fredag, februar 16, 2007

Den nye monastiske bevegelsen


Det har vært en del fokus på den nye husmenighetsbevegelsen i USA og Europa i det siste. Lite eller ingenting er skrevet her i Norge, om den nye monastiske bevegelsen som nå sprer seg de samme stedene. Den nye monastiske bevegelsen er kjennetegnet av mennesker som søker å leve ut et nytestamentlig menighetsliv i små kommuniteter, hvor man ber tidebønner, praktiserer et liv i kontemplasjon, og har sterk fokus på fred, rettferdighet og arbeid blant fattige. Inspirasjonen hentes fra den første menighet, kirke- og ørkenfedre, og fra både katolsk, ortodoks og anabaptistisk tradisjon! Ikke minst legges det sterk vekt på den anabaptistiske tradisjonen i disse sammenhengene, og mye av det teologiske grunnlaget er hentet herfra. Jeg legger ikke skjul på at dette begeistrer meg veldig!! Den amerikanske delen av denne bevegelsen startet som et resultat av en bok skrevet av den anabaptistiske teologen Jonathan Wilson. Wilson skrev boken Living Faithfully in a fragmented world. (1998) Boken kom som en respons på moralfilosofen Alasdair MacIntyre's sterke kritikk av det moderne samfunnet, hvor han etterlyser lokale fellesskap hvor sivilisasjon, moral og intelektuelt liv kan overleve, i den nye mørke tidsalder, som nå er over oss. MacIntyre etterlyser sågar en ny Benedikt, og med det henviser han til Benedikt av Nurcia, benediktinerordenens grunnlegger, hvis klosterregel Regula Sancti Benedicti, fra 500-tallet, er en av de viktigste kilder for å forstå vår vesterlandske kultur. Johanthan Wilsons datter er en av grunnleggerne av en slik kommunitet som MacIntyre etterlyser, The Rutba Community House i Durham i North Carlolina. Navnet på denne nye kommuniteten kommer fra Irak. En gruppe med kristne fredsaktivister dro til Irak ved Irak-krigens begynnelse. I denne gruppen deltok både Jonathan og hans kone Leah. De var trent i forsoningsarbeid og ikkevoldelige konfliktløsninger. En av gruppens medlemmer ble alvorlig skadet i en bilulykke, og tatt med til det nærmeste sykehuset, som lå i byen Rutba. En irakisk lege behandlet den skadde amerikaneren gratis, men spurte gruppen med fredsaktivister, om de kunne love å fortelle andre det som hadde hendt dem i Rutba. Mens deres amerikanske medborgere bombet Irak, tilbød denne irakeren legedom og fred. Da ektepartet Wilson kom tilbake til USA startet de kommuniteten i Durham. De kjøpe et gammelt skrøpelig hus i et av de fattigste og farligste strøkene av byen. Her ville de leve ut visjonen og drømmen om nytestamentlig menighetsliv. Selv beskriver de The Rutba Community House som et sted for gjestfrihet, fredsarbeid og disippelskap. De som bor i det gamle huset deler felles måltider og felles bønnetider. På veggen henger det bilder av baptisten Martin Luther King jr og av Dorothy Day, en av grunnleggerne av det katolske bevegelsen Catholic Workers Movement. I dag finnes det flere slike kommuniteter mange steder i USA. Gjennom bloggen min vil du få stifte bekjentskap med dem i dagene fremover. Vi skal se på likheter og forskjeller mellom husmenighetsbevegelsen og den nye monastiske bevegelsen. Selv kjenner jeg en dyp slektskap med den nye monastiske bevegelsen. Vårt arbeid Poustinia er en del av den her i Norge. Bildet viser noen av medlemmene av The Rutba Community House, utenfor huset til kommuniten i Durham.

5 kommentarer:

Anonym sa...

Hei!
Kan du fortelle litt om hva Poustina gjør? Er det en norsk bevegelse eller finnes den andre steder, isåfall i hvilke land? Hvor mange mennesker er med her i Norge?

Bjørn Olav sa...

Poustinia er et økumenisk fellesskap for mennesker som ønsker å leve i bønn og kontemplasjon. Vi gir veiledning til et personlig tilrettelagt bønneliv. De som er knyttet til Poustinia bor på ulike steder i landet, har ulike jobber og har ulik bakgrunn. Det er for å hjelpe dem i deres hverdagsliv til å komme i gang med regelmessig bønneliv at Poustinia er grunnlagt. Arbeidet er i sin spede begynnelse. Vi har god kontakt med lignende tjenester i andre land, blant annet den nye monastiske bevegelsen. For tiden arbeider vi med å etablere en kommunitet her på Gjøvik, ut fra de samme retningslinjene, som du vil finne beskrevet i den nye Benedikts regel som nå publiseres på bloggen min. Denne kommuniteten vil ikke være en del av Poustinia, da vi ønsker å holde dette arbeidet adskilt fra kommuniteten. Mens Poustinia er økumenisk, vil kommuniteten stå i en bestemt læremessig tradisjon. I den nye monastiske bevegelsen finnes både økumeniske kommuniteter, og kommuniteter knyttet til ulike kirkesamfunn eller friere grupper med et bestemt læremessig syn.

Anonym sa...

Jeg liker ordet "kommunitet". Husmenighet har jeg aldri likt - og når forstår jeg klarere hvor jeg ikke har likt det.

Forøvrig
En av mine forbilleder har vært Japaneren Toyohiko Kagawa.

http://www.amazon.co.uk/Living-Christs-Upper-Spiritual-Classics/dp/083580836X/sr=1-8/qid=1171717701/ref=sr_1_8/026-4551829-4876441?ie=UTF8&s=books

Living Out Christ's Love (Upper Room Spiritual Classics Series 2) by Toyohiko Kagawa, Kagawa, and Timothy Jones - Dec 1998)

Baptistene utga noen av hans bøker for en del tiår siden.

Jeg har også vært inspirert av E. Stanley Jones med sine Ashrams.

Hjertelig hilsen Tore

Bjørn Olav sa...

Jeg var så heldig å arve bøkene til Kagawa etter en kristen lege fra Gjøvik, som døde for noen år siden. Synd at slikt ikke utgis i dag! De anbefales på det varmeste til bloggens lesere, så vel som med Stanley Jones sine bøker. Et bibliotek kan sikkert skaffe dem. Prøv også Pilgrimen Antikvariat, som har massevis av gode gamle klassikere på lager til latterlig lave priser. De sender over hele landet. Du finner dem her:
www.pilgrimen.no Telefon 63961210

Anonym sa...

To bøker av E. Stanley Jones kan jeg spesielt anbefale. Begge skrev han etter han var blitt 80 år. Den siste "The Divine Yes" skrev han ikke selv - han var lam og kunne endog vanskelig snakke, men han dikterte den til sin sekretær.

Søk etter på Amazon.com etter:
The Unshakable Kingdom and the Unchanging Person