Hva er det som er så galt med De 10 bud? I dag forsøker enkelte forkynnere å konstruere en loviskhet i Guds forsamling i dette land, som jeg ikke kjenner igjen. Vel finnes det eksempler på menneskeskapte regler og påbud, men jeg tror det var mer av dette før, enn det er idag. Det er vel få kristne som mener at De 10 bud er en frelsesvei, men de er sannelig gode kjøreregler som vår tid desperat trenger. Vårt problem er heller mangel på Gudsfrykt enn noe annet. Og vi trenger å minne hverandre på disse ordene som Gud gav sin tjener Moses:
"Du skal ikke ha andre guder foruten meg. Du skal ikke gjøre deg noe utskråret bilde eller noen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke tjene dem. For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerninger på barn inntil tredje og fjerde ledd, på dem som hater meg, og som viser miskunn i tusen ledd mot dem som elsker meg og holder mine bud. Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn. Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, verken din trell eller din trellkvinne, eller ditt fe eller den fremmede som er hos deg innenfor dine porter. For på seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den sjuende dagen. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den. Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det landet Herren din Gud gir deg. Du skal ikke slå ihjel. Du skal ikke drive hor. Du skal ikke stjele. Du skal ikke si falskt vitnesbyrd mot din neste. Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes hustru, hans tjener eller tjenestekvinne, hans okse eller esel eller noe annet som hører din neste til." (2.Mos 20,3-17)
Det ble mindre problemer både for oss selv, vår neste og vårt land om vi hadde De 10 bud som standard for våre liv. Men ingen av dem frelser oss, det gjør bare troen på Jesus Kristus.
9 kommentarer:
Jesus kom ikke for å oppheve(budene), men for å oppfylle.(Matt.5,17)
Til de som forkynner at de 10 bud ikke gjelder,vil jeg gjerne spørre: Hvilket av dem har vi lov å bryte ?
Et veldig godt spørsmål, Odd som det dessverre er betimelig å stille i en del kristne sammenhenger idag. Jesus sier noe veldig interessant i Matt 5,18-19. Vers 18 siterer vi ofte, men vi bør også legge merke til vers 19: "For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller den minste tøddel av loven forgå, før det har skjedd alt sammen. DEN SOM BRYTER ET ENESTE AV DISSE MINSTE BUD, OG LÆRER MENNESKENE DETTE, HAN SKAL KALLES DEN MINSTE I HIMLENES RIKE. MEN DEN SOM HOLDER DEM OG LÆRER ANDRE DEM, HAN SKAL KALLES STOR I HIMLENES RIKE." Tror jeg tar med neste vers også: "For jeg sier dere: Hvis ikke deres rettferdighet overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himlenes rike."
Jeg bruker jo å holde meg langt unna det som foregår her, men siden bloggens redaktør i en annen sammenheng mener det taler til godtfolks diskvalifiserende disfavør at de kan finne på å snakke vennlig om meg og mitt, blir jeg nesten nødt til å sende en hilsen.
Jeg registrerer altså at Hansen ikke kan finne noe som helst galt med de ti bud. Fint og flott, men jeg lurer på hvordan han kan forsvare at han selv systematisk bryter det andre av dem, nemlig bildeforbudet. Denne bloggen flyter over av kristen-kitsch og ikoner i en salig blanding.
Altså: Ikke at jeg har noe imot det - selvsagt ikke - men så kaller jeg meg ikke "bibeltro" heller. Som du vet.
For å svare på ditt spørsmål,Ivar vil jeg trekke frem argumentasjonen som Johannes av Damaskus, en av Østkirkens fremste teologer, fremmet i diskusjonen rundt de såkalte billedstormerne.
Billedstormernes viktigste argument mot ikonene var det gammeltestamentlige billedforbudet, og de hevdet at ikonene var på grensen av avgudsdyrking. Det var selvsagt en alvorlig innvending som det var all grunn til å svare skikkelig på. Og det gjorde Johannes konsekvent. Hans viktigste tanker var at når Gud gav dette billedforbudet i Det gamle testamente, så hadde det med selve forståelsen av Guds vesen å gjøre. Gud er usynlig og dermed ubeskrivelig. Han er fullkommen, majestetisk – og alle forsøk på å gi Ham synlig form må derfor nødvendigvis føre til en reduksjon av Hans vesen.
Johannes av Damaskus sa at det var rett at man ikke skulle lage noe bilde av Gud, for Gud er absolutt hinsides skaperverket og står utenfor det – Han er transcendent. Men det som skjedde ved Jesu komme da Gud ble menneske, det vi kaller inkarnasjonen, er et viktig vendepunkt og det store mysteriet i den kristne tro. Det sier oss at Gud frivillig lot seg avgrense i tid og rom, den usynlige ble synlig – Gud fikk et ansikt i Kristus. Johannes henviste her til apostelen Johannes som skrev: "Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med våre øyne, det vi så på og våre hender tok på, om det bærer vi bud, om livets ord" (1 Joh 1, 1). Han hevdet derfor at ikonene hadde en sakramental karakter, de var et synlig uttrykk for Guds nærvær.
Dessuten, når man leser teksten fra 2.Mos 20, så vil man også se at billedforbudet hadde med tilbedelse av disse bildene å gjøre. Det er avgudsdyrkelse, noe også Israel gjorde seg skyldig i, en rekke ganger.
Bildene jeg benytter er benyttet i den hensikt å illustrere en tekst.
Jovisst illustrerer vi. Vi lever i en visuell kultur og kan knapt forestille oss en tilværelse uten avbildning.
Men bibelsk er det altså ikke. Går du til teksten, ser du at forbudet ikke er begrenset til bilder av Gud, men til bilder av alt som Gud har skapt ("...noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden").
Og det gjelder enten bildene blir tilbedt eller ikke.
Bildeforbudet ble opprettholdt som absolutt og konsekvent i jødedommen helt til tempelet falt, omtrent.
Så kan du selvsagt vise til gode grunner i den kristne tradisjonen for å sette det til side, for all del. Men det finnes andre eksempler i tradisjonen for å blankpussse forbudet. Et nærliggende eksempel er kalvinismen.
Når jeg pirker borti dette, er det for å demonstrere hvordan det bibelske og det tradisjonelle flyter sammen hos deg. Du utgir noe for å være bibelsk, mens det i virkeligheten er tradisjon, eller bunner i en tradisjonell hermeneutikk.
Så jeg spør: Hvis det er Bibelen man mener er Guds inspirerte, autoritative, hellige, uforanderlige og evig gyldige ord, hvordan kan du da se bort fra bildeforbudet - som faktisk er nedfelt i intet mindre enn de ti bud. Det holder ikke å vise til at tidlig kristendom hadde behov for å bortforklare bildeforudet under henvisning til en bestemt kristologi. Ikke hvis det skal gå i hop med bibelsynet ditt.
Svaret på ditt spørsmål har jeg allerede gitt. Les kommentaren fra Johannes av Damaskus en gang til, så vil du se det. Svaret ligger i inkarnasjonens mysterium.
Dette tror jeg er andre gang i løpet av to dager at du ber folk lese det du har skrevet en gang til, slik at de bedre skal forstå. Det er en arrogant hersketeknikk og intet annet. Et tidligere innlegg kommenterer altså ikke et senere motinnlegg, det er rett og slett umulig selv for deg.
Faktum er at du ikke har besvart en eneste innvending eller kommentert et eneste argument.
For eksempel har du ikke kommentert at bildeforbudet ikke er begrenset til avbildninger av Gud selv.
Jeg mistenker du unnlater å svare fordi du ikke fikser å innse at du selv går på kompromiss med Bibelen i sak etter sak. Det eneste du er tro mot, er tradisjonen - og jo mer reaksjonært og patriarkalsk den framstår, jo bedre.
Det ville være litt for ukomfortabelt, ville det ikke, å legge til grunn en bokstavelig forståelse av forbudet mot å avbilde alt på jorden?
Derfor blir det riktig ubehagelig lesning når du formaner allmennheten mot å inngå kompromisser mens du selv er full av dem. Kanskje uten å se det selv, hvem vet?
Leverer for øvrig Johannes av Damaskus bibelske argumenter? Er hans synspunkter en del av kanon, slik at han passer inn i oppskriften om å la skrift tolke skrift? Hvis ikke, hvor ellers I BIBELEN finner du at bildeforbudet er opphevet?
Ivar
PS: Kompromisser er ikke bare uunngåelig. Det er helt nødvendig og faktisk en forbilledlig vei - også for kristne.
Jeg har besvart ditt spørsmål allerde en gang, utdypet svaret med en setning i neste innlegg, og akter ikke å gå inn i noen debatt videre med deg. Svaret burde være fyldestgjørende for å avklare hva jeg mener med billedforbudet i GT, og bruken av ikoner. Nøkkelordet er som alt skrevet: inkarnasjonen. Din måte å drive debatt på, med sterkt ladede personkarakteristikker og utskjelling,er av en slik karakter at jeg ikke ønsker å ta del i den. Det tror jeg bloggens lesere har forståelse for. Flere av oss har vært utsatt for den i ulike fora, og har faktisk fått nok.
Jeg tror mange av bloggens lesere ser at du vrir deg unna.
ivar
Legg inn en kommentar