søndag, oktober 19, 2008

10 praktiske tips for et liv i fellesskap



http://www.barnabasbloggen.blogspot.com/ har Jonas Melin publisert en 10 tips for et liv i fellesskap. Disse tipsene har han hentet fra boken: "Building the House Church". Jeg synes de var så interessante og gode at jeg har oversatt dem fra Melin's blogg, en blogg du absolutt burde ta en titt på ofte! Der finnes det veldig mye godt lesestoff.

"Forsamlingen kan oppleves som en familie når vi deler de ting som en familie deler - mat, tid, praktisk hjelp, kjærlighet, penger, felles beslutninger. Når vi deler livet med hverandre utvikles en følelse av nærhet og Åndens enhet. Når vi våger å vise hvem vi er, hvor vi har vært og hvor vi ønsker å gå, og lytter stille når andre deler, da blir vi en familie.

1. Forsamlingen blir en familie når vi får mulighet til å dele det som har skjedd i uken med hverandre. Når vi deler livet med hverandre - hva som har gjort oss glad, hva som har skuffet oss. Vi kan dele dette når vi kommer sammen i våre husforsamlinger og be for hverandre.

2. Forsamlingen blir en familie når vi står side ved side i vanskelige tider. Innimellom kan det hende at noen trenger hele tiden vi er sammen, eller at vi kommer sammen på et annet tidspunkt for dette, hvor vi kan snakke sammen og be for det som er vanskelig.

3. Forsamlingen blir en familie når vi har det morsomt sammen. Vi trenger å møtes for å ha det gøy: spise, drive med idrett, skape, dra på tur, dra på leir, ha det festlig mm. Om dette skal fungere er det viktig at mange tar initiativ og finner på ting.

4. Forsamlingen blir en familie berører hverandre. Innimellom er det bedre å holde den som sørger i hånden, enn å prate. Å våge å røre ved hverandre er viktig om vi skal bygge varme familierelasjoner - en klem, en klapp på skuldra, eller et varmt håndtrykk kan formidle kjærlighet og omtanke.

5. Forsamlingen blir en familie når vi bor nært hverandre. De mange spontane sammenkomstene, kaffepausene, småpraten som oppstår når vi bor i nærheten betyr mye. Da blir det lettere å hjelpe og kunne be om hjelp.

6. Forsamlingen blir en familie når vi deler våre åndelige oppdagelser og vår tvil med hverandre. Vi later ikke som om vi har svar på alt, eller at alt er bare bra, men er ærlige med vår åndelige vandring. Vi deler våre tanker og opplevelser med Herren, det samme med vår kamp, nederlag og tvil.

7. Forsamlingen blir en familie når vi arbeider sammen. Det kan være å hjelpe hverandre med å flytte, gjøre rent, eller mer krevende ting som å utvikle en ny virksomhetsgren i fellesskapet. Fellesskapet fordypes når vi hjelper hverandre med barnepass og bilreperasjoner.

8. Forsamlingen blir en familie når vi opplever konflikter med hverandre. Å dele meningsforskjeller og forsøke å løse problemer vi har med hverandre kan føre oss nærmere hverandre. Vi kan lære å sette pris på at Herren gir ulike gaver til sin menighet, og stå fast i vår overgivelse til Ham og hverandre. Å skjule problemer skaper avstand og øker gradvis antall emner vi ikke kan snakke med hverandre om.

9. Forsamlingen blir en familie når vi fatter beslutninger sammen. Når vi kjemper med vanskelige beslutninger, blir de tanker og relasjoner som holder oss sammen enda tydeligere. Vi kommer nærmere hverandre når vi deler store personlige beslutninger - om man skal gifte seg, bytte jobb, flytte mm.

10. Forsamlingen blir en familie når deler våre penger og eiendeler sammen. Å dele med hverandre kan skje organisert og spontant. Det viktigste er at vi ikke holder fast ved det vi eier men deler med hverandre og har "alt felles". (Apgj 4,32)

Bildet er fra en anabaptistisk kommunitet og viser et måltidsfellesskap.

3 kommentarer:

Anonym sa...

Dette høres interesant ut, men går det an i Norge 2008 ?
Syns det har så lett for å bli klikker i menighetene. Har vært med i en gruppe som ligner dette, men når hadde vi tid til hverandre utenom de fastsatte to møter i mnd.. Det bare gled ut og ble slutt, desverre.
Allikevel, jeg skulle gjerne ønske at det fantes noen slike husmenigheter.
Hilsen karin

Bjørn Olav sa...

Ja, du kan spørre, kjære Karin. Det virker nesten utopisk. Og det er sant, det du skriver, om klikker. Nå har jeg hatt privilegiet over en tid å møte en del mennesker som lever i slike fellesskap. Jeg drømmer fortsatt, men har nå kommet til et punkt, hvor jeg vil se at det er mer enn en drøm. Om ikke så lenge har jeg planlagt en studietur til noen av disse fellesskapene. Jeg kommer til å rapportere tilbake på bloggen. Takk for at du bidrar med dine kommentarer. Måtte Herren rikelig velsigne deg denne uken. Takk for forbønn. Den har vært til stor hjelp i skriveprosessen.

Anonym sa...

Gleder meg virkelig til dine rapporter fra disse gruppene!! Det kan jo virke fornyende på oss alle, selv om vi ikke får være med.
Hilsen karin.