Herlig å bli nedrent av en ivrig Wheaton Terrier som overøser deg med en hunds hengivenhet, i det man kommer inn døra hjemme. Takk for all forbønn i forbindelse med møtene på Sunnmøre. Stemmen holdt akkurat til gudstjenesten var ferdig. På vei hjemover forsvant den helt. Får knapt frem et ord, selv ikke hviskende. Gudstjenesten ble en veldig fin avslutning på møtene denne helgen. Lovsangsteamet i Sula Frikirke deltok, vi feiret nattverd sammen, og fremsa den Nikenske trosbekjennelsen. Jeg talte om å gjøre seg personlige erfaringer med Gud, og lære seg til å bringe sin sjel til ro. Pastor Jan Løkkeberg leder en flott menighet. Det var veldig åpent å tale Guds ord, og responsen av god. Det ble mange fine samtaler etterpå, og jeg fikk solgt mange bøker. Pastor Jan Løkkeberg minnet meg på at vi traff hverandre første gang i forbindelse med LOVE EUROPE konferansen i Offenburg i Tyskland for over 20 år siden. På denne konferansen som samlet 7000 ungdommer, som etter konferansen skulle sendes ut på evangeliseringsteam til ulike europeiske land, talte jeg for de skandinaviske deltagerne. Jeg husker at jeg gjorde det, men jeg kunne ikke huske hva jeg preket om. Det husket Jan! Det var om bønn! Jeg trives veldig godt blant Den evangelisk lutherske frikirkes folk. Det tenker jeg mer og mer over, og det skal bli hyggelig å få komme tilbake til Sula Frikirke ved en annen anledning. Det var også så fint å gjenoppfriske vennskapet med Jan, og få møte hans familie. Jeg hadde også gleden av å treffe gode venner som har bosatt seg på Langevåg: ukraiske Oksana og sunnmørske Kurt Andre Henriksen. Oksana tilhørte menigheten jeg var pastor for på Lillehammer, da hun traff Kurt Andre, som på det tidspunktet var kretssekretær i Normisjon. De ble kjærester, og gift og er nå foreldre til tre. I dag arbeider Kurt Andre i SI-reiser. Det var så hyggelig å møte dem igjen. Bloggen blir nå oppdatert som vanlig. Takk for deres tålmodighet. Det fantes ingen mulighet til å oppdatere den så lenge møtene pågikk. Nå går jeg rolige dager i møte, og jeg ser frem til å ta turen inn til bønnekoia igjen. Bildet viser vår kjære Wheaton Terrier, som lyder navnet Poirot. Du må gjerne be om at jeg får stemmen tilbake!
3 kommentarer:
Hvis du slapper av og ikke snakker på en dag eller to så kommer stemmen garantert tilbake. Det er spenninger som setter seg rundt strupehodet og de må løsne så går det over. Ikke hvisk, bare prøv å snakk normalt eller ikke snakk i det heletatt. Hvisking er i allefall veldig skadelig å drive med. Da kan du forværre situasjonen faktisk. Det viktigste er i allefall å slappe av, få ro, la hevelsen i stemmebåndene få gå ned og musklene i halsen avspenne seg.
Takk for gode råd. Dette er nok noe du vet alt om. Det er mange år siden jeg har mistet stemmen helt. Enkelte er nok sikkert veldig glad for det. :-)
Jaa, jeg lever jo av stemmen min som kjent og er veldig avhengig av å ikke miste den! hehe! Har heller ikke mistet stemmen på 5-6 år, sjøl om den er relativt mye i bruk og får relativt hard julig med jevne mellomrom.
Legg inn en kommentar