fredag, desember 14, 2007

Et kommunitetsløfte


Enkelte av de nye kommunitetene som har oppstått de siste årene, har laget egne løfter som avlegges når man trer inn i kommuniteten og blir en del av fellesskapets liv og virksomhet. Kommunitetsløftet som gjengis på bloggen i dag er derimot av eldre dato, helt tilbake til Jesusvekkelsens tid på 1970-tallet og er hentet fra et fellesskap som eksisterte i Philadelphia, USA. Jeg har tatt det med for å vise hva slike løfter kan inneholde og innebære. Selvsagt er det ikke disse løftene som bygger fellesskapet, men jeg tror ikke det skader at vårt menighetsliv blir noe mer forpliktende enn det praktiseres i mange sammenhenger i dag. Leser vi Apostlenes gjerninger leser vi om felles-liv og en samhørighet som ikke eksisterer så mange steder.


Kommunitetsløfte
Jeg slutter meg til denne gruppen og tror, at vi er kalt av Gud til å være et synlig fellesskap av kristne som vil følge Gud, slik vi har lært å kjenne Ham gjennom Jesus Kristus. Jeg har ransaket mitt liv og tror, at det ikke finnes noe i min fortid eller i nåtid, som skulle hindre meg fra en fullstendig overgivelse til Gud og til mine brødre og søstre.
Sammen bekrefter vi vår overgivelse til:


Gud
Vi lærer å kjenne Guds vilje gjennom Bibelen, bønnen, samtalen med andre troende og åpenhet for Den Hellige Ånd. Vi erkjenner Jesus Kristus som den oppstandne Herre, som nærværende leder og som underviser oss. Vi vil lyde Gud i alle områder av våre liv, uansett hvilke omkostninger vi da vil bære.


Hverandre
Vi vil regelmessig samles til gudstjeneste og fellesskap, og for sammen å utforme våre liv og være et samstemmig vitnesbyrd. Vi skal støtte hverandre, ta i mot og gi formaning, for å kunne leve et liv i lydighet mot Gud. Vi skal hjelpe hver og en til å bruke sine gaver og utvikle sin personlighet. Vi skal fatte samstemmige beslutninger og uten press respektere hvert enkelt individ.


Verden
Vi skal ta vare på Guds skaperverk.
Vi skal være et eksempel på kristent liv.
Vi skal la våre omgivelser høre det glade budskapet, vi vil arbeide for fred og rettferdighet og ta stilling mot det onde. Vi vil forsøke å tilgodese menneskenes behov rundt oss, og bistå de fattige og undertrykte. Vi vil gå hvorsomhelst med evangeliet.

6 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg tror dette var et et forholdsvis godt løfte. Men vi skal vokte oss for å "ta munnen for full" - løftene må gis i ydmykhet og forståelse får den menneskelige skrøpelighet. Jeg syntes det burde ha kommet bedre frem. Flott at det ikke bar noe om å underodne seg lederne osv.... Disse løftene og forbundene har ført mye ulykke med seg.

Det er bedre å love for lite enn for mye.

Det viktige, etter min mening, er at at elementer skaper usunne bindinger - av tvangkarakter - er svært ødeleggende.

I medlemskap ligger det også ofte implisitt slike løfter og forventningskrav til hverandre.

Anonym sa...

Jeg mente ikke å være anonym - det er Tore Lende som kom med ovenstående tanker

Bjørn Olav sa...

Jeg synes dette kommunitetsløftet er spesielt interessant, fordi det er hentet fra en av kommunitetene som ble startet i forbindelse med Jesusvekkelsen. Det fantes jo mange slike kommuniteter da. De bestod av mennesker som brøt med materialismen, og levde alternativt. Ikke ulik menigheten i Jerusalem, som hadde "alt felles".

Anonym sa...

Jeg har (hadde) en bok fra en annen kommunitet fra Jesusvekkelsen. Der var det ikke slingringsmonn når det gjald lydighet mot lederne. Og om lederne ga et veil råd, var det lederens ansvar. Vår plikt til å følge lederne var total.

Tore

Anonym sa...

BjornOlav titta på din blogg Guds trofasthet i sykdom,jag har skrivit en sak till dej.
Hälsn. Karin.

Bjørn Olav sa...

Det er klart at det har vært, og er mye usunn teologi knyttet til enkelte menigheters lederskap. Det har skjedd og skjer også i kristne kommuniteter. Derfor er det så viktig å holde frem, og leve etter de bibelske lederskapsmodellene. Vi er kalt til å være tjenere, og Joh 13 - om fotvaskingen, er vel det fremste eksemplet.Heldigvis er det mye god lederskapsteologi i mange av dagens kommuniteter.