4. Forsamlingen er et bønnens hus for alle folkeslag. Når Jesus velter pengevekslernes bord og stolene til dem som solgte duer i Templet, siterer Han samtidig en profeti fra Det gamle testamente som viser oss hvilket kall Guds forsamling har. Det heter slik hos profeten Jesaja: ".. dem skal Jeg føre til Mitt hellige berg, og la dem glede seg i mitt bønnehus... For Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk." (Jes 56,7) I dag ser vi tydelig at Gud vekker sin forsamling over hele verden til å ta bønneansvar. Stadig flere involverer seg i konkrete bønneoppdrag, og det opprettes bønnevaker mange steder, og enkelte steder og bønn 24/7. Dette gleder jeg meg veldig over, og det er virkelig et takkeemne. Men slike bønneoppdrag er ikke bare forbeholdt de store forsamlingene. Guds hus, uansett antall medlemmer, er kalt til å være et bønnens hus, ikke bare for seg og sitt, men for alle folk.
5. Guds forsamling er Guds bolig
Det er veldig misvisende når vi kaller den bygningen vi samles for Guds hus. Jeg hører ofte møteledere si: "Velkommen til Guds hus i formiddag", men det finnes ikke noe belegg for å si noe slikt. Heller det motsatte! Med henvisning til kong Salomo sier menighetens første martyr, diakonen Stefanus, følgende: "Men Den Høyeste bor ikke i templer lagd med hender, slik profeten sier: Himmelen er Min trone, og jorden er Min fotskammel. Hva slags hus vil dere bygge for Meg? sier Herren, eller hvor er Mitt hvilested?" (Apgj 7,48-49)
Det er mennesker som utgjør Guds bolig. Til forsamlingen i Korint skriver apostelen Paulus: "Nå er dere Kristi kropp, og hver for seg er dere lemmer på Hans kropp." (1.Kor 12,27)
I denne bygning utgjør Jesus Kristus selve grunnen. "For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus." (1.Kor 3,11) Men med denne grunnvollen forholder det seg slik at den er både èn og samtidig trefoldig:
1. Kristus er i sin person - Han er Gud og menneske - vårt nye livs grunnvoll. "Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet." (1.Joh 5,12)
2. Kristus er i sitt verk - død og oppstanden - vår tilstrekkelige rettferdighetsgrunn. ".. det gjelder også oss: Vi skal bli regnet som rettferdige når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde." (Rom 4,24 NTR 05)
3. Kristus er også gjennom sitt ord vår kunnskapsgrunn. "Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og Jesus Kristus er Hovedhjørnesteinen." (Ef 2,20)
Apostelen Paulus omtaler denne bygning som et hellig tempel i Ef 2,21: "I Ham blir hele bygningen føyd sammen, og den vokser til et hellig tempel i Herren." Og i det enste verset omtaler han denne bygningen som "en bolig for Gud." Bare hør: "I Ham blir også dere bygd opp sammen med de andre til en bolig for Gud i Ånden." (Ef 2,22)
Apostelen Peter omtaler bygningen vi her snakker om slik: "... da blir også dere, som levende steiner, bygd opp til et åndelig hus ...." (1.Pet 2,5a)
(fortsettes)
5. Guds forsamling er Guds bolig
Det er veldig misvisende når vi kaller den bygningen vi samles for Guds hus. Jeg hører ofte møteledere si: "Velkommen til Guds hus i formiddag", men det finnes ikke noe belegg for å si noe slikt. Heller det motsatte! Med henvisning til kong Salomo sier menighetens første martyr, diakonen Stefanus, følgende: "Men Den Høyeste bor ikke i templer lagd med hender, slik profeten sier: Himmelen er Min trone, og jorden er Min fotskammel. Hva slags hus vil dere bygge for Meg? sier Herren, eller hvor er Mitt hvilested?" (Apgj 7,48-49)
Det er mennesker som utgjør Guds bolig. Til forsamlingen i Korint skriver apostelen Paulus: "Nå er dere Kristi kropp, og hver for seg er dere lemmer på Hans kropp." (1.Kor 12,27)
I denne bygning utgjør Jesus Kristus selve grunnen. "For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus." (1.Kor 3,11) Men med denne grunnvollen forholder det seg slik at den er både èn og samtidig trefoldig:
1. Kristus er i sin person - Han er Gud og menneske - vårt nye livs grunnvoll. "Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet." (1.Joh 5,12)
2. Kristus er i sitt verk - død og oppstanden - vår tilstrekkelige rettferdighetsgrunn. ".. det gjelder også oss: Vi skal bli regnet som rettferdige når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde." (Rom 4,24 NTR 05)
3. Kristus er også gjennom sitt ord vår kunnskapsgrunn. "Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og Jesus Kristus er Hovedhjørnesteinen." (Ef 2,20)
Apostelen Paulus omtaler denne bygning som et hellig tempel i Ef 2,21: "I Ham blir hele bygningen føyd sammen, og den vokser til et hellig tempel i Herren." Og i det enste verset omtaler han denne bygningen som "en bolig for Gud." Bare hør: "I Ham blir også dere bygd opp sammen med de andre til en bolig for Gud i Ånden." (Ef 2,22)
Apostelen Peter omtaler bygningen vi her snakker om slik: "... da blir også dere, som levende steiner, bygd opp til et åndelig hus ...." (1.Pet 2,5a)
(fortsettes)
3 kommentarer:
Hei,
leser bloggen din med stor interesse. Takker for mange gode poster. Jeg lurer bare litt på ditt syn på den katolske kirke. Kunne du redgjort litt for det. Selv har jeg store problemer med den katolske kirke. Spesielt dette med helgendyrkelse, Mariadyrkelse og frelsessynet. Er det ikke slik at de forkynner frelse av gjerninger og ikke tro. Leste nettopp en artikkel om Mor Theresa. Hun er jo en som virkelig har gjort mye godt, men var hun egentlig kristen?
Hva er ditt forhold til den katolske kirke?
Mvh
Trond Berger lie
Takk for hyggelig hilsen!
Når det gjelder den katolske kirke, eller Romerkirken som jeg "liker" å kalle den, kan jeg si følgende:
Jeg har en del venner i den, som jeg opplever som genuint kristne, som lever et liv med Jesus i bønn, forsakelse og tro som det står stor respekt av. Jeg har også lest og fått mye velsignelse fra en del romersk-katolske forfattere.
Men:
Jeg kan ikke se at det finnes bibelsk grunnlag for paveembetet. Jeg kan heller ikke se at det finnes bibelsk grunnlag for deres syn på Marias ubesmittede unnfangelse. Denne læren hevder at Maria ble unnfanget uten arvesynden, som det eneste menneske utenom Jesus. Den ble diskutert mye i middelalderen, uten at man kom til enighet. I Romerkirken var dominikanerne motstandere av doktrinen, mens fransiskanerne og senere jesuittene forsvarte den. I 1854 ble den ubesmittede unnfangelse fastslått som dogme i Romerkirken.
Jeg finner heller ikke noe bibelsk belegg for det som Romerkirken kaller "Marias opptagelse i himmelen." Gregor av Tours formulerte læren om Maria opptagelse i himmelen i det 6. århundre; hentydninger finnes i skrifter fra det 4. århundre. Denne læren sier at Maria ble tatt opp i himmelen med legeme og sjel; hun døde altså ikke på vanlig måte. Den var utbredt både i øst og vest før Reformasjonen, og Martin Luther uttrykte seg positivt om den. Senere har de fleste reformerte kirker, med unntak av den høykirkelige del av Den anglikanske kirke, avvist doktrinen. I Den katolske kirke ble opptagelsen fastslått som dogme i 1950. Ortodoks tradisjon har aldri fastslått det som et dogme, men feirer hennes opptagelse - ofte omtalt som Guds Moders hensovnelse - den 15. august hvert år.
Når det gjelder frelsen Frelsen sees denne som noe som kan omtales i tre stadier: Fortid, nåtid og fremtid. I fortiden ligger håpet om frelse, som kom med Kristi sonoffer. I nåtiden ligger frelsesprosessen. I fremtiden ligger den endelige dom, som skjer etter at døden inntreffer. Fordi dommen faller etter døden, ber katolikker også for de avdødes frelse.Dåp anses i utgangspunktet for å være nødvendig for frelse, men det finnes unntak fra dette.
Jeg kan heller ikke finne noe bibelsk grunnlag for å be for de avdødes frelse.Frelsesspørsmålet må avgjøres på denne siden av evigheten ved at mennesker tar imot Jesus som sin frelser og herre. Vi blir frelst av Guds nåde alene.
Mor Theresa er en gåte. Hun opplevde nok det som er blitt kalt "sjelens mørke natt", opplevelsen av Guds fravær. Det er en skjellsettende opplevelse, som gjør at en både kan miste troen eller at troen fordypes.
Et annet forhold som jeg synes er problematisk, er at denne kirkens historie er usedvanlig blodig. Den har forfulgt kristne av annen overbevisning, og sørget for at de ble mishandlet på det mest bestialske og drept i tusentalls.
Hva blir konklusjonen min på dette jeg har skrevet:
Det finnes mange fine katolikker, men det er sider ved Romerkirken jeg finner ubibelske.
Tack BjornOlav,för denna tydliga förklaring av den katolska kyrkan.
Som du vet,så är min man från Las Palmas, och Min Svärmor (svärfar död sedan många år)är alltså djup Katolik.Låt mej få berätta för dej vad som hände när jag var till Las Palmas efter jag blivit frälst.
Då hade jag tagit med mej en böne duk till svärmor eftersom hon inte är frisk.När jag så träffade henne,talade jag om att jag hade en böneduk till henne.
Emmellertid,så hörde jag att hon svor,och jag bad till Herren,att Han skulle visa mej om hon verkligen skulle ha denna böneduk,eller inte.i allafall,så väntade jag.Så kom dagen då vi skulle resa hem.
Min Svärmor var mycket ledsen,men jag tänkte att det är nog normalt,eftersom vi skulle åka hem till Sverige.Så säger hon till mej viskande " Hur blir det med denna böneduk,som du lovade mej?"
Då förstod jag att Gud ville att hon skulle få den!Så jag gav henne den,och vet du vad hon frågar? Jo;"HUR SKA JAG BE?"
Jag sa till henne "Farmor,du behöver bara säga Namnet Jesus"!
Då bara nickade hon.
En annan gång när hon var här i Sverige hos oss,så sa jag till henne "Farmor,vet du en sak: Jesus Älskar dej så mycket":Hon bara tittade på mej,men jag förstod att hon tog det till sej.
Var det inte underbart?
Ha en bra kväll och Guds frid!
Karin
Legg inn en kommentar