Jeg har vokst opp med gode foreldre, så for meg har det ikke vært vanskelig å følge ordene i det 5. bud: "Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det landet Herren din Gud gir deg." (2.Mos 20,12) Men slik er det ikke for alle. Av ulike årsaker er forholdet til far, eller mor, eller begge blitt vanskelig. Det kan bli nødvendig å gå gjennom ulike prosesser, kanskje med faglig bistad for å komme seg gjennom ting som har skapt sår og forårsaket mye smerte. På den andre siden finnes det mennesker som har ofret seg for sine foreldre med en selvutslettelse som har skapt store utfordringer og vanskeligheter i deres liv. Så de femte budordene er ikke like lette å forholde seg til. Men la oss velge å se på dem med utgangspunkt i at foreldre ikke er perfekte, men gjør så godt de kan! Og ha nå i mente at jeg ikke snakker om foreldre som utøver fysisk eller psykisk vold. Jeg snakker om normalen, om det er mulig å si det slik. Vi kan vel alle se tilbake på vårt forhold til mor og far, og kjenne på at de burde ha sagt og handlet annerledes enn de gjorde, men så blir vi selv foreldre og vi ser hvor vanskelig det er. Utgangspunktet er jo at de fleste foreldre vil sine barn vel, men de er selv barn av sine foreldre, og bærer med seg sin egen håndbaggasje.
Likevel sier altså Gud at vi skal hedre dem. Så hva betyr det egentlig?
Hedre far og mor betyr å holde dem høyt i ære, vise dem omsorg og kjærlighet og vise dem respekt. 3.Mos 19,3 sier: "Enhver av dere skal ha ærefrykt for sin mor og sin far."
Tenker vi etter skylder vi dem mye. De har vist oss kjærlighet, omsorg, sørget for våre elementære behov. De har strevd, håpet og kanskje bedt, om vi har vært så heldige at våre foreldre har vært troende.
Jesus tar selv frem det 5. budet og sier:"For Gud sa: 'Hedre far og mor' og 'Den som bruker onde ord mot far eller mor, skal dø.' Men dere lærer: 'Den som sier til sin far eller mor: 'Det du skulle hatt av meg til hjelp, skal være en tempelgave,' han trenger ikke å hedre sin far eller mor.' Altså har dere satt Guds ord ut av kraft av hensyn til deres egen overlevering. Hyklere..." (Matt 15,4-7a)
Her ser vi at Jesus faktisk utdyper det femte budet for oss. Han sier: Det handler om praktisk kjærlighet. Ikke ord.
Og en apostoliske undervisningen følger opp dette, med å gi rettledning til familielivet:
"Dere barn, vær lydige mot foreldrene deres i Herren, for det er rett og riktig. Du skal hedre din far og din mor, dette er det første budet med et løfte, så det skal gå deg godt og du kan leve lenge i landet. Dere fedre, vekk ikke sinne og trass hos barna deres, men gi dem den oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje." (Ef 6,1-4)
Som Paulus skriver: Det femte budet er det første budet med et løfte. Det fører velsignelse med seg å hedre far og mor.
Likevel sier altså Gud at vi skal hedre dem. Så hva betyr det egentlig?
Hedre far og mor betyr å holde dem høyt i ære, vise dem omsorg og kjærlighet og vise dem respekt. 3.Mos 19,3 sier: "Enhver av dere skal ha ærefrykt for sin mor og sin far."
Tenker vi etter skylder vi dem mye. De har vist oss kjærlighet, omsorg, sørget for våre elementære behov. De har strevd, håpet og kanskje bedt, om vi har vært så heldige at våre foreldre har vært troende.
Jesus tar selv frem det 5. budet og sier:"For Gud sa: 'Hedre far og mor' og 'Den som bruker onde ord mot far eller mor, skal dø.' Men dere lærer: 'Den som sier til sin far eller mor: 'Det du skulle hatt av meg til hjelp, skal være en tempelgave,' han trenger ikke å hedre sin far eller mor.' Altså har dere satt Guds ord ut av kraft av hensyn til deres egen overlevering. Hyklere..." (Matt 15,4-7a)
Her ser vi at Jesus faktisk utdyper det femte budet for oss. Han sier: Det handler om praktisk kjærlighet. Ikke ord.
Og en apostoliske undervisningen følger opp dette, med å gi rettledning til familielivet:
"Dere barn, vær lydige mot foreldrene deres i Herren, for det er rett og riktig. Du skal hedre din far og din mor, dette er det første budet med et løfte, så det skal gå deg godt og du kan leve lenge i landet. Dere fedre, vekk ikke sinne og trass hos barna deres, men gi dem den oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje." (Ef 6,1-4)
Som Paulus skriver: Det femte budet er det første budet med et løfte. Det fører velsignelse med seg å hedre far og mor.
10 kommentarer:
Ja dette er et utfordrende spørsmål med det 5.budet....Jeg ser det slik at budene er gitt oss at vi ved å holde dem, kommer nærmere GUD.(det gjeller alle bud) I alle bud er det dype realiteter som har med GUD og og vårt forhold til Ham å gjøre. Dvs når vi skal ære far og mor så har det med det å gjøre at GUD har faderlige og moderlige kvaliteter som vi kan nærme oss via våre foreldre. Nå har jeg slett ikke vokst opp i et harmonisk hjem, og har nettopp derfor gjort meg tanker om dette. Ærer jeg far og mor så ærer jeg det som gjenspeiler seg i dem av GUD, selv om det til tider er lite. Jeg ærer GUDs kvaliteter i dem, ikke det onde, det MÅ jeg si nei til. Jeg ærer dem fordi GUD har skapt dme, elsker dem, og gir dem en sjanse til siste åndedrag. Det er som å elske sin neste....du elsker dem med GUDs kjærlighet så langt vi kan som skrøpelige mennesker, men vi sier fortsatt stopp til ondskap. Så selv om far og mor har forlatt oss(salme 27) så har ikke GUD forlatt oss, ikke i sitt bud heller. Vi kan ære ham gjennom det 5.budet gjennom de glimt som er igjen, og disse glimt blir større, de vokser i Hans lys. Gjør vi det vi skal, så blir vi velsignet, uavhengig av omgivelsen.
Angelika
Ja, dette er et bud som kristne overgripere har brukt flittig mot barna sine.
Hei Sigrun!
Du har helt rett. Derfor innledet jeg også som jeg gjorde når jeg skrev om dette budet. Derfor er jeg også nøye på å si til de som kommer til meg i sjelesorgsamtaler, at overgrep må politianmeldes.
Jeg synes nok ikke at man skal presse folk til å anmelde. Det aller viktigste er å støtte dem i deres egne valg, tenker jeg.
Det er viktig å være kalr over at det er fryktelig vanskelig å politianmelde sine egne foreldre. Både fordi det strider veldig imot forventningene om hvordan barn skal oppføre seg mot foreldre, fordi man kan risikere å få hele slekta mot seg (jf den danske filmen "Festen") og fordi noen kan oppleve hevnreaksjoner.
For ordens skyld: Jeg mener at grove, og særlig gjentatte overgrep mot barn, helst bør politianmeldes. Men vi må akseptere at det er veldig vanskelig for mange.
Også i dette har du helt rett. Jeg sier alltid at vold - enten den er fysisk eller psykisk, voldtekt, incest hører hjemme i rettsapparatet. Men jeg er selvsagt klar over at det er ytterst vanskelig å gå til anmeldelse av egen slekt. Derfor er kanskje det viktigst vi kan gjøre er å tilby å være en medvandrer i prosessen. Vi snakker om å gi tid til pustepauser, hjelp til å sette ord på ting, etc. Og et tverrfagelig samarbeide er absolutt å foretrekke når man har bygget tillit til at man kan gå et steg til.
Takker for svar.
At du mener anmeldelse er en riktig ting, ser jeg i seg selv på som positivt - men altså med de forbehold som er nevnt ovenfor.
Uten at jeg kan gå i detalj, kan jeg si at jeg hadde ønsket, da jeg søkte profesjonell hjelp som voksen etter en barndom som ikke liknet det en barndom skal være, at jeg hadde møtt en slik holdning fra hjelpere. Men det gjorde jeg på ingen måte. Da jeg først greide å anmelde, var jeg helt overlatt til meg selv. Det hadde gått så lang tid at saken var foreldet. Dessverre. Men politiet møtte meg på en bra måte, slik at jeg er glad for at jeg gjorde det uansett.
At man skal ære sine foreldre er altså sett på som et ord fra Gud selv. Den allmektige som styrer velsignelser og forbannelser. Han har angivelig lovet å velsigne alle dem som hedrer sine foreldre. Kan man si at Gud har holdt ord? Har det godt alle slike gode mennesker godt og har de fått et langt liv i eget hjemland?
Har Gud holdt dette løftet mot sitt eget folk? Altså jøder som faktisk lever etter denne loven som Guds eget ord? Dersom man mener at det er gyldig for kristne i det 21. århundre burde det kanskje også vært gjeldende for jøder i det 20.?
Eller vil det ved nærmere ettersyn vise seg at løfter i Bibelen ikke oppfylles? Bare straffedommene!
Lidelsen er et mysterium. Men det kommer vel også på øynene som ser eller ikke ser, Ragnhild.Jesus taler i sin eskatologiske tale i Luk 21 om det Han kaller "gjengjeldelsens dager" og sier: "For stor nød skal det være på jorden, og vrede over dette folk. De skal falle for sverds egg og føres som fanger til alle folkeslag. Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenes tider er til ende." Dette vet vi skjedde i år 70 e.Kr da jødene blir fordrevet fra sitt land, akkurat slik Jesus hadde forutsagt. Men så lyder også profetien: En dag er de tilbake i Jerusalem, og hedningefolkene styrer ikke lenger over Den store kongens by. Nøkleltallene er 1948 og 1967. Israel får sitt land tilbake, og senere Jerusalem.
Israel syndet. Stor nød kom over dem. De ropte til Herren, og minnet Ham om sine evige løfter, og Han førte og fører dem fortsatt tilbake til Israel.
Jeg tror svært mange jøder - opp gjennom historien og som lever i dag, Ragnhild, kunne fortelle deg om Guds store trofasthet fordi de har satt Hans evige ord høyt. Jeg kjenner selv mange av dem, og kan gjerne sette deg i kontakt med noen av dem.
Ja, selvsagt finnes der mange som tolker sine gode liv som et resultat av Guds velsignelse. Det gir jo også en særlig status i kristne miljøer, å være velsignet. Derfor er det ugreit å måtte la de heldiges samfunn se elendigheten når det ikke slår til.
Dersom Gud lover noe, så er det ikke nok at det slår til i 40% eller 60% av tilfellene. Noen synes det er helt OK, mens andre forventer at Gud skal være bedre til å holde ord enn det vi mennesker er. Fullkommen, allmektig som han er.
Det forundrer meg at ikke alle, i det minste synes det er merkelig.
Jeg synes det er merkelig at det som lønner seg aller best i denne vår kapitalistiske verden er å drive med våpensalg og narkotika og porno.
Jeg skulle så inderlig gjerne ha sett en sammenheng mellom det hode mennesket og det gode liv. Men det er bare min oppfatning, så nok om det.
Legg inn en kommentar