Jeg har studert et skriftsted fra 1.Samuelsbok de siste dagene. Bakgrunnen har vært de to artiklene jeg har publisert om synd som i dag aksepteres av kristne forsamlinger. Man tillater at medlemmer av forsamlingen lever som samboere, samtidig med at man fortsetter å holde gudstjenester, bryte brødet og holde bønnemøter som om alt er ved det samme og ingenting er galt.
I 1.Sam kapitel 2 leser vi om ypperstepresten Eli og hans to sønner. En dag får Eli besøk av en for oss ukjent profet med et forferdelig budskap, som får store konsekvenser for Eli og hans hus. Men profetien Eli får henger også sammen med det vi kan se med våre egne øyne skje i menigheten i dag! Profetien handler om to slags prestedømmer som vil løpe parallellt i endens tid: Det ene er en forbannelse og en styggedom fordi det vil tillate synd og glatte over synden, det andre vil være en tjeneste som er etter Guds eget hjerte. Vi finner dette i 1.Sam 2,31-32 og i vers. 35:
"Se, dager skal komme da jeg hogger av din arm og din fars ætts arm, så ingen i din ætt skal bli gammel. Du skal se trengsel for Guds bolig tross alt det gode han gjør mot Israel. Og det skal aldri finnes noen gammel i ditt hus."
"Og jeg vil oppreise for meg en trofast prest. Han skal gjøre etter mitt hjerte og min vilje, og jeg vil bygge for ham et hus som blir stående. Han skal ferdes for min salvedes åsyn alle dager."
Hva var problemet med Eli? Han så gjennom fingrene med det som skjedde med sine sønner. Han snakker til dem, men han lar sønnene likevel fortsette. Hva sønnene gjorde? "De ringeaktet Herrens offer" (v.17b) og "de lå med kvinnene som gjorde tjeneste ved inngangen til sammenkomstens telt". (v.20) Hvordan så Herren på dette? "Den synd som de unge menn gjorde, var meget stor for Herrens åsyn." (v.17a)
Hva opplever vi i enkelte av dagens menigheter? Menighetens ledelse snakker ikke engang til de som lever i åpenbar synd. De som reagerer får høre at de er "håpløst gammeldagse"!
Hva kjennetegnet de to sønnene til ypperstepresten Eli? Glem ikke at de var prester! Jo:
1. De søkte å behage mennesker mer enn Gud. Hør hva profeten sier på Guds vegne til Eli: "Hvorfor tråkker dere da mitt slaktoffer og mitt matoffer under føttene, de offer som jeg har påbudt i min bolig. Du ærer dine sønner mer enn meg ..." (v.29)
Eli forstod ikke hvor alvorlig synden er. Han tok aldri noen avgjørelse som kunne fornærme de to sønnene sine. Bare èn gang, i løpet av over 50 års tjeneste som yppersteprest, irettesatte han dem! De hadde drevet hor, voldtatt kvinner og utført de mest skammelige handlinger. Selv da, sa ikke Eli noe annet enn: "Hvorfor gjør dere dette?"
Eli representerer et presteskap som setter mennesket, ikke Gud, i sentrum. Det er mer opptatt av å tekkes mennesker, menn å ha gudsfrykt. Slik også i våre dager. Samboerskap og utroskap får flolere uten at det får noen konsekvenser, enkelte fortsetter i sin tjeneste enda de lever i synd!
2. Elis to prestesønner så til sine egne behov først og var mer opptatt av å ha det behagelig selv enn å gi seg til den hjorden de va satt til å røkte og ha ansvar for. Eli på sin side var også mest opptatt av egne interesser.
Dommen over Eli og disse hans to sønner er forferdelig:
1. De vil oppleve å miste all åndelig kraft og autoritet. Det står at det kommer dager da Gud vil bryte deres styrke i stykker. Tror du Gud vil spare de menigheter som lever i et åpenbart opprør mot Ham, den tre ganger hellige Gud, ved å tillate synd i eget hus? Hvordan kan de tro at Gud vil svare deres bønner og velsigne menigheten, når den ikke tar oppgjør med synden som hersker i blant dem?
2. De vil ikke få del i den salvelsen Gud vil sende, jfr v.32. Når Gud vil gjøre noe, vil Han gå forbi dem som lever i sin synd. De kan kalle de største og mest kjente predikanter de bare vil, men salvelsen vil de ikke få del i.
3. De vil miste Guds nærvær på høyden av sitt liv, jfr v.33. I stedet for å leve med Guds fulle potensial, vil de sake men sikkert dø åndelig.
Jeg kjenner det er en bønn som veller opp i meg: Gud, vær oss synder nådig, forbarm deg over oss! Måtte vi våkne før det er for sent. Måtte vi forstå alvoret når vi tillater at mennesker kan fortsette å leve i åpenbar synd i våre menigheter, og samtidig tro at Gud skal velsigne oss. Måtte vi våkne å forstå at det viktigste er ikke å være mennesker til lags, men tjene Gud.
"Søker jeg nå å bli anerkjent av mennesker - eller av Gud? Eller søker jeg å gjøre mennesker til lags? Dersom jeg ennå søkte å være mennesker til lags, da var jeg ikke Kristi tjener." (Gal 1,10)
Maleriet forestiller profeten Samuel.
I 1.Sam kapitel 2 leser vi om ypperstepresten Eli og hans to sønner. En dag får Eli besøk av en for oss ukjent profet med et forferdelig budskap, som får store konsekvenser for Eli og hans hus. Men profetien Eli får henger også sammen med det vi kan se med våre egne øyne skje i menigheten i dag! Profetien handler om to slags prestedømmer som vil løpe parallellt i endens tid: Det ene er en forbannelse og en styggedom fordi det vil tillate synd og glatte over synden, det andre vil være en tjeneste som er etter Guds eget hjerte. Vi finner dette i 1.Sam 2,31-32 og i vers. 35:
"Se, dager skal komme da jeg hogger av din arm og din fars ætts arm, så ingen i din ætt skal bli gammel. Du skal se trengsel for Guds bolig tross alt det gode han gjør mot Israel. Og det skal aldri finnes noen gammel i ditt hus."
"Og jeg vil oppreise for meg en trofast prest. Han skal gjøre etter mitt hjerte og min vilje, og jeg vil bygge for ham et hus som blir stående. Han skal ferdes for min salvedes åsyn alle dager."
Hva var problemet med Eli? Han så gjennom fingrene med det som skjedde med sine sønner. Han snakker til dem, men han lar sønnene likevel fortsette. Hva sønnene gjorde? "De ringeaktet Herrens offer" (v.17b) og "de lå med kvinnene som gjorde tjeneste ved inngangen til sammenkomstens telt". (v.20) Hvordan så Herren på dette? "Den synd som de unge menn gjorde, var meget stor for Herrens åsyn." (v.17a)
Hva opplever vi i enkelte av dagens menigheter? Menighetens ledelse snakker ikke engang til de som lever i åpenbar synd. De som reagerer får høre at de er "håpløst gammeldagse"!
Hva kjennetegnet de to sønnene til ypperstepresten Eli? Glem ikke at de var prester! Jo:
1. De søkte å behage mennesker mer enn Gud. Hør hva profeten sier på Guds vegne til Eli: "Hvorfor tråkker dere da mitt slaktoffer og mitt matoffer under føttene, de offer som jeg har påbudt i min bolig. Du ærer dine sønner mer enn meg ..." (v.29)
Eli forstod ikke hvor alvorlig synden er. Han tok aldri noen avgjørelse som kunne fornærme de to sønnene sine. Bare èn gang, i løpet av over 50 års tjeneste som yppersteprest, irettesatte han dem! De hadde drevet hor, voldtatt kvinner og utført de mest skammelige handlinger. Selv da, sa ikke Eli noe annet enn: "Hvorfor gjør dere dette?"
Eli representerer et presteskap som setter mennesket, ikke Gud, i sentrum. Det er mer opptatt av å tekkes mennesker, menn å ha gudsfrykt. Slik også i våre dager. Samboerskap og utroskap får flolere uten at det får noen konsekvenser, enkelte fortsetter i sin tjeneste enda de lever i synd!
2. Elis to prestesønner så til sine egne behov først og var mer opptatt av å ha det behagelig selv enn å gi seg til den hjorden de va satt til å røkte og ha ansvar for. Eli på sin side var også mest opptatt av egne interesser.
Dommen over Eli og disse hans to sønner er forferdelig:
1. De vil oppleve å miste all åndelig kraft og autoritet. Det står at det kommer dager da Gud vil bryte deres styrke i stykker. Tror du Gud vil spare de menigheter som lever i et åpenbart opprør mot Ham, den tre ganger hellige Gud, ved å tillate synd i eget hus? Hvordan kan de tro at Gud vil svare deres bønner og velsigne menigheten, når den ikke tar oppgjør med synden som hersker i blant dem?
2. De vil ikke få del i den salvelsen Gud vil sende, jfr v.32. Når Gud vil gjøre noe, vil Han gå forbi dem som lever i sin synd. De kan kalle de største og mest kjente predikanter de bare vil, men salvelsen vil de ikke få del i.
3. De vil miste Guds nærvær på høyden av sitt liv, jfr v.33. I stedet for å leve med Guds fulle potensial, vil de sake men sikkert dø åndelig.
Jeg kjenner det er en bønn som veller opp i meg: Gud, vær oss synder nådig, forbarm deg over oss! Måtte vi våkne før det er for sent. Måtte vi forstå alvoret når vi tillater at mennesker kan fortsette å leve i åpenbar synd i våre menigheter, og samtidig tro at Gud skal velsigne oss. Måtte vi våkne å forstå at det viktigste er ikke å være mennesker til lags, men tjene Gud.
"Søker jeg nå å bli anerkjent av mennesker - eller av Gud? Eller søker jeg å gjøre mennesker til lags? Dersom jeg ennå søkte å være mennesker til lags, da var jeg ikke Kristi tjener." (Gal 1,10)
Maleriet forestiller profeten Samuel.
4 kommentarer:
Akkurat dette budskapet er det mange som skulle ha hørt.Jeg kjenner det går dypt hos meg også, og føler trang til å bøye kne og be Gud tilgi meg.Jeg vil tilhøre den andre presteslekten, men da forstår jeg også at jeg må leve rett for Gud.Johannes
Har du noen paralleler fra Det nye testamente på det du skriver om her, Bjørn Olav?
Inge Petter
Det finnes to nytestamentlige paralleller. Den ene er Apgj 5,1-11, historien om Ananias og Safira som viser at Gud også i den nye pakt dømmer synd i menigheten.
Det andre eksemplet er 1.Kor 5, som handler om hor i menigheten, og viser at den første menighet utøvde menighetstukt. I dette tilfelle dreide det seg om en mann som levde med sin fars hustru. Han ble utstøtt fra menigheten.
Jeg føler med deg bjørn. Kan nesten ikke tenke meg hvor vondt det må være å ha så store problemer med å bevege seg. Det eneste vi kan gjøre er å be, g jeg vil be om legedom for deg. Om den kommer litt om litt, eller plutselig betyr ikke så mye. Gud helbereder slik han selv vil.
Takk for bloggen og for din klare tale.
Gud velsigne deg rikt.
Mvh
Morten tobias.
Legg inn en kommentar