseshøytiden søndag. Foto: Bengt Sjöberg. Brukt med tillatelse.

Sterke reaksjoner etter at pastor kjøpte bil til fire millioner

Det har vakt sterke reaksjoner i Pittsburg, Pennsylvania, etter at det ble kjent at William H. Curtis, som er hovedpastor i Mount Ararat Baptist Church, har kjøpt seg ny bil som koster fire millioner kroner. Bilen, en Bentley Bentayga (bildet) koster mer enn dobbelt så mye som et hus i nabolaget der pastoren bor. Og Pittsburg er kjent for å ha en stor andel som lever under fattigdomsgrensen og har mange bostedsløse.

Mount Ararat Baptist Church er en av de såkalte 'mega-kirkene' i USA med over 10.000 medlemmer. Curtis, er ikke bare pastor for menigheten, som han har grunnlagt, men han er også instruktør ved United Theological Seminary i Ohio og er medeier i et teknologi og markedsføringsfirma.

Assisterende professor ved United Theological Seminary, Samuel Cruz, reagerer i følge nettavisen The Christian Post, sterkt på de ekstravagante livet pastor Curtis lever:

"Evangeliet er gode nyheter for de fattige. Jeg kan ikke se at det å eie en bil som koster fire millioner kroner bidrar på noen som helst måte til å spre evangeliet. Dette kan ikke rettferdiggjøres på noen måte."

Cruz kaller dette for en direkte umoralsk handling.

Jeg husker David Wilkerson fortalte for mange år siden at han for første gang i sitt liv hadde kjøpt seg en ny bil. Den var ikke dyr, men David Wilkerson kjente seg uvel når han parkerte den utenfor kirken han var pastor for. Den passet ikke inn i et miljø med så mange fattige. Så David Wilkerson leverte inn igjen bilen, og kjøpte seg en bruktbil. Den nye bilen han hadde kjøpt skapte ikke troverdighet til det kall han hadde som forkynner.

Nye pinsemenigheter grunnlegges i krigsområder i det østlige Ukraina

Krig til tross - og det på femte året - grunnlegges det nye kristne forsamlinger i den østlige delen av Ukraina. Mange av dem er pinsemenigheter. Den ukrainske pinseunionen har besluttet å starte 400 nye forsamlinger i Ukraina innen 2020.

Ifølge svenske Dagen er flere svenske pinsemenigheter involvert i satsningen. Det skjer blant annet gjennom nødhjelpsarbeid. Behovene er store. 25 svenske pinsemenigheter støtter dette arbeidet økonomisk.

Situasjonen i den østlige delen av Ukraina er blitt forverret den siste tiden. Vestlige medier er ikke lenger så opptatt av den blodige konflikten. Derfor får dette pågå mer ubemerket. Ved frontlinjene - der pro-russiske separatister og den ukrainske hæren er i kamper med hverandre - skytes det daglig. Ifølge observatørorganisasjonen OSSE skytes det tre ganger så mye som for noen år siden.

Midt oppe i dette blir mennesker frelst. En stille vekkelse pågår og det grunnlegges nye forsamlinger. La oss fortsette å be for det som skjer i den østlige delen av Ukraina.

søndag, februar 11, 2018

Kilder, kildekritikk og løgn

Jeg forundres stadig over hvor lite kritiske enkelte kristne er og hvor lite de bryr seg om kildesjekk og kildekritikk. For noen år siden fløy en kristen predikant land og strand rundt og brukte Sions Vises protokoller som kilde. Han holdt seminarer om et stort komplott i endetiden, og mange gikk for å høre ham. Ingen stilte spørsmål rundt påstandene hans eller spurte om kilden. Sions Vises protokoller er som kjent som et av verdenshistoriens største falsum, skrevet for å ramme jødene. Men ingen tenkte på det. Konspirasjonstankene til denne predikanten var jo så spennende!

Nå fremmer en debattant påstanden om at grunnleggerne av Ku Klux Klan var inspirert av William Branham (bildet). Hun skriver i Dagen:

"Ku Klux Klan er et skrekkeksempel, som sies å ha blitt grunnlagt av folk som holdt seg til William Branhams lære. Branham hadde mange vinglete uttalelser og læresetninger som kunne gi næring til folk som fulgte ham og hadde ondskapsfulle hensikter. New apostolic reformation (NAR) har også sine røtter i Branhams lære."

En liten faktasjekk: Ku Klux Klan ble grunnlagt i 1865. William Branham ble født i 1909.

Jeg er ingen Branham tilhenger, men vi bør vel snakke sant om andre?

Det som forundrer meg like mye er at en førsteamanuensis ved en høgskole skriver som svar på dette: "Dette var veldig interessant og opplysende..."

Men det er ikke sant. 

Er det slik at det er ok med litt unøyaktigheter siden det rammer noen vi er uenige med? 

Nesten 100 tilfeller av hatkriminalitet mot kristne i Tyskland i 2017

Forfølgelsen av kristne har rykket oss et steg nærmere. Tysk politi er kjent med så mange som ca 100 angrep på kristne i Tyskland i 2017. De mest voldsomme angrepene skjedde blant asylsøkere på flyktningemottakene. En kristen afghansk kvinne ble knivhugget til døde utenfor en matforretning, mens hennes barn ble vitne til udåden.

Det skriver Tysklands utenrikskanal, Deutche Welle.

Ifølge en rapport fra det føderale politet i Tyskland skal 97 tilfeller av hatkriminaliet mot kristne, eller kristne instutusjoner ha funnet sted iløpet av fjoråret. Blant disse tilfellene av hatkriminalitet finner vi angrep mot kirker og kristne symboler, men også fysiske angrep mot kristne, og drap. Flere av tilfellene dreier seg om angrep på asylsøkere og flyktninger.

Det brutale drapet på den afghanske kvinnen har rystet Tyskland. Drapsmannen, som var en asylsøker fra Afghanistan, skal ha truet kvinnen på asylmottaket fordi hun hadde konvertert til den kristne tro. Han skal ha fulgt etter henne til matbutikken og drept henne utenfor butikken. Hvorvidt drapet var religiøst motivert gjenstår å se. Saken er ennå ikke behandlet i det tyske rettssystemet.

Det skal være første gangen tysk politi har laget en egen statistikk over hatkriminalitet mot kristne. Ifølge Åpne Dører, som har ført en slik statistikk en stund, ble det rapportert om 743 tilfeller av religiøst motivert hat mot kristne i tyske flyktningeboliger på åtte måneder i 2016.