tirsdag, april 10, 2007

Det Kirken står eller faller med


I den alvorlige tiden vi lever i, hvor vi ser ut til å oppleve selve finaleetappen før Jesus kommer igjen, blir ordene fra Judas 3 viktigere og viktigere for meg: "Men nå ser jeg meg tvunget til å sende noen formanende ord om å kjempe for den tro som de hellige èn gang for alle har fått overlevert." Overalt ser en oppløsningstendensene, frafallet fra troen. Det være seg både i Den norske kirke, og i flere av frikirkene. Hvilken tro er det så vi har fått overlevert, en gang for alle? Det er den tro som apostlene hadde, og som ble gitt dem av den Herre Jesus selv. Mens jeg i dag ventet på å komme inn til undersøkelser på nukleærmedisinsk avdeling på sykehuset hvor jeg bor, leste jeg noe som står i den fjerde artikkel i Den augsburgske bekjennelse: "de (menneskene) blir rettferdiggjort uten vederlag for Kristi skyld ved troen når de tror at de blir tatt til nåde, og at syndene blir forlatt for Kristi skyld, han som ved sin død har gjort fyldest for våre synder. Denne tro tilregner Gud som rettferdighet for seg." Dette samsvarer jo helt med den overleverte tro fra apostlene. Martin Luther sa om den fjerde artikkel i Den augsburgske bekjennelsen at han betraktet den som en så fullstendig gjengivelse av det sentrale innhold i Bibelen, at dette er den artikkel "kirken står og faller med." Det vil si at så lenge kirken holder fast på den, så er den kirke, men forkaster kirken denne artikkel, så opphører den å være kirke. Jeg siterte biskop Kyrill av Jerusalem på bloggen i går. Når biskop Kyrill skrev sin katekese, kunne kristendommen se tilbake på drøyt 300-års historie. Vi kan se tilbake på 2000 års historie. Dette er enda en side av Kirkens katolsk vesen. Hun favner seklene og omfavner alle tider. Nettopp dette bidrar på en særskilt måte til Kirkens katolske rikdom. Det har vært ført en debatt tidligere på bloggen min om Skriften og tradisjonen. Vi må ikke glemme at i mange tilfeller blir nettopp tradisjonen avgjørende for vår tolkning av Den Hellige Skrift. Selve Det nye testamentes bøker og skrifter vitner selv om at de er skrevet for kristne, som altså allerede har fått en grunnleggende undervisning. Vi ser dette blant annet av Luk 1,3-4: "Nå har også jeg bestmt meg for å gå¨nøye igjennom alt fra begynnelsen av og skrive det ned for deg i sammenheng, ærede Teofilos, så du kan vite at det er pålitelig, det som du har fått opplæring i." For de som fikk lese disse skriftene var det velkjent stoff. De hadde helt andre forutsetninger for å forstå Bibelen. I urkirken reflekterte man ikke over hva kirke og nådemiddel betyr, de levde i Kirken og levde av nådemidlene. Hele dette levende og rike kirkeliv gikk naturligvis i arv. Det ble undervist i apostlenes lære med samme ord og begreper, som de selv hadde fått lært seg, man feiret nattverden og døpte, men ble innviet til tjenestegaver og embeder og man tjente i Kirken. I vår tid pulveriseres både troens innhold og rammer. Derfor er det viktig at vi våger å vende tilbake til troens røtter, og slår skikkelig rot. Det er tid for å kjempe for Kirkens overleverte tro. Det kan komme til å koste alt.

1 kommentar:

Anonym sa...

Til dette er det bare å si et JA og AMEN!