torsdag, juli 24, 2008

P.A.P.A fest - en festival for radikal kristen tro


Jeg kjenner for egen del at jeg har nådd et "mettningspunkt" når det gjelder stevner, konferanser og store møter. Det blir masse store ord, og få eller ingen endringer når man kommer hjem. Men selvsagt hyggelig så lenge det varte. Det er blitt mange slike sammenkomster siden jeg ble frelst i 1972. Men det er noen jeg ser tilbake på med veldig stor glede, og takknemlighet. Som i 1978 da jeg var i St. Marybourne i England. Mr. John Pond med frue hadde invitert flere av husmenighetsfellesskapene i nærområdet til stor utendørs grillparty på jordene på bondegården han drev. Når jeg kikker i fotoalbumet fra den turen ser jeg at jeg under ett av bildene har skrevet: "En menighet i funksjon". Her var det bibelundervisning, bespisning, lovsang og fellesskap, under veldig enkle forhold.


Jeg ble derfor nesten litt nostalgisk da jeg fikk se videosnutten fra årets P.A.P.A fest i USA. Det er jo omtrent vi hadde det i de gode 70- og 80 årene, joda det var i det forrige årtusen! P.A.P.A festivalen ble arrangert for tredje gang i år, og er en sammenkomst av ulike kommuniteter og kristne fellesskap i USA. Bokstavene står for: People against poverty and apathy.


P.A.P.A fest er måltidsfellesskap, sirkus, ulike band som lager musikk sammen, historiefortelling rundt leirbålet, samtalegrupper, bibelundervisning, turer, - kort sagt, fellesskap. Det finnes ingen ansatte som driver festivalen, kun frivillige. Hvert fellesskap tar med seg mat, telt, campingvogner, musikkinstrumenter. På festivalen er det også mulig å skaffe seg brukte ting på festivalens eget loppemarked, her lages det syltetøy, her gir man bort bøker, cd'er. Det ligner veldig på det vi en gang var del av, og som vi snart håper vi skal bli en del av på nytt!


Her finner du en YouTube video fra årets P.A.P.A fest: http://www.papafestival.org/


Bildet er hentet fra den første P.A.P.A festen i 1997.

1 kommentar:

Morten Tobias sa...

Det er så sant bjørn. Når alt kommer til alt er det det dagelige livet med herren som teller. Det er lett å være høyt oppe etter et stevne, men vi mennesker glemmer så fort. Jeg vil tro det er derfor Bibelen stadig minner oss om å vende sinnet vårt oppover.
Jeg jobber med å disiplinere mitt bønneliv og prøve å innkapsle dagen med et sinnelag som er vendt oppover. Det er så lett å la seg distrahere og rive med av alle slags ting. Jeg merker ofte at det tar en stund før jeg får plassert hele mitt fokus på herren. Ofte er det så mange tanker og så mange følelser som vil ha tak i ens oppmerksomhet. Når man har samlet seg og blitt stille innfor ham, dvs fokusert på ham...da er det godt å leve. Jeg er blitt mer og mer viss på at den som gleder seg mest over mine bønnestunder ikke er meg selv, men Gud. Han fryder seg over mitt selskap, selv om jeg innimellom kan være full av spørsmål, uro og distraherende tanker..

det er godt å vite at Gud er konstant. Han ER nådig. Han ER barmghjertig...osv.

Gud velsigne deg. Jeg ber om at operasjonen må gå bra!

MT