søndag, mai 27, 2007

Pinse i frafallets tid, del II


Det er Den Hellige Ånd som overbeviser om synd. (Joh 16,8) Det er Han som bringer fram i lyset de uoppgjorte synder. Vi ser det veldig godt i tilfellet med Ananias og Safira. Den Hellige Ånds komme over forsamlingen i Jerusalem førte til en renselse. Dessuten er det slik at lysets Ånd, som er et annet navn på Den Hellige Ånd, levendegjør og forklarer Jesus og Hans forløsende kjærlighet. Når Den Hellige Ånd er i virksomhet for å forkynne Jesus for oss, skjer det gjerne gjennom et kall til bot, anger og sinnsforandring. Derfor kunne Peter, fylt av Den Hellige Ånd, ikke noe annet enn offentlig og direkte uten noen innpakning av noe slag, nevne synden ved navn: ”etter at Han var blitt overgitt etter Guds fastsatte rådsslutning og forutviten, tok dere Ham ved lovløse hender, korsfestet og drepte Ham..” (Apgj 2,23) Og videre: ”La derfor hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort Denne Jesus som dere korsfestet, både til Herre og til Kristus.” (v.36) Dermed har Peter klart og tydelig sagt til sine landsmenn: Dere er alle skyldige, selv om dere ikke personlig var med og ropte: Korsfest Ham!

De første kristne unnskyldte ikke synden i falsk medmenneskelighet. De var ikke nøytrale, de lot ikke være å ta stilling til om folkets forhold var rett og galt, slik mange kristne gjør i dag. Den klare holdning apostlene siden pinsedag tok til synden og urettferdigheten, viser at Den Hellige Ånd virkelig var kommet over dem. De hadde med lysets Ånd å gjøre som åpenbarer og straffer synden og som øver menighetstukt.

Budskapet som nevner synden ved navn, går ikke ubemerket hen, men trenger gjennom hjertet. Guds ord har den virkningen: ”For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver både sjel og ånd, ledd og marg, og er dommer over hjertets tanker og motiver. Og ingen skapning er skjult for Ham, men alt er nakent og blottlagt for Hans øyne, som vi skal avlegge regnskap for.” (Hebr 4,12) Ingen forblir upåvirket av en preken som er fremført i Den Hellige Ånds kraft og sannhet. Den treffer det inneste i oss mennesker. Den er som et støt i samvittigheten. Så heter det da også i forbindelse med Peters pinsepreken: ”Da de hørte dette, skar det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Menn og brødre, hva skal vi gjøre?” (Apgj 2, 37) Det samme skjer når Stefanus taler: ”Da de hørte dette, stakk det dem dypt i hjertet…” (Apgj 7,54)

Dette stikk i hjertet fører enten til liv eller død, enten til bot eller omvendelse, eller opprør. Apostelen Paulus omtaler vår tjeneste slik: ”For dem som går fortapt, er vi dødens duft som fører til død, og for dem som blir frelst, er vi livets duft som fører til liv.” (2.Kor 2,16)

Uten denne Hellige Ånds særlige utrustning som pinsen taler om, ville det være rene overmotet å gå imot de veldige sataniske kreftene og løgnene som rår i endetiden. Dersom de første kristne den gangen ikke hadde ventet på Den Hellige Ånd, da hadde de heller ikke seierrikt kunne stå imot motstanderne og forfølgerne som ventet like om hjørnet. Og da ville heller ikke Åndens veldige gjerninger blitt åpenbart, heller ikke hadde de hatt mulighet til å nå til verdens ender med evangeliet. Derfor har vi bruk for Den Hellige Ånd når vi skal ta opp kampen for ”den tro som en gang for alle er blitt overgitt til de hellige”, og holde ut i de trengsler og prøvelser som ligger foran oss. De vil møte oss enda hardere også her i Norge. Så hvem vil høre til ”de som seirer”, til overvinnerne? Bare de som tar sin tilflukt til Herren, har den første kjærligheten til Jesus brennende i seg, og som utruster seg med Åndens kraft.

Ingen kommentarer: