onsdag, mai 31, 2006

Resultatene av bønne-Hydes bønneinnsats



Mandag skrev jeg om bønneapostelen John Hyde. I biografien som pastor Sven Nilsson skrev om bønnepioneren Kjell Sjöberg, finnes det en veldig interessant refleksjon om bønne-Hydes bønnearbeid i India og Pakistan. Sammen med sin far Tage Sjöberg og broren, Stanley drev Kjell misjonsarbeid i Pakistan og grunnla mange menigheter der. Jeg siterer fra boken: "Under tiden i Pakistan gjorde Kjell en iaktagelse, som han senere refererte til som en motivasjon for den form for profetisk forbønnstjeneste, som han skulle hengi seg til de siste årene av hans liv. Når han reiste mellom ulike steder kom han nemlig til å legge merke til, at mottageligheten hos befolkningen varierte fra plass til plass. Det fantes steder, der det nesten var umulig å samle muslimer og der man til og med kunne regne med å bli kastet ut av byen. På et annet sted kunne muslimene konkurrere om å få by misjonæren hjem for en samtale. Det som kastet nytt lys av forståelse over dette fenomenet, var en biografi om John Hyde - kjent under navnet "Bønne-Hyde". I denne biografien fantes det et detaljert kart over de områdene der John Hyde hadde vært og utført sin bønnetjeneste. Kjell begynte å se et mønster i sine egne iaktagelser av stengte og åpne plasser. De områdene som han opplevde som åpne var akkurat de stedene som John Hyde hadde besøkt nesten hundre år tidligere. Denne oppdagelsen skulle senere modne til en betydningsfull innsikt om realiteten av det kan kaller "åndelig geografi" eller "spiritual mapping" - begreper som ble etablert innen den internasjonale forbønnsbevegelsen, hvor Kjell Sjöberg senere kom til å gjøre en betydningsfull innsats." (Sven Nilsson: Steget före. Berättelsen om Kjell Sjöberg. Livets Ords Förlag, side 13)

I Norge har vi en parallell til dette i den bønneinnsatsen Hans Nielsen Hauge utførte. Selv idag høster vi resultatene av denne, idet det er lettere å preke Guds ord med resultater i de områdene hvor Hauge vandret, enn der hvor han ikke var. Det er samtidig en inspirasjon for oss andre til å legge ut på bønnevandringer selv!

Har du interesse av å lese boken om Kjell Sjöberg kan du bestille den via:

http://www.livetsord.se

4 kommentarer:

oddelv sa...

Hei Bjørn Olav !
Interessant ! Dette viser hvor viktig det er å be. Ingen bønn bedt av et oppriktig hjerte går upåaktet hen, la oss be om at Bønnens Ånd utgydes i rikelig mål. Be om at Guds Kraft må få komme i virksomhet. Det er sterke krefter som må nedkjempes.
Jeg har et eksempel som illusterer for meg hvor stor Gud må være: En kamerat av meg har kjøpt em såkalt GPS, altså et navigasjonsinstrument som kan brukes f.eks. i bilen til å finne fram til adresser. Han demonstrerte denne for meg. Jeg ble mildest talt imponert,den "visste"på "centimeteren" hvor vi befant oss. Du skjønner sikkert sammenhengen: Når dødelige mennesker kan greie dette, da styrker det vissheten om at Gud ser oss, hører oss og er interessert i oss.Han HUSKER hva vi har bedt om, ALLTID ! Takk og pris, så stor HAN er !
Odd

Bjørn Olav sa...

Ja, Odd:Bønn er spennende! Å vandre i Den Høyestes Råd, og få seg pålagt bønneoppdrag av Den Hellige Ånd, utvider virkelig perspektivet for hva bønn er. Historiens utvikling tilhører ikke politikerne. Historiens utvikling tilhører forbederne. Selv synes jeg det er veldig spennende å se hvordan bønn har vært med på å forandre historiens gang. Har studert en del av det som skjedde i forbindelse med Jernteppets fall og den bønneaktiviteten som pågikk da, og det er veldig inspirerende å se hva konkret og målrettet bønn førte til i den sammenhengen. Kommer til å skrive om det på bloggen senere.

Are Karlsen sa...

Spennende perspektiver. Føler det du skriver her kommer til å få betydning for vår husmenighet. Den består av meg, min kone og tre narkomane, hvorav en i fengsel, en på kjøret og en som lever det nye livet. Vi fokuserer på disse tre, men akkurat nå mest på henne som har begynt å leve det nye livet. Tror ytterligere bevissthet om bønn kan være en nøkkel for framtiden.

Bjørn Olav sa...

Så hyggelig å høre at du liker bloggen min, Are! Spennende også å høre om husmenigheten din. Vi er vel begge barn av Jesusvekkelsen, tror jeg. Mine 10 beste år, menighetsmessig, hadde jeg i et husfellesskap i hjembyen min. Vi levde radikalt i et boområde, hvor jeg fortsatt bor, hvor vi delte våre materielle goder, kom sammen til brødsbrytelse og bønn, fikk undervisning, dro på turer og ferier sammen - i det hele tatt opplevde vi det bibelske begrepet Koinonia. For noen uker siden kom jeg over noe lignende på New Zealand, hvor en messiansk jøde har ledet et slikt fellesskap siden 70-tallet. For å være ærlig lengter jeg veldig tilbake til dette, fordi jeg tror det er et sant uttrykk for den bibelske menigheten slik vi finner den i Apostlenes gjerninger. Måtte Gud rikelig velsigne deg, og del gjerne med oss av dine erfarintger!