onsdag, desember 10, 2008

Hvorfor jeg skriver om patriark Alekseij II



Noen har spurt om hvorfor jeg har skrevet om patriark Alekseij II's død og begravelse. De som spør undrer seg på om jeg ikke kjenner til den russisk-ortodokse kirkes forfølgelse av evangeliske kristne. Jeg synes problemstillingen er interessant, så jeg svarer gjerne på det.

Personlig har jeg helt siden guttedagene hatt stor interesse av Russland og russisk historie. Så det er hovedårsaken. Dernest synes jeg det er veldig interessant å se den store endringen i Russland siden det gudløse kommunistiske regimets fall. Det er ingen tvil om at patriark Alekseij II var en viktig "brikke" i den russisk-ortodokse kirkes gjenreisning etter oppløsningen av Samveldet av sosialistiske sovjetrepublikker. Kirker er restaurert eller det er bygget helt nye, det samme med klostre. Store deler av den russiske befolkningen ser på seg selv om ortodokse kristne. Det er igjen mulig å tale om Jesus og den kristne tro i skolene. Dette er de ytre trekkene ved en fantastisk utvikling, som det har vært veldig spennende å følge med på. 70 år med gudløst ateistisk regime måtte gi etter for det kristne budskapets seier.

Men. Jeg er også fullstendig klar over at medaljen har en bakside. De tette forbindelsene mellom stat og kirke. Patriark Alekseij II's samarbeide med KGB under kommunisttiden. Både på denne bloggen og http://www.martyrkirkensvenner.blogspot.com/ har jeg dokumentert ved flere anledninger den ortodokse kirkes forfølgelse av evangeliske kristne. Jeg holdt selv på å bli arrestert i Russland etter ordre fra stedets ortodokse prest. Jeg er helt enig med den tidligere lederen for Ljus i Öster, Wilgot Fritzon, som i dagens utgave av svenske Dagen sier: "Han har ju inte direkt medverkat till samförstånd. Baptister och pingstvänner har haft ständiga problem med den ortodoxa kyrkan, och han har inte försökt överbrygga motsättningarna."

Likevel fratar ikke patriark Aleiseij II hans enorme innsats for den kristne tros sak i postkommunistiske Russland. Det er jo interessant å merke seg at begravelseshøytideligheten skjedde fra den enorme Frelserkatedralen i Moskva. Diktatoren Josef Stalin sørget for å rive den forrige på 1930-tallet. Patriark Alekseij II sørget for å få den bygget opp igjen. Det sier ikke så rent lite om hans innsats og om den kristne tros seier over det gudløse ateistiske regimet.

Så jeg har en slags dobbelhet til den avdøde patriarken. På den ene siden skal vi ikke ta fra ham den store innsatsen han har gjort, på den andre siden er det absolutt ting å sette fingeren på. Det er ingen tvil om at det har vært historiske dager i Russland etter at patriarken deres døde. Den som nå er midlertidig valgt som ny patriark har hatt en større tilnærming til kristne av andre tradisjoner, men det gjenstår å se hvordan det vil virke i praksis. Faktum er at baptister og pinsevenner forfølges flere steder i Russland og i de tidligere sovjet-republikkene, og det er også et faktum at kreftene som står bak forfølgelsen ofte er støttet fra den ortodokse kirkes stedlige representanter.

Dagens bloggbilde av patriarken er et sjeldent bilde, uten hans ornamenter og klær man vanligvis så ham med.

5 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg synes det er spennende at du skriver om dette, og har ikke et øyeblikk trodd at du ikke har visst om eller forsvart den ortodokse kirkes forfølgelse av de evangelisk troende. Det fine med disse artiklene er at du gir oss en mulighet til å se de historiske linjene, og sette oss inn i samtiden. Jeg savner denne type analyser, derfor setter jeg pris også på denne type artikler på denne allsidige bloggen.

Anonym sa...

Det er veldig bra at du skriver om evangeliske kristnes situasjon i Russland. Setter også pris på å få vite mer om Den ortodokse kirkes stilling, selv om dens lære for meg er fremmed. Jan Roger

Anonym sa...

Tack BjornOlav,för att du tar upp dessa saker som har varit lite frågetecken av många ibland oss,om den ortodoxa kyrkan!
Ljus i öster gör ju ett mycket gott arbete i många delar i Ryssland.
Kanske att vi i de Nordiska länderna är lite för egoistiska,och begränsar Gud med att tro att Han bara kan arbeta inom våra egna kyrkor?
Men att som Sverige inbjuda både muslimer å Buddister till en av våra domkyrkor,å även som i Umeå
tillsätta en imam i en svensk kyrka där,det är väl i allafall
något som vi som tillhör Jesus måste med Guds hjälp strida emot!
Sverige håller ju på att stå där med öppna armar och ta emot vilka relioner som helst!
Men jag har förstått att det är inte många som vågar eller vill
gå emot dessa tilltag!
Tror ändå att Gud ska resa opp en Här av dem som verkligen Älskar sin Jesus över allt annat,å "VÅGAR"låta sig bli förfölja för vår Herres skull!
Ha en bra kväll BjornOlav.
Karin

Bjørn Olav sa...

Takk for kommentaren, Karin. Det er virkelig en vargtid for Norden! Nå må vi være på vakt mot forførelsen, og ikke slippe den til. Måtte Herren styrke deg og velsigne deg i disse juletider. Vær ved godt mot. Det kommer en liten overraskelse i posten om ikke så lenge!

Anonym sa...

BjornOlav,mången tack!
Jag ser med glädje fram emot överaskningen!
Det kommer en liten hälsning till dej också.
Guds Rika Välsignelse till dej och hela din Familj denna julen!
Karin