mandag, september 22, 2008

Tanker om september og personlige profetier



Høsten synes jeg for egen del er den fineste tiden på året, og særlig september. Krystallklar luft, fargene, morgentåken og de vakre soldagene. Passe varmt, deilig å kunne trekke på seg en god, varm genser og nyte en rykende varm, god kopp te. Da har jeg det bra.

September er tiden for refleksjon, gode meditasjonsstunder med Guds ord, matpakke som nytes ute i det fri, eller i stillhet i bønnekoia. Dette er dager hvor det er godt å leve. Så er jeg da også født i september, og når måneden glir over i oktober, så har jeg levd 50 år. Merkelig i grunnen. Jeg kjenner meg jo ikke gammel. Jeg så i reprise et fantastisk program på TV i går, om en dansk kvinne som rundt 100, så spill levende, nysgjerring, spørrende med stor livsapetitt. Hun svarte når noen spurte hvor gammel hun var: "Ikke en dag over 49". Kanskje jeg skal begynne å svare det?

Hva tenker du om personlige profetier? I går kom en mann bort til meg etter et møte, og spurte om å få snakke med meg. Han mente å ha fått et ord til meg fra Herren. Vanligvis er jeg åpen for slikt, det er forunderlig å se hvordan Gud kan lede også gjennom det andre har fått til en selv. Men det er ikke alltid Gud som taler. Budskapet mannen hadde å overlevere kunne ha fratatt nattesøvnen fra noen og enhver. Det gjaldt min fremtid. Nå skal jeg ikke gå i detalj, men det mannen hadde å si er jeg nå sikker på ikke kom fra Gud. For å si det slik: Gud har andre planer for meg enn det denne mannen kom med! Han sier i sitt eget ord - og det gjelder mer enn menneskeord eller "profetier": Jeg vil gi deg fremtid og håp.

Og det er håpet som lyser så klart nå disse deilige septemberdagene. Håpet som finnes i Kristus, den fred som bare Han kan bringe.

Nå skal jeg legge ut på en tur med Poirot til bønnekoia. Han har nettopp vært bortom meg her hvor jeg sitter og skriver, lagt den varme snuten sin mot låret mitt, sett opp på meg med de øynene, som ber: Nå er det tid for tur!

12 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg er i utgangspunktet skeptisk til personlig profetier. En har sagt at du må kjenne at det samstemmer med ditt indre. Kan det være noe i det? Den siste profetien jeg fikk, for noen år siden, stemte overhodet ikke, ja, jeg kunne mistet nattesøvnen, men leste Guds ord, ba og overga meg til Herren på nytt, og fikk fred inni meg.
Ha gode timer i bønnekoia, måtte du få oppleve Jesu spesielle nærvær.
Hilsen karin.

Morten Tobias sa...

En jeg vet om har sagt det slik. Profetier til kristne gjelder i all hovedsak ord til ulydige om å vende tilbake til lydighet, og ord til mennesker som enten står foran harde tider, eller større velsignelser.
Dessverre er veldig mye av det profetiske tull og tøys. Det kommer ofte fra mennesker med maktbehov eller overåndelige tendenser. Mange plasser (såkalte profetskoler) lærer folk å tale profetisk, akkurat som det skulle være å lære et nytt språk. Hva skjedde med at Herren taler når Han selv vil, og taler når Han selv vil?
jeg husker jeg var på en profetkonferanse en gang og damene som profeterte der drev mer med spådomskunster enn profeti. Det var masse flott ord om ditt og datt, og når personer ikke kjente seg igjen i profetien, fortsatte de likevel. Profeten tok jo aldri feil...

Jeg føler selv jg har en sunn skepsis. jeg forrakter ikke det profetiske. Jeg har selv opplevd det ekte, men den falske profettjenesten er meget utbredt i dag.

Bjørn hvor skjedde dette. Var du på en profetkonferranse?
Var profetien han kom med en retningsgivende profeti? sa du til ham at du ikke trodde det var Gud, og i så fall begynte han å argumentere?

La oss prøve alt og få nåde til å holde fast på det gode..

Anonym sa...

Takk, morten tobias.
Har opplevd lignende selv, på et ettermøte.
En av "profetene" sa at noen av de kristne hadde demoner inni seg.
Jeg undres, kan DHÅ bo sammen med demoner, NEI, selvfølgelig ikke. Men vi kan kjenne den ondes brennende piler. Uff, det er så mye rart, jeg tar bare avstand..
karin.

Anonym sa...

Jeg tror at kristne kan åpne opp for demonisk påvirkning hvis de lever i synd og dermed gir rom for det, men det er ikke demonen som er problemet, men synden. Så fort synden er tatt ved roten må evt onde krefer vike. Så egentlig er jeg ikke så opptatt av om kristne kan ha demoner eller ikke. Det som betyr noe er å omvende seg fra synd. Da må det onde eller mørket vike, og jesu blod renser.
Et godt bilde på dette er Isralefolket når de inntok det lovede land. Det drepte likevel ikke alle sine fiender slik gud hadde befalt, så derfor opplevde de stadig angrep.
Jeg har hørt om kristne åndsdøpte mennesker som har opplevd det de kaller utfrielse fra demoner.
Nok om det.

En sunn bok om profeti som jeg virkelig kan anbefale er boken: Så sier Herren, av John bevere. For meg var den veldig oppklarende, og jeg skjønte

Bjørn Olav sa...

Takk for bidragene til dette jeg anta er en viktig debatt, viktig fordi den berører mange. Mange av oss har fått en profetisk "tiltale" i eller annen gang i livet, i hvert fall om vi har frekventert pinsekarisamtiske sammenhenger. Jeg har fått mange, de fleste mer eller mindre "gode ønsker" og "lykkeprofetier" om hvordan Gud skal velsigne meg og mine. Jeg holdt nesten på å si at enkelte av dem er "selvfølgeligheter". En oppramsing av kristne superlativer.

Så har vi genuine ord rett inn i ens situasjon, som er med på å forandre ens liv. De hører med til sjeldenhetene.

Og så: de falske, både de som er åpenbart falske, og de som inneholder en viss grad av sannhet, men som er blandet opp med mye annet rart. Ofte er dens kilde uren.

Den jeg fikk i går, fikk jeg etter at jeg hadde preket på et ordinært søndags kveldsmøte i en pinsekarismatisk forsamling. Avsenderen er for meg ukjent i den forstand at jeg ikke har noen kunnskap om vedkommendes bakgrunn. Han har bedt for meg noen ganger, og kjenner litt til min sykehistorie. Jeg har opplevd at hans omsorg har vært genuin. Men han kunne umulig ta høyde for at hjertepasienter er spesielt sensible i ukene og månedene etter et operativt inngrep. Da er man sårbar, og ord kan ofte bli sterke.

Jeg skal ikke gjengi hva han sa, for ikke å stille ham i forlegenhet og fordi budskapet var av en meget spesiell karakter. Men jeg kan si så mye at ordene hans rammet meg hardt. De handlet ikke om synd eller behovet for omvendelse, men det handlet om noe som skulle skje i nær framtid. Noe svært alvorlig.

Nettopp fordi jeg er sårbar, gikk ordene hans så hardt inn på meg. I ettertid tenker jeg at jeg ikke burde ha sluppet han inn på meg, men jeg var totalt uforberedt på hva han skulle si. Så på en måte ble det et overgrep.

Dette er ikke første gangen jeg opplever noe slikt. Jeg har opplevd dette mange ganger før, men ikke med en slik alvorlighetsgrad som innholdet denne gang. Jeg har selv hatt behov for å snakke med to gode venner i etterkant.

Det er klart at jeg i lyset av mine opplevelser og erfaringer jeg har gjort meg, gjør meg mye mer betenkt når det gjelder disse "profetiske" ordene. Det er en stor fare for manipulering og maktmisbruk.

Jeg tror vi trenger en ordentlig debatt rundt dette, derfor måter jeg samtalen kan fortsette. Kom gjerne med innspill.

Anonym sa...

Ja ord kan virkelig såre. I jakobs brev leser vi at tungen selv settes i brann av helvete, så det er klart at ord er ånd og ånden bak kan være veldig destruktiv.

Det mest bekymringsverdige med det profetiske i dag syntes jeg er den lettvintheten det behandles med. Jeg vet om så mange som har fått livet sitt mer eller mindre ut av kurs pga falske ord. Mange av "profetene" fortsetter sitt virke som om ingenting skulle ha skjedd. Det er trist fordi sanne profetier kan være en utrolig trøst og hjelp, men pga det er så mye falskt så er det mange som har tatt fullstendig avstand fra det profetiske.
Jeg tror en tommelfingerregel alltid må være det at sanne profetiske ord er ment å vende våre hjerter til herren og gi oss styrke, klarhet og trøst. Ord som anklager og bare peker på problemet er ikke Gud. Gud vil alltid peke på løsningen eller utgangen av noe vanskelig som måtte ligge foran, slik at nettopp den kristne kan være på hugget.

Dette er hva jeg tror da..

mvh morten

Anonym sa...

Vi bør nok alle be om å få innsikt i det ekte åndelige, og samtidig be om kraft til å unngå det falske. En "profeti" som mest av alt styrker "profetens" følelse av egen betydelighet (eller vedkommendes ønske om oppmerksomhet og anerkjennelse) kan være mer skadelig enn en forbannelse. Det er rett av oss å spørre om en profeti er ekte, og hvis den ikke er det - hvem er da kilden? Å stå imot det åpenbart onde er ikke så vanskelig - det er han som forkler seg som en lysets engel som er vanskelig å hanskes med.

Det er forøvrig underlig hvordan tendensen til overåndelighet kan få oss til å fullstendig miste kontakten med det praktiske; det er lett å snakke om Jesus som vasket disippelens føtter, men ofte vanskelig å få noen til å vaske gulvet etter et kristelig møte...

Hilsen Rune

Anonym sa...

Jag skulle vilja rekomendera en bok som heter ; Ditt inre vittnesbörd av Madeleine Wallgren.
Den är en mycket bra bok som handlar om det inre vittnesbördet,alltså,när Jesus genom sin Ande bor i vårt hjärta,då ska vi i första hand lyssna till vad vårt inre säger.
Det är en mycket läsvärd bok.
Jag tror att det är viktigt att vi i den tid som är verkligen låter just vårt inre där Jesus bor,bedömma det vi får genom olika profetior.
För min egen del,så skulle jag vilja be Jesus om att få göra en djupdykning in i Bibelns Guds ords sanningar.Därför att Guds ord är den bästa tänkbara profetian,som vi ska ta till oss,eller rättare sagt låta den Helige Ande förklara guds ord för oss så att det blir verkligt för oss,å att det får nå ner i vårt hjärtas innersta rum.
Jesus sa ju när Han besökte syskonens hem Marta,Maria och Lasarus. Maria har utvalt den goda delen,och den kan inte tagas ifrån henne.Hon satt ner helt lugnt vid Jesu fötter,och tog in i sitt hjärta vad Jesus sa!
Så låt oss göra likadant.
Ps. BjornOlav,har du fått min e-post som jag sänt till dej?
Guds välsignelse BjornOlav,kryp in i Jesu famn,och var bara stilla!
Han håller oss i sin famn när vågorna går höga,och det stormar!
Har själv prövat det!
Karin

Anonym sa...

Jeg er vant med å få personlige profetier fra barnsben av. Jeg bruker disse reglene:

1) Ingen som kjenner meg eller vet
noe som helst om meg, får lov å
gi meg profetier.

2) Jeg avtaler med Gud på forhånd
at jeg skal få en profeti. Så
går jeg til en vilt fremmed,
karismatisk menighet (i dag
kalles visst dette shopping) og
sitter der og ser dum ut. Når
man på forhånd har fått løfte
om en profeti, så kan man ta
med teknisk utstyr til
opptak. Profetien kommer da
som regel fra talerstolen,
men kan også komme fra en som
reiser seg i salen og tyder
en tungetale. Har også opp-
levd at noen har reist seg
opp og spurt meg om lov til å
legge hendene på meg, fordi
vedkommende mener å ha noe til
meg fra Gud. Hvis jeg på for-
hånd har fått løfte av Gud om
at jeg skal få en profeti, så
svarer jeg selvsagt ja på en
slik forespørsel. Hvis jeg
ikke på forhånd har en slik
avtale med Gud, svarer jeg
blankt nei. Da får jeg som
regel kjeft av den som ville
legge hendene på meg.
Så lusker jeg stille hjem
igjen, like anonymt som jeg
kom, og hører om igjen på
profetien hjemme. Jeg elsker
profetier. Ønsker likevel å
heller få det selv, så jeg
prøver å løsrive meg fra det.
En kan bli "avhengig". Jeg vil
heller være "avhengig" av det
indre vitnesbyrdet og av å
forstå Guds tale til meg gjennom
Ordet. Er blitt åndelig
handikappet fordi jeg har drevet
så mye på med det å få
profetier.

xxx

Bjørn Olav sa...

Takk for hilsen og boktipset, Karen. Du får et svar på eposten i dag. Jeg har vært så mye til og fra pga sykehus- og legebesøk den siste tiden.

Bjørn Olav sa...

xxx

Takk for at du deler dine erfaringer med oss her på bloggen. Akkurat dette med å ta opp slike profetiske tiltaler, kan være veldig nyttig. Dermed kan man prøve ektheten i dem på en mye bedre måte.

Det står et interessant ord i denne sammenhengen:

"Vær ikke snar til å legge hendene på noen..." 1.Tim 5,22

Det betyr vel også at man ikke skal være for snar til å få noen til å legge hendene på seg også! Nå la ikke vedkommende som kom med "profetien" hendene på meg, men det er klart at jeg vil være ytterst forsiktig med hvem som jeg lar slippe så tett innpå meg som denne mannen fikk heretter.

annaberit sa...

Hei!

Veldig interessant å følge med på dette.
Ønsker deg en god dag!