fredag, november 02, 2007

På jakt etter den tidlige kirkens røtter



Det var litt julaften hjemme hos meg i går ettermiddag. Da kunne jeg hente en bokpakke fra Scroll Publishing, med noen bøker jeg har bestilt om de føsrte kristnes og anabaptistenes historie. To av dem skrevet av en for meg inntil nylig ukjent forfatter, David W. Bercot. Den ene heter: "Will the real heretics please stand up", og den andre: "The Kingdom that turned the world upside down." Den første boken er en analyse av vår tids evangeliske kirke sett i lys av den tidlige kirkens historie. Jeg gleder meg veldig til å ta fatt på lesningen.

Jeg har underveis funnet ut at forfatteren og jeg har noen tilknytningspunkter. Jeg sier noen, for det er slett ikke alle som samstemmer. David W. Bercot er født i 1950, og er dermed åtte år eldre enn meg. Han er advokat av yrke, og er etterhvert blitt en autoritet på den tidlige kirkens historie. Bercot kommer fra et hjem hvor foreldrene var Jehoavs Vitner, og han var selv en del av dette trossamfunnet. Han forlot Jehovas vitner fordi han fant ut at deres lære ikke stemte overens med Bibelen. En periode luktet han på liberal protestantisme, men fant raskt ut at det de stod for ikke stemte noe mer med Bibelen enn Jehovas vitner. Men han var tiltrukket av pasifismen hos Jehovas vitner. Bercott hadde tilgang til biblioteket til Dallas teologiske seminar, og han begynte å studere kirkehistorie, og da særlig den tidlige kirkens historie. Han studerte også kirkefedrenes skrifter. Det er disse studiene som er bakgrunnen for boken han har skrevet. Boken ble utgitt på eget forlag, og det var stor etterspørsel etter den fra dag en av. Den utgaven jeg har skaffet meg er tredje opplag. Bercott merket seg at de som særlig var interessert i hans bok var ulike anabaptistiske grupper, som konservative mennonitter, German Baptists og amish. De fant i Bercotts bok et sterkt forsvar for deres egen tro og overbevisning: dåp av troende, et ikkevolds standpunkt, adskillelse fra verden. Bercott ble interessert i å finne ut om dagens anabaptistiske grupper levde som den første menighet gjorde. Sammen med noen venner startet de Tyler Early Christian Fellowship, men fellesskapet opphørte etter kort tid. Bercott fortsatte sin vandring. Han var innom assyrisk ortodokse kirke, men fikk problemer med deres syn på Jomfru Maria. I Den anglikanske kirke fant så Bercott et åndelig hjem, og startet så The Society of The Good Shephard. Han ble anglikansk prest, men det skulle ikke gå så lenge før han fant ut at han ikke passet i denne sammenhengen. Problemet skyldes to ting: Den anglikanske kirkes ærbødighet for jomfru Maria, som han nok ikke var klar over lå så tett opp til det romersk-katolske synet, og deres forståelse av begrepet "rettferdig krig".

I dag har David W. Bercot sluttet seg til et anabaptistisk fellesskap bestående av mennesker blant de konservative mennonittene. Han sier selv at dette er det nærmeste han kommer den opprinnelige kristne forsamlingen, slik den er beskrevet i Apostlenes gjerninger.

Så var det dette med likhetspunktene da. Vi har begge en stor interesse for den tidlige kirkens historie, og begge er vi på søken etter det opprinnelige og ekte. I likhet med Bercot tror jeg at anabaptistene fant tilbake til den tidlige kirkens lære og praksis, og jeg tror at vi har veldig mye å lære ved å gå tilbake til disse røttene. I likhet med Bercot håper jeg en dag å finne et fellesskap hvor det er mulig å leve etter de samme prinsippene som den tidlige kirken gjorde. Jeg tror jeg er på vei til å gjøre det. Det er i hvertfall min bønn og min dype lengsel.

5 kommentarer:

Anonym sa...

Det blir sikkert interesant lesing, regner med vi får noen smakebiter etterhvert også på bloggen...? Vet du forresten om det finnes noen gode bøker (unntatt 21 kirkefedre) om den første kirke/kirkefedrene som finnes på norsk eller dansk?

Øystein sa...

Boka "will the real heretics..." såg så interessant ut at eg bestilte ho sjølv sporenstreks. Takk for tipset!

Det mest kontroversielle punktet i Bercots bok er kanskje hans oppgjer med Martin Luthers "sola fide"-tenking (for å setja det på spissen; ein gong frelst, alltid frelst). Det kunne vore interessant å få ditt synspunkt på den saka, før og etter at du har lese boka ferdig.

Bjørn Olav sa...

Ja, Øystein jeg tror denne boka både er spennende, interessant, og ikke minst utfordrende!

Ok, før jeg leser den, la meg si dette om "engang frelst-alltid frelst" teologien:

Jeg tror ikke den er bibelsk, men en farlig lære. Skrifteksemplene er så mange på at det er mulig å falle fra, at jeg ikke klarer å forene dette synet med Guds ord.

I 1.Kor 10,12 leser vi: "Derfor må den som tror at han står, passe seg så han ikke faller."

Apostelen Paulus omtaler den siste tiden, tiden før Jesus kommer igjen, som en tid da mennesker skal falle fra troen; "Men Ånden sier med klare ord at i kommende tider skal noen falle fra troen..." (1.Tim 4,1) Skal man falle fra troen, må en jo først ha trodd og levd i den.

Hebreerbrevets forfatter advarer oss. "Se til, søsken, at det ikke er et ondt vantroens hjerte i noen av dere, slik at han faller fra Den Levende Gud." (Hebr 3,12)

"For dem som en gang har blitt opplyst og har smakt den himmelske gave og har fått del i Den Hellige Ånd, og har smakt Guds gode Ord og kreftene fra den kommende tidsalder, - for dem er det umulig å bli fornyet til omvendelse igjen, HVIS DE FALLER FRA. For de korsfester Guds Sønn for seg selv på ny og stiller ham åpenlyst til skamme." (Hebr 6,4-6)

Peter er av samme oppfatning som Paulus og Hebreerbrevets forfatter: Det er mulig å bli en frafallen:

"Siden dere, mine kjære, altså vet dette på forhånd, så vær på vakt så dere ikke blir ledet bort ved de ugudeliges villfarelse OG FALLER bort fra deres egen faste stand." (2.Pet 3,17)

Jesus ber forsamlinge i Efesos, om å komme tilbake: "Husk derfor hvor du er falt fra! Omvend deg og gjør de første gjerningene." (Åp 2,5)

Det er altså en samstemmighet blant apostlene om at frafallet er en mulighet.

Bjørn Olav sa...

Når det gjelder bøker som er tilgjengelig på norsk om den tidlige kirkes historie, så er det eller skralt.

De apostoliske fedre finnes på norsk, utgitt av Luther forlag. Den har følgende ISBN nr: 82-531-7404-7.Min utgave er fra 1997. Forøvrig er det interessant å merke seg at det var Hans Nielsen Hauge som sørget for å få denne boken oversatt til norsk.

Ellers kan det være interessant å lese: Hans P. Pedersens bok: 2000 år med Den Hellige Ånd, som et en generell og lettlest kirkehistorie. Den er utgitt på Rex forlag,og kan muligens skaffes via Hermon forlag. Den har ISBN nr 82-7388-695-6

Ulf Magne Løvdahl har skrevet en kort kirkehistorie som jeg anbefaler deg å se nærmere på:
Den frie menighets historie. Boken kan bestilles via www.frihet.no

Et bibliotek vil kunne låne deg: Gunnar Westins bok: Frikirkenes historie, som i sin tid ble utgitt av Norsk Litteraturselskap. Det er fortsatt mulig å kjøpe denne boken, som er meget lesverdig, hos Bok og Media i Oslo.

www.artos.se vil hjelpe deg med svensk litteratur. De har oversatt kirkehistorien til Eusebios, og har også annen relevant litteratur som sikkert vil interessere alle som er opptatt av menighet og kirkehistorie.

Kanskje det er andre av bloggens lesere som kjenner til bøker på norsk eller skandinaviske språk som omhandler dette temaet? Jeg leser for det meste engelsk, så mitt kjennskap til skandinavisk litteratur er begrenset.

Anonym sa...

Takk for tipset, jeg har har også bestilt boken.