torsdag, april 13, 2006

Jesu kamp i Getsemane del I



Skjærtorsdag kveld bryter Jesus opp fra Øvresalen på Sionsberget der Han har holdt måltid med sine disipler. Han går ned skråningen og ned Kedrondalen, for å komme til Getsemane hagen. Det tar Ham omtrent en halv time. Men veien synes nok mye lenger, for Jesus vet hva som vil møte Ham i denne hagen. Getsemane betyr "oljepressens hage", og i denne hagen vil Jesus bokstavelig talt oppleve å bli trådt som i en oljepresse. Jesus har forsøkt å forberede sine disipler på det som nå skal skje, men de har ikke villet høre noe om lidelse. Tanken på lidelse var for dem uutholdelig. Selv om de med sine ører hørte det Jesus sa, om at kors og lidelse ventet Ham, og dermed også for dem, lukket de likevel sine hjerter for dette. Dette var også en del av Jesu lidelse. Hvor tungt må det ikke ha vært for Ham, at selv Hans nærmeste følgesvenner, ikke ville stå sammen med Ham i denne ytterst vanskelige tiden, og dele Hans kår. Hos disiplene var det ingen respons å finne. Disiplene forsto Ham ikke, og kunne ikke av kjærlighet bære lidelsen sammen med Ham. Alene og forlatt av sine aller nærmeste måtte Jesus begynne på sin tunge lidelsesvei. Nettopp dette taler sterkt til meg denne påsken. Jesus står alene. Gjør Han det i dag også, med all den spott Han utsettes for daglig, eller deler vi Hans lidelser idag? Peter og de andre disiplene er selvsikre: "Da sier Jesus til dem: I denne natt kommer dere alle til å ta anstøt av meg, for det står skrevet: Jeg vil slå hyrden, og hjordens får skal bli spredt. Men etter at jeg har oppstått, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea. Men Peter svarte og sa til Ham: Om så alle tar anstøt av deg, skal jeg aldri ta anstøt! Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Peter sier til ham: Om jeg så måtte dø med deg, skal jeg så visst ikke fornekte deg. På samme måte talte alle disiplene." (Matt 26,31-35) Før Han går inn i Getsemane forsøker Han nok en gang å fortelle dem hva som nå forestår, men de vil fortsatt ikke ta det til seg. "Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort for å be." (v 36)

I motsetning til disiplenes selvsikkerhet, var Jesus fylt av sterk angst. ".. og sorg og angst kom over Ham." (v.37) I Bibelselskapets nye oversettelse står det at "han ble grepet av sorg og gru.." "Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden". (v.38) Angsten var også en del av Jesu lidelse. Det er ikke ofte vi hører dette forkynt i dag, men Jesus er prøvd i alt, også prøvd i angstens gru.

Disiplene nektet å ta inn over seg, ja de fortrengte muligheten av at Jesu gjerning snart kunne ligge i ruiner og Ham selv stå maktesløs foran menneskemassene, ja bli tatt til fange og dømt som en forbryter. Det stemte ikke med deres oppfatning av Riket som skulle komme, og deres posisjon i dette riket. Tenk dere: Snart vil Guds Sønn, Han som eier all makt i himmel og på jord, Ham hvis alle ting en dag skal underlegges, snart vil Han bli bundet og stå maktesløs foran folket. Så mye fornedret Han seg, ja Han ble lydig, like inntil døden. "En dåp må jeg døpes med. Hvor nedtynget jeg er til den er fullført!", sier Jesus i Luk 12,50. Jesus går igjennom en lidelsens dåp, og ordet dåp betyr jo at man dukkes helt under, så lidelsens dåp i denne sammenheng betyr at Jesus helt omsluttes av den. Allerede her i dette verset, ser vi at Jesus begynner å overgi sin vilje til Faderens vilje. Også vi trenger å si i vår nød: "Men Far jeg forstår Deg ikke, men jeg stoler på Deg." Da skal vi, som Mor Basilea har sagt, "bli hjulpet".

Nå oppstår det en dyp kløft mellom Jesus og Hans disipler. "Bli her og våk med meg", (v.38) er Hans oppfordring til dem. Som det er til oss i denne dag. Våke med Jesus. Ta del i Hans lidelser. Paulus snakker om dette i Fil 3,10: som å få del i Kristi lidelser. I en annen oversettelse snakkes det om å ha samfunn med Kristi lidelser. Men Jesus blir alene om dette i Getsemane.

(fortsettes)

Ingen kommentarer: