mandag, januar 19, 2009

Gode råd om hvordan man bygger enhet



Ulf Ekman er en mann jeg har fått større og større respekt for. Av ulike årsaker. Nå skal jeg ikke berøre dem i denne bloggartikkelen, men henvise til noe Ekman skriver på sin egen blogg: www.ulfekman.nu

Han forteller at "en god broder" for en tid tilbake gav ham en liste over hvordan man kan utvikle sann enhet. Nå forstår vel de fleste av denne bloggens lesere svensk, så jeg oversetter den ikke. Her finnes den "gode broderens" liste og Ulf Ekmans egne kommentarer:

1. “Acceptera varandra som bröder och systrar.” Det finns fler syskon än vi anar. Dra inte cirkeln för snävt. Gud, vår Fader bestämmer, inte vi, vilka som är hans barn.

2. “Förstå att det finns viktiga skillnader emellan oss.” Att möta bröder och systrar från andra kyrkor innebär inte att man tummar på det man själv fått från Herren men det kan bryta isolering och egenrättfärdighet hos oss.

3. “Var trofast emot den du är och det du har i din kyrka och gemenskap.” Det finns ett andligt arv att vara glad och stolt över, uppskatta och framförallt leva i.

4.”Kom ihåg att det finns mer som förenar än som skiljer.” Risken finns alltid att man inte ser allt som faktiskt är gemensamt för att man ständigt letar efter det åtskiljande.

5. “Älska varandra. Det är ett tecken på att din kristna tro är äkta.” Avstå från all hånfullhet, förlöjligande, förakt och misstänkliggörande. Håll en värdig ton.

6. “Lyssna på varandra.” Har jag verkligen förstått den andres ståndpunkt och vet jag vad han egentligen tror på eller har jag redan i förväg bestämt mig att han har fel? Är jag villig att ändra mig? Varifrån har jag fått mina”fakta”? Har jag själv odlat personliga relationer eller bara läst vad andra tycker?

7. “Bekänn splittringens skandaler. Se att vi alla varit delaktiga i sådant som felaktigt skiljer.” Inse att båda sidor i en konflikt ofta har gjort fel men på olika punkter och på olika sätt. Både agerande och reaktioner kan bära på synd. Ha en försonande inställning, inte en aggressivt åtskiljande.

8. “Inse att det finns ett pris att betala för sann enhet.” Inte alla vill enhet och all sann enhet kommer att innebära invändningar (berättigade och oberättigade), motstånd och till och med förföljelse. Satan avskyr när kristna kommer samman i en sann och kärleksfull gemenskap. Det kan bli mycket obekvämt för köttet som helst vill ha lugn och ro och inte gärna vill ändra sig.

9. “Gör så mycket det går att göra gemensamt.” Det finns mycket man kan göra tillsammans, från att träffas, till att stå samman i vissa manifestationer som är både bra och nödvändigt även om man inte håller med om allt de andra står för i alla frågor. Här måste man besegra sin egen rädsla, ovillighet och alla tendenser till farisism (dvs. “jag är heligare än du” mentalitet).

10. “Glöm aldrig att Jesus och Fadern vill enhet och att enhet är ett verk av den helige Ande.” Jesus bad verkligen om att vi alla skulle vara ett, Joh. 17:21-23. Bara Anden kan på djupet dra oss samman så att Jesu bön blir en verklighet. Där Jesus bekänns som Herre, Bibeln erkänns som Guds sanna, tillförlitliga och levande ord och där Jesu fullkomliga försoningsverk på Golgata erkänns där har Anden något att börja arbeta med i våra liv.

Følg gjerne Ulf Ekmans blogg regelmessig. Der er det mye godt å finne!

11 kommentarer:

Anonym sa...

I Sverige er det for tiden en heftig diskusjon på diverse blogger om "Jasså, är Livets Ord på väg mot Rom?"

Meningene er mange og det er flere som mener at Livets Ord er i ferd med å tilnærme seg den romerkatolske kirken. Selv om Ulf Ekman og LO benekter dette.
Har du fulgt debatten? Har noen synspunkter på dette?

Stener

Bjørn Olav sa...

Jeg har både fulgt og deltatt i denne debatten i Sverige. Ulf Ekman kommer selv med en redegjørelse på sin blogg. Jeg synes vi skal tro ham og ta ham på ordet at han eller Livets Ord, ikke er på vei til Rom. Jeg synes debatten har vært preget av mye konspirasjonsteorier, svært sterke uttalelser på grensen til injurier, drevet av en bitterhet hos enkelte som har skremt meg. Noe av problemet er at folk ikke snakker sammen, men trekker raske slutninger ut fra noen ord på en blogg eller i et intervju i en avis eller på TV. Så har du de som er anti-katolikker på sin hals, og som bruker enhver anledning til å angripe de som i det hele tatt har en kontakt med en katolikk.

Jeg har selv blitt anklaget for å være på vei til Rom - av mennesker som sjeldent eller aldri har snakket med meg.

Anonym sa...

Om Ulf Ekman er vi nok sterkt uenige, Bjørn Olav. Om hva vi skal tro på av det han sier og gjør!

Forresten synes jeg han er flink til å si mye om svært lite! :)

Men bitterhet og konspirasjon er nok ikke grunnlaget for debatten hos Andy!!

Mvh.
Cato

Bjørn Olav sa...

Har man fulgt debatten en stund på de to svenske nettstedene, ser man tydelige konspirasjonsteorier presentert både som hovedartikler og som kommentarer. Og man kan da ikke unngå å merke bitterheten mot Ekman og Livets Ord hos enkelte av debattantene.

Anonym sa...

Jeg har fulgt med Ulf Ekman og Livets Ord fra dets spede begynnelse. Du verden, det er mye å ikke være enig i. Hvorfor skal man være enig i alt? - Ulf er en Guds mann.
Jeg har et prinsipp når en skal bedømme andre. "PRØV ALT, OG HOLD FAST VED DET GODE" - Dyp visdom fra Paulus. (1.Tess, 5,21)

Anonym sa...

Fra Paulus ? Står det ikke i Guds ord ? Da er det vel fra Herren da.

Anonym sa...

Leine,

det er jo ikke vanskelig i å være enig i dette skriftstedet om å "prøve alt og holde fast ved det gode", men hva skal vi da gjøre med det som ikke er godt!

Skal vi unnskylde det, grave det ned og late som om ingenting er hendt??

Jeg har også fulgt trosbevegelsen, og undres iblant på hva den i det hele tatt har brakt av velsignelse.

Det er også mange sårede og villedede mennesker i dens kjølevann, - skal vi overse disse! Og rettferdiggjøre de som har forført dem??

Skulle vi ikke heller lære litt av historien, og ikke bare utrope denne og hin til "Guds menn".

Evigheten vil vise.

Mvh.
Cato

Anonym sa...

Når det gjelder Livets Ord og andre "tros"organisasjoner, mener jeg alt må prøves på Guds ord, og på fruktene skal treet kjennes. Og det må tåle lyset. Jesus sa noe treffende: "Hver plante som min himmelske far ikke har plantet, skal rykkes opp med rot" (Matt. 15,13).

Hvor dypt stikker røttene, og hvor seriøs er kritikken? En tror en slipper å vente til evigheten for å få svar på det.

Bjørn Olav sa...

Man skal selvsagt ta på ramme alvor mennesker som er skadelidende av ulike former for forkynnelse. Det gjelder vel ikke bare trosbevegelsen vil jeg tro. I alle sammenhenger er det blitt sagt og gjort ting, som man trenger å gjøre opp, be om tilgivelse for og få hjelp til legedomsprosesser. Mye av dette hører med til det sjelesørgriske rom. En ensidig debatt om en menighet, hvor ikke begge parter får anledning til å komme til, har jeg liten tro på. I all støyen som har oppstått i kjølvannet av Ekman/Livets Ord debatten i Sverige er det ikke så lett å vite hva som er hva. Det er veldig lett å henge seg på noe, som andre har satt i gang, uten at man har direkte kjennskap til det som eventuelt har skjedd.

I debatten om UE/LO har jeg sett mye fantasifulle forsøk på å koble Ekman til okulte sammenhenger. Et av bevisene skulle være at han holdt hendene sine samle på samme måte som paven, og han igjen hadde dette fra en eller annen obskur sammenheng. Kildematerialet var usedvanlig tynt, og det blir tragisk når noen for ramme alvor tror på dette.

Problemet for enkelte ser ut til at ordet "katolsk" nesten får dem til å gå aldeles i vranglås. Jeg er ingen tilhenger av Romerkirken, men det får være måte på konspirasjonsideer om Ekman deltar i sammenhenger hvor det også er katolikker til stede.

Jeg synes du skal ta Ekman på ordet jeg, Ekman. Jeg tror neppe du har grunnlag for noe annet. Har du gått på Livets Ord? Har du hatt med Ekman å gjøre?

Anonym sa...

Bjørn Olav,

Ting kan overdrives og noen kan være bitre, men dette underkjenner ikke faktiske forhold og beretninger som har kommet fram på bloggene! Mye av dette er bare bekreftelser på hva iallefall jeg har lest og opplevd i forbindelse med trosbevegelsen.

Har du ikke registrert all splittelse som har fulgt den? Den overåndelige, harde "ånd" og såkalt høyere "kunnskap" som dens varemerke?

Den samme "ånd" som i Torontovekkelsen, med "ikke rør ved Herrens salvede" osv.!

Så du de to videoklippene fra nyttårskonferansen på Andys blogg? Synes du dette var en opptreden som av en ydmyk og moden Herrens tjener?

Jeg nærmest "frøs på ryggen"!!

Jeg er ikke ute for å "ta" verken UE eller noen andre, men jeg tror dessverre at de siste 20-25 år har vært mer et tilbakeslag enn framgang for Guds rike her i Skandinavia!

Bjørn Olav, jeg tror på åpenhet, og der ligger Livets Ord langt etter! Men vi trenger noe mer enn debatt, vi trenger en gjennomgripende vekkelse så mennesker blir frelst igjen i Skandinavia! Om det tror jeg vi kan forenes!

Og at det i grunnen er bare ett "hode" vi er helt avhengige av å underordne oss, Kristus!

God natt!

Mvh.
Cato

Bjørn Olav sa...

Jeg ser absolutt de betenkelighetene du nevner mht trosbevegelsen. Som pastor har jeg hatt mange sjelesorgsamtaler, med mennesker som er blitt skadelidende av trosforkynnelsens overbetoning av enkelte ting i Skriften.

Mitt poeng er at en del av kritikken mot Ulf Ekman/Livets Ord på de to svenske bloggene har vært hinsides realitetene. Når man drar Ulf Ekman inn i obskure okkulte relasjoner så blir det hele absurd. At det derimot kan reises berettiget kritikk både mot Ulf Ekman og Livets Ord er noe helt annet. Men den kritikken må bygge på noe annet enn fantasifulle konstruksjoner.

Behovet for en gjennomgripende vekkelse, både i Norge og Sverige, deler jeg med deg.