Guds løfter holder

I går mens jeg satt i stua og hørte på en bibeltime via nettet av den nå avdøde Brent Rue om Abrahams liv, fikk jeg en følelse av at jeg skulle stanse opptaket, åpne verandadøra og kikke ut. I det jeg gjorde det og kikket opp mot himmelen, så jeg årets første Grågåstog! Det var en flott og sterk opplevelse av villmarka. Jeg synes det er så fint å høre den kaklende symfonien, og se formasjonen av fuglene pløye seg vei over himmelhvelvet. Da er våren kommet for meg, selv om snøen ligger rundt husveggene. I går var det sommerdagen, i følge primstaven. Så det går fremover.

Helsemessig går det ikke så greit. Jeg kaster opp flere ganger om dagen, hjerterytmen er i ulage, og blodsukkeret ustabilt. Det er slitsomt. Orker ikke så mye. Men det er godt å drømme om andre dager - som kommer. I mens ber jeg med ordene fra Jobs bok: "Måtte min bønn nå fram og Gud innfri mitt håp!" (Job 6,8. Norsk Bibel 88/07)

Jeg har satt min lit til Guds løfter. Og til ordene fra 2.Kor 1,18-19: "For Guds Sønn, Kristus Jesus, han som ble forkynt blant dere ved oss - ved meg, Silvanus og Timoteus - han er ikke ja og nei, men ja er det blitt i ham. For så mange som Guds løfter er, i ham har de fått sitt ja. Derfor får de også ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss." (Norsk Bibel 88/07)