fredag, august 25, 2006

I ferd med å bli en disippel

I går skrev jeg om den ortodokse munken, med helbredelsens nådegave, som henledet oppmerksomheten bort fra seg selv, slik at Jesus kunne få all ære. Jeg kom til å tenke på noe, som den hellige Ignatius av Antiokia, skriver i sitt brev til forsamlingen i Efesos. Omkring år 70, bare noen få år etter at apostelen Paulus lider matyrdøden, får kirken i Antiokia en ny biskop. Det er Ignatius. Ignatius blir en av de viktigste skikkelsene i den gruppen som kalles "de apostoliske fedre" - det som var urkirkens mest betydningsfulle åndelige veiledere, og forfattere i generasjonen etter apostlene. Disse "apostoliske fedre" hadde selv vært disipler av apostlene eller deres fortrolige, og stod dermed i umiddelbar forbindelse med det urkristne miljøet. Ignatius blir biskop for kirken i Antiokia, og en teolog med tyngde. Han etterlater seg den eldste samling av kristne brev, utenfor Det nye testamente, deriblant brevet til kirken i Efesos. Til denne forsamlingen skriver Ignatius: "Jeg gir dere ikke befalinger som om jeg var en betydningsfull person. For om jeg bærer lenker i Hans navn, er jeg ennå ikke fullkommen i Jesus Kristus. Først nå er jeg i ferd med å bli en disippel, og jeg taler til dere som mine medlærlinger."

Det var denne setningen: "først nå er jeg i ferd med å bli en disippel", som griper meg så sterkt. Dette skriver altså biskopen for en av de mest toneangivende forsamlingene i urkristne tiden. Det viser en dyp selvinnsikt, og en sann ydmykhet, som vi alle har noe å lære av. Den forteller også noe om helliggjørelsens prosess i våre liv. Vi er i ferd med å bli det vi allerede er i Kristus. Men vi har en vei å gå. Biskop Ignatius går foran med et godt eksempel.

Søndag taler jeg i Misjonskirken på Majorstua, over temaet: "Å leve i bønn." Gudstjenesten begynner kl.11.00. Det blir salg av mine to bøker. Søndag 3. september taler jeg på en menighetstur for Filadelfia Kolbotn, og fra 5.-11. september befinner jeg meg på Færøyene, for å undervise på et seminar om bønn der. Jeg er glad for forbønn for disse møtene og seminarene. Be spesielt for min utfordrende helse. Slik det ser ut idag er det liten mulighet for at jeg kan klare reisen til Færøyene, men be. Alt er i Herrens hender.

Ingen kommentarer: