lørdag, april 29, 2006

Å leve i bønn



Å leve i bønn handler om å ha en kjærlighetsrelasjon til Gud. Teresa av Avila sa det slik: ”Å be er å omgås i vennskap og tale ofte og lenge i ensomhet med den som vi vet elsker oss.”

Nok en gang holder jeg på å lese ”Åndelige homilier” av Makarios. Få tekster har spilt en så stor rolle i den kristne mystikkens historie. Alle, fra Gregorios av Nyssa og Simeon den nye teologen til Arndt og Wesley, fra middelalderens fransiskanere til russiske staretser, fra senantikkens syriske munker til vår tids åndelige søkere og pilegrimer – alle har de drukket fra denne friske kilde. Metodisten, John Wesley, skrev i sin dagbok i 1736: ”Jeg leste Makarios og sang.” Makarios, som betyr ”den salige”, er i tradisjonen identifisert med en av ørkenfedrene, Makarios den store, en av de radikale åndelige veilederne som preget det monastiske livets nærmest eksplosive fremvekst på 300-tallet. I sine homilier skriver han også om bønn, og sier blant annet dette, og jeg siterer her fra den svenske oversettelsen: ”Någon kommer in och böjer knä. Hjartat fylls av gudomlig kraft, och sjelen gläds med Herren så som bruden med brudgummen, som profeten Jesaja säger: som en brudgum fröydar sig över sin brud, så skall din Gud fröjda sig över dig. (Jes 62,5) Han är kanske upptagen hela dagen men ägnar en timme åt bön. Den indre människan försjunker helt i bön och i den kommande världens omätliga djup under stor ljuvhet. Hans sinne blir helt uppryckt i höjden och blir främmande för det som är här. Alla jordiska tankar glöms och tankarna dras uppåt och fägslas av det gudomliga i himlen. Där finns oändliga och outsägbara ting, så underbara att de inte kan utsägas av den mänsklig mun. (2.Kor 12,4) Den stunden önskar han: Tänk om min själ kunde gå bort tilsammans med min bön!”

Jeg tenker på Hanna. Det står om henne: ”Slik bad hun lenge for Herrens åsyn, og Eli la merke til munnen hennes. For det var i sitt hjerte Hanna bad.” (1.Sam 1,12-13) Hanna utøste sitt hjerte innfor Herrens ansikt, og Herren lyttet. Slik Han også vil med deg og meg. Den Hellige Ånd drar oss inn i denne kjærlighetsrelasjonen, Han drar oss med milde bånd, med kjærlighetens rep. Kaller,lokker og drar oss inn i det dype vennskapets fellesskap, og Han vil i følge Jesu eget løfte meddele oss det Han hører Jesus si, og gi oss innsikt i de kommende ting, og veilede oss til den hele og fulle sannhet. (Joh 16,13)

Om litt skal jeg igjen få ta i bruk bønnekoia mi innpå åsen. Snøen begynner å slippe taket, og om en uke eller to er det kanskje mulig å ta seg inn dit igjen. Det lengter jeg etter. Da skal jeg igjen lukke min dør, og tale til min Far, som ser til oss, i det skjulte. Bildet på denne siden er ikke av koia mi, men jeg håper å kunne bygge en lignende en dag.

1 kommentar:

oddelv sa...

Hallesby skriver i sin bok: "Fra bønnens verden" : "Å be er å slippe Jesus inn."
La oss gøre det !
Jeg siterer fra en sangstrofe (etter hukommelsen): "Når du ber , vil du da også be for meg ?"
La oss be for hverandre,alle vi som tror på bønn. Ap.gj. "De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene."
Det er makt i de foldede hender.
God og velsignet helg !
Odd