søndag, mars 04, 2007

Lesning i fastetiden: Utsyn og mørke


"Redsel kom over ham - et stort mørke." (1.Mos 15,12) Når Gud gir en av sine hellige et syn, setter Han ham likesom under skyggen av sin hånd; da skal den hellige være stille og lytte. Der er et slags mørke som kommer av overskudd av lys, der er det tid til å lytte. I 1.Mosebok 16 finner vi et eksempel på hvorledes vi skal lytte til et godt råd når det er mørkt, istedenfor å vente på at Gud skal sende lyset. Når Gud gir oss et syn, og det så blir mørkt, skal du vente. Gud vil føye deg inn i samklang med synet som Han gav deg, hvis du vil vente til Hans tid kommer. Prøv aldri å hjelpe Gud til å fullføre sitt ord. Abraham levde 13 år i taushet; i de årene ble all selvsikkerhet brutt, det var ikke noen mulighet tilbake for å stole på at den naturlige fornuft skulle føre fram. Disse taushetens år var en tid ikke i misnøye, men i lydighet. Stram deg ikke selv opp til glede og freidighet, men stol på Gud. Har jeg noen tillit til kjødet? Eller er jeg ferdig med all tillit til meg selv, til Guds menn og kvinner, til bøker og bønner og ekstaser? Er min tillit bygd på Gud selv og ikke på Hans velsignelser? "Jeg er Gud, den allmektige." (1.Mos 17,1) El-Shaddai, den faderlige og moderlige Gud. Det eneste som vi alle blir lært opp til, er til å vite at Gud er virkelig. Så snart Gud blir en virkelighet for oss, blir andre mennesker til skygger. Ingenting som andre hellige gjør eller sier kan forstyrre ham som er bygd opp på Gud.
Oswald Chambers i andaktsboken: Alt for Ham. Bildet er fra Athos i Hellas.

1 kommentar:

Anonym sa...

Wow! Dette likte jeg!