Etter å ha tenkt mye på de etterlatte etter pastor Fred Winters som ble skutt ned og drept søndag, husket jeg noe Watchman Nee (bildet) har skrevet, med utgangspunkt i Salme 73,26: "Om enn mitt kjød og mitt hjerte svikter, så er Gud mitt hjertes klippe og min del for evig:
"En broder jeg kjenner ble kalt til å reise som forkynner i noen måneder. Hans hustru, som han var meget sterkt knyttet til, var ikke frisk på denne tiden. En felles venn sendte meg til ham med et brev rett før han skulle dra, og da jeg kom så nær huset hans at jeg kunne se det, la jeg merke til at han kom ut, uten å se meg, og gikk et lite stykke bortover. Så stoppet han, og etter å ha stått stille litt, snudde han seg og gikk tilbake. Jeg ventet ikke, men skjønte at han var i en tilstand av åndelig kamp, så jeg gikk foran nedover mot bryggen der elvebåten lå til. Da han kom dit, gav jeg ham brevet med med ordene: 'Må Herren velsigne deg,' og svaret hans viste at han var fylt med fred.
Da han kom tilbake etter noen måneders forløp, nevnte jeg hendelsen for ham. 'Ja,' tilstod han: 'som jeg stod der, følte jeg at jeg ikke kunne forlate henne eller barna uten hjelp, og med svært lite penger, men da jeg gikk skrittene tilbake, kom det et ord til meg: 'Ingen som legger sin hånd på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.' Så jeg snudde igjen og gikk ned til båten.'
Å holde fast på plogen mens tårene tørkes bort - det er kristendom."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar