Når apostelen Paulus skal sette ord på de følelsene han har overfor det jødiske folk, uttrykker han seg på denne måten:
"Jeg sier sannhet i Kristus, jeg lyver ikke - min samvittighet vitner med meg i Den Hellige Ånd, at jeg har en stor sorg og en stadig nød i mitt hjerte ...." (Rom 9,1-2)
Slik kjenner jeg i dag overfor en menighet som jeg kjenner, men som tillater synd i sin midte. Uten at menighetens ledelse griper inn gis det aksept for at flere lever sammen uten å være gift. En jeg snakket med hevdet at mitt syn var "gammeldags" og umulig å hevde i 2008. Så det er altså ikke lenger et spørsmål om hva Bibelen sier om ekteskapet? Det er hva tidsånden sier. Om hva som er mest behagelig og enklest å leve med. Menigheten er "sannhetens støtte og grunnvoll" (1.Tim 3,15). Hvordan kan den være det om den ikke lenger har Guds ord som sin høyeste autoritet? Da slukkes lyset og saltet har mistet sin kraft. Da er menigheten å ligne med den beskrivelsen apostelen Paulus har i 2.Tim 3,5: "De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft."
Hva hjelper det å arrangere møter, gudstjenester når menigheten lever i åpenbar konflikt med Guds ord? Når bønnene hindres fordi det er synd i leiren. Tror man at man kan skjule sin nød innfor den tre ganger hellige Gud?
I dag har jeg ingen god dag. Jeg kjenner tårene komme. Jeg gråter over tilstanden i Guds hus. Jeg gråter over hvor dårlig det står til med oss, hvor liten kraft det er i Guds forsamling, hvor mye kompromiss med synd. For å tekkes mennesker. For man frykter mennesker mer enn man frykter Gud.
47 kommentarer:
Det er flere som gråter over tilstanden i menigheten idag, om det er en trøst Bjørn Olav du er ikke alene...
Det er tragisk at skriften har så liten autoritet idag, men det er resultatet etter å nedprioritert forkynnelse av å leve ett rent liv innfor Gud og mennesker i flere ti-år.
I mine 25 år som kristen har jeg enda tilgode å være på ett møte hvor helliggjørelse blir løftet opp i lyset...
Nå skal det også nevnes at de første 12 år av mitt kristenliv var i karismatiske sammenheng, hvor fokus på helliggjørelse knappt er fokus i det hele tatt...
All lære som jeg har tilegnet meg om å leve rett innfor herren er det DHÅ som har rettledet meg gjennom skriftene til å se...
Da er det ikke merkelig det vi ser i menighetene heller for de avspeiler bare det som bor i menneskene..og menneskene vil ha det som klør i øret idag eller for å bruke et mer moderne ord det som "føles godt"
Den første kommentaren er slettet fordi vedkommende er utestengt fra bloggen, og vet det.
Jeg deler din forundring Geir Rune over den manglende hellighetsforkynnelsen. Den er mer eller mindre totalt fraværende. Enda Skriften er klar: "Jag etter ... helliggjørelse. For uten helliggjørelse skal ingen se Herren." (Hebr 12,14)
Mange menigheter i dag er ikke annerledes enn samfunnet rundt dem. Deres tro påvirker dem ikke til å leve i pakt med Guds ord, og dermed utgjøre en forskjell. Man tar etter verden, og gjør som den, i et slags forsøk på å vinne den for Gud. Det er så misforstått som det er mulig å få det. Den som vinner er verden.
Fint at du tar dette opp.Det er ikke så altfor mange som våger å ta opp dette med samboerskap lenger.Johannes
Helliggjørelse er det jeg kjenner at herren legger sterkest på mitt hjerte.
Dette som er noe av det mest sentrale i skriften...
Om kristsus ikke vinner skikkelse i oss, hvordan kan man da hevde seg å være frelst..
Det som er kjennetegnet på en disippel er at han gjerne vil gå i mesterens fotspor, formes og bli lik ham dvs. også lære og gjøre det mesteren gjør...
Ellers er jeg helt enig med din observasjon, at det knappt er forskjellpå kristne og ufrelste hvordan vi lever våre liv, opplagte synder som du skrev om i innlegget svelges med hud og hår...
Fordi som noen hevder at Gud ikke er vred lenger han har lagt all straff på kristus, derfor kan vi etter den samme lære leve i synd uten noe konsekvens...snakk om forførelse..
Det er nok disse Paulus advarer mot...i rom.1.28 De brydde seg ikke om å kjenne Gud, derfor overga Gud dem til en sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. 29 De er fulle av all slags urett, umoral, grådighet og ondskap, fulle av misunnelse, mordlyst, strid, svik og falskhet. De farer med sladder 30 og baktalelse, hater Gud, bruker vold, er overmodige og brautende, de pønsker ut ondskap og er ulydige mot foreldrene, 31 de er uforstandige, upålitelige, ukjærlige og ubarmhjertige. 32 De vet hva Guds lov sier, at de som gjør slikt, fortjener å dø. Men ikke bare gjør de dette selv; de roser også andre som gjør det.
og...2.tim.3.1 Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. 2 For da skal menneskene være selvopptatte og pengegriske, brautende, hovmodige og spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige og uten respekt for det hellige, 3 ukjærlige og uforsonlige, baktalende, ubeherskede, rå og ondsinnede, 4 svikefulle, oppfarende og innbilske. De elsker nytelser høyere enn de elsker Gud. 5 I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter dens kraft. Vend deg bort fra slike folk!
Amen!, Geir Rune, Amen! Jeg kunne ikke ha vært mer enig.
Holder på å lese en spennende og utfordrende bok om dagen. Forfatteren, John McArthur, reiser spørsmålet: Er det mulig å bekjenne Jesus som frelser, men ikke som Herre?
I utgangspunktet er jo det et helt absurd spørsmål, men det viser seg at det er mange som mener det i dag. De bekjenner seg som kristne, men de lever som de selv eller andre var herrer i deres liv.
Og de mener de kan gjøre det, fordi de vil hevde at et liv i helliggjørelse er å ligne med lovgjerninger.
Hvilken tragisk forførelse.
Det er interessant å se hvordan den "ukjente" stadig melder sin interesse for å debattere.På andre blogger skjeller han deg ut ved hjelp av banneord.Og får selvsagt støtte av sin gode kompis.Johannes
Johannes
Vi må våge å snakke om de upopulære tingene også. Samboerskap er et ikke-tema i enkelte sammenhenger, men burde ikke være det. Det er er i strid med Guds ord. Menighetstukt er et bibelsk begrep, men utøves sjeldent i dag. Men det er ingen menneskerett å være medlem av en menighet.
Viktig at du deler denne sorga di med oss Bjørn Olav. Når Jesus vert avsett som Herre i kyrkjelyden, kven står klar til å overta utan djevelen sjølv? Slik har ordninga vore sidan syndefallsdagen. Men kor skal menneska finna Guds rike dersom det ikkje lenger er å finna i kyrkja? "Dei skal koma frå aust og vest og sitja til bords i Guds rike," seier Jesus, "men riket sitt eige folk skal verta kasta utanfor." Kva er det som får oss til å tru av domen over falne kristne skal verta mildare enn over falne jødar? Må Herren syna oss miskunn, reinsa folket sitt og helga namnet sitt. Det er sanneleg påkrevd.
Ivar Kvistum kjenner godt til at han er utestengt fra bloggen. Ytterligere kommentarer fra ham slettes fortløpende.
Kan jeg få spørre om hvor mye du selv forkynt om helliggjørelse i alle dine år som forkynner og pastor, Bjørn-Olav?
Det er så lett og toe sine hender, istedenfor å se at vi alle er en del av og har et ansvar for tilstandene i landet her.
Hvor mye kjærlighet og medynk for alle de som ikke får det helt til her i livet, blant annet?
Jeg synes at uten nestekjærlighet blir denne sorgen litt hykleirsk.
Mvh. Wenche Johanne.
Wenche Johanne sa : Kan jeg få spørre om hvor mye du selv forkynt om helliggjørelse i alle dine år som forkynner og pastor, Bjørn-Olav?
Det er så lett og toe sine hender, istedenfor å se at vi alle er en del av og har et ansvar for tilstandene i landet her.
Nå se jeg at du stiller bjørn Olav dette spørsmål (men ikke uten anklage)
Jeg vil prøve å gi ett svar hvorfor det er blitt slik, mye pga. den lære som kom inn med Hagin , den karismatiske lære som vektla tro og nåde fremfor å leve ett rent liv badet i god samvittighet innfor Gud og mennesker...
Jeg har selv hørt Åge Åleskjær for ca 20 år siden si at nå er det forkynt nok og synd og dom, nå er det kjærlighet som gjelder, nå ble dette motsatser i Guds rike?
Gud er både streng og god, akkurat som en mennesklig far også er...men som skriften sier han tukter oss i kjærlighet for at vi skal vinne livet...
Helliggjørelseslæren må vekkes opp igjen, uten den vil det ikke bli balanse i forkynnelsen.....
Hvem det er sin skyld...?
Hva med å rette spørsmålet mot de som ikke forkynner helliggjørelse i det hele tatt...som f.eks karismatikerene...
Eg kjenner ikkje utgangspunktet for dei siste som har skrive på denne bloggen i dag, men registrerer at mange er kritiske og sinte fordi dei oppfattar Bjørn Olav (og sikkert underteikna) som arrogant og sjølvrettferdig i det han skriv om sambuarskap. Eg er ikkje samd med dykk i det. Finn ingenting i innlegget hans som går i den retning. Å tillegga meddebattantar uedle eigenskapar og motiv, avsporar heile debatten. Det vert djupt usakleg, og umogeleg å halda fram med eit meiningsfullt ordskifte. Eg synest de skal finna fram gode argument når de skriv, og kutta ut desse meiningslause sleivsparka.
anonym(ivar) sa : Gråter du liksom.. hehe.
Ja noen gråter over de tilstander som råder i det norske kirkelandskap..andre jubler.
Desverre er det så at det ikke er mennesker som bestemmer hvem som får komme inn i himmelriket , men den helligste Gud...da nytter det ikke å komme i egne skitne klær , men må ha fått utdelt sin hvite kappe , da først er man velkommen inni himmelriket...
hei Jens , anonym (ivar kvistum) er normalt utestengt fra bloggen, du skal ikke ta disse kommentarer så veldig seriøst...
kjellemann og ivar pleier å dukke opp når moral/umoral debatteres alltid med de samme argumment.
En ting er i hvert fall sikkert. Hansen har truffet veldig bra med sitt innlegg her. Det ser vi av kommentarene visse personer har kommet med. Han ene av dem sier at han "selvfølgelig" er frelst.
Mvh.: Birgir
Til anonym som mener jeg gråter krokodilletårer. Trenger du legeerklæring for hvor mye kristenfundamentalister plager livet mitt fordi jeg er født homofil??? Mange av dere burde ikke ta ordet forfølgelse i deres munn.
kjellemann
Nei, det er ingen her på bloggen som er utsatt for løgner fra Bjørn Olav Hansen. Men noen er utsatt for løgner fra Kjell Morten Bråthen.
Det er interessant å se hvilket engasjement og sinne det er hos enkelte når man skriver om spørsmål som har med Guds ord og kristen moral å gjøre. Kan det være at man rett og slett ikke tåler å høre hva Guds ord sier, og at kristne gir uttrykk for sine meninger?
Jeg er helt enig med deg, Wenche Johanne, at kjærlighet trengs. Bibelen taler om å være SANNHETEN TRO I KJÆRLIGHET.
Hellighet, helliggjørelse, selvlivets død, - dette har vært og er temaer jeg til stadighet taler om. Kanskje fordi jeg tidlig stiftet bekjentskap med hellighetsforkynnere som Emil Gustafson, Samuel Chadwick, Leonard Ravenhill, David Wilkerson. De hjalp meg til å se Bibelens budskap om Den Hellige Gud, Den HELLIGE Ånd, at vi alle er kalt til å leve hellige liv.
Hei Bjørn Olav.
Takk for innlegget i dag. Jeg er enig med deg. Tilstanden i mange menigheter i dag er sørgelig.
I min tidligere menighet (har nå flyttet, og skal finne en ny menighet å gå i) var dette heldigvis klinkende klart. Pastoren er vel en av Norges få fundamentalister, som tror på hele Bibelen, noe jeg også gjør. Vår praksis var at samboere måtte gjerne komme på besøk, men vi hadde en policy på det som gjorde at de ikke fikk melde seg inn i menigheten, eller forkynne, etc.
Paret bestod av en kristen og en ikke- kristen, men den kristne klarte ikke å bestemme seg for å gifte seg eller ikke. Men den kristne forstod og aksepterte at som samboer kunne en ikke kunne melde seg inn eller stå for forkynnelse, etc, og til slutt giftet de seg, og den andre parten ble også kristen. Så dette ble en happy ending.
Jeg er fan av en venns holdning: pass på dæ sjæl, og så får de andre passe på sæ sjæl, i betydningen at vi skal akseptere mennesker som de er, for vi kan ikke forandre andre. Men vi kan stå for egne grenser, og Bibelens grenser.
Det jeg prøver å si da er at jeg synes pastoren min tok Bibelen på alvor, og gjorde det som var rett i forbindelse med problematikken samboerskap. De skal ikke utestenges, men Bibelens grenser skal overholdes, og i min menighet gjorde vi det på denne måten.
(pastoren min er nå pensjonert, derfor preteritumsendingene)
Driver samtidig og leser teologi, og med tanke på "gammeldagse syn" og tidsånd, så er det veldig lærerikt å lese hvordan et menneske kan forandre en hel nasjon når han/ hun bare har innflytelse nok. Og hvordan folk biter på de nye tankene hele veien. Vi har kun en konstant kilde, og det er Bibelen. Går vi utenom og bort fra den, blir alt tidsånd, og preget av de mest innflytelsesrike mennesker som vi i vår tid hører på.
Og likte godt de kommentarene som omhandlet helliggjørelse. det er et ord som har fulgt meg i mange ord, og som jeg brenner så vanvittig mye for. Det handler om rettferdiggjørelsen; jeg i Kristus, dernest (og samtidig selvfølgelig) om helliggjørelsen; Kristus i meg, og en dag skal vi få ta del i herliggjørelsen, bli likedannet med Hans Sønn og få evig liv.
Mvh, Trine
Takk Trine, og velkommen til bloggen. Jeg har tyvtittet på din, og anbefaler folk å stikke innom. Der var det veldig mye flott å se og lese!
Og takk for det du deler med oss av dine egne erfaringer. Godt å høre om en Herrens tjener som virkelig tok Ordet på alvor og satte en bibelsk standard. Det trengs virkelig i vår tid. Håper du finner deg en god menighet snart, hvor du kjenner at der hører du hjemme.
Fint å lese om paret som også tok Guds ord på alvor.
Og lykke til med teologistudiene. Så flott at du vil studere Guds ord! Jeg skal huske deg i mine bønner. Og bloggene dine skal jeg kikke innom jevnlig.
Hei igjen.
Takk for det=) Så koselig å høre.
Ha en velsignet dag.
Mvh, Trine
Takk for svar, Bjørn-Olav.
Tl Geir Rune, ja, det var kanskje ikke helt uten anklage, anklageren dukker opp før vi vet ordet av det.
Og jeg er selv veldig engasjert i dette, har også selv selv kastet bort en del år i karismatisk sammenheng, og har til tider opplevd meg som nærmest shanghaiet inn i den.
Det er en historie som er for lang til og forklare her.
Veldig bra at dette temaet med hor i menigheten taes opp her,også.
Det var en tid som jeg aldri ville ha trodd noe sånt om menigheten.
Hadde jeg visst det jeg vet nå før jeg ble frelst som 28-åring, hadde jeg kanskje skygget banen fra alt som het kristen sammenheng, var så naiv i beg., trodde alle kristne var så rettskafne.
Sikkert nåde at jeg ikke visste.
Av ren nåde skal forresten min mann og jeg ha sølvbryllupp denne høsten.
Vi var voksne før vi ble kristne og har levd et liv i " verden", og lidd meget av det som unge på 70-tallet.
Ikke alle stortrives i synden.
(Så jeg er ikke så fascinert over unge filmskapere i dag som romantiserer den tiden)
Gud har vist sin trofasthet, så jeg blir ganske imponert, selv om det ikke alltid var en dans spå roser, så ser man noen roser på veien..
Mvh. Wenche Johanne.
Wenche Johanne, kan jeg få lov til å gratulere på forhånd med sølvbryllupsdagen. Det er et sterkt vitnesbyrd om Guds trofasthet og nåde, og kjærlighetens forvandlende makt.
Tusen takk! Jeg tror at bl.a ved dette så har jeg fått ane noe av hva Gud mener med nåde.
Det kreves ikke av oss å være perfekt på noen som helst måte, men får nåde allikevel som Han gir, til å gjøre Hans vilje, være i Hans vilje, selv i min egen skrøpelighet.
Et annet aspekt ved og holde sammen (i noen situasjoner bare holde ut) er at man da får tid og nåde til og bli kjent og sette pris på skatter man tidligere ikke så hos den andre.
Det er verdifullt!
Vi trenger noen år på og bli tørr bak øra, reflektere.
Da tenker jeg at det er trist at så mange går glipp av dette, når de går fra hverandre etter kort tid, eller noen år, da går man glipp av noe umistelig, en skatt.
Mennesker har nedlagt skatter i seg som ønsker å bli sett..
Det kan nemlig ta år før man ser dem, blir virkelig kjent, da begynner det å bli en substans som går mer på dypet.
Jeg tror at det er farlig for et samfunn med en slik ekteskapslov, men en ting er hva verden gjør.
Det er når synd skjer i kirken som det blir virkelig alvorlig.
Så takk for at du har tatt dette opp , Bjørn-Olav.
Mvh Wenche Johanne.
Legg inn en kommentar