onsdag, mars 01, 2006

Askeonsdag



I dag er det askeonsdag. Dagen da den 40 dager lange fasten begynner. Den kristne fastetiden har sine røtter fra den jødiske. Jødene fastet nemlig en kort periode som en forberedelse før påskemåltidet. For den tidlige kristne kirke begynte det med to fastedager, på 200-tallet ble fasten utvidet til seks dager, det vil si hele den stille uken. På 300-tallet ble den utvidet til å gjelde hele seks uker. De seks ukene i fasten brukte katekumenene til å forberede seg på dåpen påskenatt. Påskenatt var nemlig den store dåpshøytiden i Oldkirken. På askeonsdag fikk man et kors tegnet i aske på pannen, og ordene som ledsaget mottagelsen av dette korset var: "Kom ihu, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv." Praksisen med askekorset ser ut til å ha begynt i Rhinland, og det tidligste beviset er fra en liturgisk bok som er skrevet i Mainz i 960.

Dette er dagen da vi fokuserer på vårt skjulte liv i Gud. "Når du gir en gave til de fattige, skal du ikke utbasunere det, slik hyklerne gjør i synagogene og på gatene for å bli æret av mennesker. Sannelig sier jeg dere: De har alt fått sin lønn....Og din Far som ser i det skjulte skal lønne deg.." (Matt 6,2 og 4) To små ord dukker opp gjentatte ganger i denne evangelieteksten: En tô kryptô: i det skjulte. Almissen skal gis i det skjulte, vi skal be i det skjulte, i våre lønnkamre, bak stengte dører. Når vi faster skal vi gjøre det ubemerket, i det skjulte, for at menneskene ikke skal se at vi faster, men bare Faderen som er i det skjulte. En ting er hva vi foreksmpel gjør når vi er sammen med andre kristne. Alle de tingene vi kan gjøre eller si, for å imponere andre. Noe ganske annet er det livet vi lever når ingen andre ser oss, men Gud. For Ham kan vi intet skjule, for Ham kan vi ikke spille noen roller. For Ham er alt nakent og bart. Han kjenner også vårt skjulte liv.

Idag, mens jeg ser på bildet fra kirken i Iona, vil jeg be en bønn av Elisabeth av Treenigheten: "Hjelp meg å glemme meg selv helt og holdent, slik at jeg kan slå meg til ro i deg, stille og i fred, som om min sjel allerede befant seg i evigheten."

Ingen kommentarer: