Jeg våger den påstanden at det er spørsmålet om kvinnelige prester som satte i gang snøballen, som i dag har ført til at det ene menighet etter den andre har forlatt bibelsk lære. For om det er slik at Guds ord ikke lenger gjelder på et spørsmål, så er det fritt frem for å endre det meste i Guds ord.
Så er tiden kommet til at svensk pinsebevegelse forlater Det nye testamentes klare undervisning om at tjenesten som eldste og tilsynsmenn i en menighet er forbeholdt menn. Pinsekirken i Jønkjøping (det store bildet) har foreslått å kalle Chatrine Carlson (lille bildet) til menighetens nye pastor. I såfall blir hun den første til å lede en så stor pinsemenighet. Denne pinsemenigheten er Sveriges tredje største med 2500 medlemmer.
Jeg kjenner ikke Chatrine Carlson, bare så det er sagt. Hun er sikkert en flott og dyktig person. Men det er ikke det denne saken dreier seg om. Den handler om man skal ta Guds ord på alvor. For dette handler om noe mye mer. Det handler om Guds skaperordning, og det handler om det underordningsprinsipp som finnes i denne Guds skaperordning. Det medfører et stort alvor å forlate dette, til fordel for menneskeskapte ordninger og moderne trender.
Jeg gir de liberale homotilhengerne rett i dette: Når dere sier at det er ok med kvinnelige prester, enda det står klart og tydelig i Skriften at denne tjenesten er forbeholdt menn, hvordan kan dere da si at vi ikke kan se annerledes på homofili? Eller når dere tillater at pastorer skiller seg, og gifter seg på nytt, hvorfor kan ikke da homofile gifte seg?
Med andre ord: Når man bryter en ting i Bibelen, og endrer praksis, hvordan skal man da kunne forsvare at man ikke kan bryte og endre noe annet?
Det vi ser i Sverige, vil vi også snart se i Norge. Norske pinsemenigheter vil følge opp.
Er det så underlig at mange mennesker, som ønsker å følge Herren Jesus og forbli trofaste mot Hans ord, forlater sin menighet og de frikirkelige sammenhengene og søker seg til sammenhenger som ikke endres av tidens moteretninger?
54 kommentarer:
jeg er uenig i at man kan trekke paralellen mellom kvinnelige prester/eldste og homofili. Paulus ramser ikke opp kvinnelige prester blant syndene til dem som ikke skal arve Guds rike. Ingen plasser står det at kvinnelige prester/eldste diskvalifiserer fra å arve guds rike, men i spørsmålet om homofili er dette et tema.
Jeg på den andre side kan ikke helt skjønne hvorfor kvinner ikke kan være pastorer eller eldste. Hvorfor er en mann bedre?
I NT finnes det jo både kvinnelige profeter og evangelister. Paulus roser troen i Eunike.
Det er riktig at du finner kvinnelige profeter i NT.Men du finner ikke et eksempel på en kvinnelig pastor. Funksjonen som eldste eller tilsynsmann er et kall til menn. Se f.eks Tit 1, hvor det står at en "eldste .. må være èn kvinnes mann." Det står altså ikke motsatt. Du må heller ikke glemme ordningsprinsippet som Gud har fastsatt mellom mann og kvinne, gjengitt blant annet i Ef 5,24-33.
Forandrer man en ting i Guds ord, hvorfor skulle man da ikke kunne forandre andre ting? Det er ikke vår oppgave å endre Guds ord, men å følge Guds ord.
BjornOlav:
Tack för att du tar opp denna viktiga sak!
Jag ställer mej också mycket frågande till detta med kvinnliga präster och pastorer!
Guds ord ska vara våra fötters lykta och ett ljus på vår stig!
Det står inte vissa delar av Guds ord!Likadant säger Ordet att såsom kristus är församlingens huvud,så är mannen kvinnans huvud!
Måtte Jesus hjälpa oss att vi inte
hamnar på något av dessa villospår,utan att vi ständigt har vår blick riktat på Jesus och Ordet!Ja Amen!
Karin
Karin
Du får en epost fra meg i løpet av dagen eller i morgen. Gud velsigne deg.
Helt enig med deg i dette, Bjørn Olav! Man setter Guds ord til side, på grunn av menneksetanker!
Mvh.
Cato
Bjørn, sidestiller du homofili med kvinnelige prester/eldste?
Hvorfor tar ikke paulus dette med i syndeoppramsingene sine?
At guds forordning nok gjelder mannen fremfor kvinnen som eldste, er en ting, men at dette vil være direkte synd det tror jeg ikke.
Det synes for merkelig at Gud skulle salve kvinner til å være profeter og evangelister, og sidestille dem i ekteskapet men ikke la dem kunne være i en eldste fuksjon.
Mener du det er feil med kvinnelige pastorer og?
et lite sitat til slutt: William Booth: Mine beste menn er kvinner
Du skriver:
"Mener du det er feil med kvinnelige pastorer og?"
Det er jo det jeg sier det er!
Tjenesten som pastor kommer jo inn under eldstetjenesten. Som oftest i frikirkesammenheng er pastoren en del av eldsterådet.
At det finnes kvinnelige profeter og evangelister, er noe annet fordi disse ikke skal ha noe med lærespørsmål å gjøre.
Apostolisk nytestamentlig lære er denne:
"Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer eller å være mannens herre, hun skal være i stillhet. For Adam ble skapt først, deretter Eva." (1.Tim 2,12-13)
Dette handler altså ikke om salvelse, som enkelte også påberoper seg og manipulerer med, men om bibelske ordninger.
Frelsesarmeen er ordnet annerledes enn en menighet.
Når det gjelder ekteskapet er det bibelske ekteskapet beskrevt blant annet i Efeserbrevet, som jeg henviste til i mitt forrige svar.
Et lite tillegg:
Nei, jeg sidestiller ikke homoofile med kvinnelige prester. Det jeg sier at at når vi endrer Guds ord slik at vi tilpasse det for å kunne ansette kvinner som pastorer/prester, så åpner det også for å kunne endre andre ting. Det var derfor jeg sammenlignet dette med snøballeffekten. Det ene drar det andre med seg.
Bibelen kan ikke endres.
Betyr dette at kvinner ikke kan ha noen form for tjeneste?
Nei, det betyr det ikke. Det finnes eksempler i NT på kvinnelige profeter, enkene hadde en spesiell tjeneste i urkirken.
BjornOlav,Jag såg att du hade ett inlägg i C.H.Jaktlunds blogg i dagen alldeles nyligen. Själv skrev jag också ett inlägg där eftersom jag inte tyckte om det Jaktlund skrev.Titta gärna in på hans blogg så får du se vad jag skrev.
Guds frid till dej!
Karin
Jeg foreslår at dere leser denne undervisningen:
http://frihet.no/bibelskole/kvinneroghyrde.php
Instämmer, att detta är inte vad Gud har givit oss,för Vi skall göra församlingen efter den mönsterbild som Gud har givit oss i sitt Ord.Det är märkligt att Pingsrörelsen har förlorat fotfästet och kommer längre bort ifrån Ordet. Flytta aldrig ett råmärke som våra föregångare har givit oss. Det är bra märkligt att brödern inte förstår detta i Jönköping.
Jeg forstår poenget ditt veldig godt, at når vi endrer Guds ord slik at vi tilpasse det for å kunne ansette kvinner som pastorer/prester, så åpner det også for å kunne endre andre ting. Som feks etterhvert du er redd det vi skje i homofilisaken.
Spørsmålet mitt er da, har ikke dette alltid skjedd? Gjør ikke du, jeg og alle kristne i vår tid, saker og ting de kristne for tohundre og femhundre år siden ville syns var like hårreisende og uhørt som vi syns feks homofile prester er i vår tid?
Tenker på mange muligheter for å trekke frem eksempler, men vil egentlig heller stille det åpent. Klarer ikke la være, så feks i 1975 var det kun én prest i hele vestoppland som viet fraskilte, nå er det ingen som ikke gjør det. I 1990 da jeg var 14 år og sang med lovsangen på pinsevennenes teltmøte fikk jeg kjeft fordi jeg hadde caps på hodet på vigslet grund. Det var da sett på som en synd og Gudsbespottelse å gjøre sånn. Jeg kunne ikke vite det, men gjorde det selvfølgelig aldri igjen, og har fortsatt problemer med hodeplagg i kristne sammenhenger. Det ville allikevel forundret meg om noen reagerte på det samme i dag. Så en god venn av meg i avisa i går med hatt på platformen under en konsert i samme menighet, og jeg betviler sterkt at han fikk refs for det.
Disse to eksemplene er jo hentet ut i fra min tid, de siste 20 åra liksom, og jeg kunne helt sikkert nevnt 40 eksepmler til. Vi har en historie med snart 2000 år med menneskeskapte regler og tradisjoner. Er det ikke sånn at mange av de tinga som ble sett på som store prinsippielle saker for kun få år tilbake er totalt uthvisket nå, og tilogmed blant bibeltroende på linje med deg? Feks at kvinnen skal tie i forsamlinen er jo hevet over enhver tvil at er Bibelens klare ord? Jeg vil tro du har brutt nettopp det eksemplet der og mer enn en gang ønsket en kvinne opp på platformen for å enten dele et vitnesbyrd, holde en åpning eller lese skriften.f
Skreiv meg litt bort igjen her nå, som vanlig, men tilbake til spørmålet: har dette alltid skjedd og er våre og dine meninger og holdninger et resultat av historien, eller mener du det som skjer her og nå, i din tid, er unikt i kristendommens historie?
Karin
Fint du tok opp det du tok opp i innlegget ditt og var tydelig som du alltid er om hva Bibelen sier. Takk skal du ha.
Kule-Knut
Nå er det forskjell på menneskeskapte ordninger og Guds ordninger.
Skaperordningen står fast, og får praktiske konsekvenser for både ekteskap og menighetsliv.
Når kvinnen skal tie i forsamlingen,så handler nettopp det om læren. Kvinnene skal inne ha ansvar for lærespørsmål. Du må ikke glemme at kvinner kan profetere, evangelisere, bare for å gi to eks.
Det du skriver om skilsmisse/gjengifte i ditt eget distrikt, beskriver jo det forfallet og frafallet som har skjedd. Jeg formoder at du sikter til Den norske kirke, for jeg antar at det flere frikirkelige pastorer som ikke vier fraskilte i Vestoppland. Jeg kjenner i hvert fall noen.
Ellers var det ukjent for meg at pinsevenner snakker om vigslet rom, og i hvert fall i teltmøtesammenheng.
Hva mener du om kvinnelige teologer, kvinnelige kristene fagbokforfattere, kvinnelige salmediktere osv. alle disse formidler jo lære?
Ja, det er problematisk. Jeg finner ingen dekning for dette i Det nye testamente.
Kvinnen skal inne ha, eller ikke ha? Var det skrivefeil der eller mente du det sånn det sto? Skjønte ikke helt hva du mente i såfall. Og hvor står det at det evt handlet om læren? Tie er jo forsåvidt å tie det liksom? Betyr "ikke snakke" etter alt jeg har forstått. Og samtidig, kjenner jo mange mange relativt konservative pinsemenigheter der kvinner har tatt velidg stor del i akkurat læren. Og hvordan kan en kvinne kunne feks evangelisere hvis hun ikke kan lære? Skjønner jo det at hun kan profetere, for man behøver ikke ha samme hjernen som en mann for å være et "medium", forutsatt at det er en "mannehjerne" som er en av kvalifikasjonene på å få ta del i lærespørsmål. Eller er det mannlige kjønnsorganer man må ha? Tilgi meg hvis jeg virket flåsete, for jeg forstår ikke alt dette helt, jeg skjønner det i den daværende kulturen, men ikke i vår nåværende.
Ja jeg snakket om statskirken, og da var det sikkert et enkelttilfelle da denne pinsepastoren som snakket om viglset rom. Spes også i et telt forøvrig da.
Jeg forstår veldig godt at det er forskjell på menneskeskapte ordninger og Guds ordninger, men spørsmålet er om vi til enhver tid forstår hva som er hva? Jeg følte ikke at du svarte på spørmålet mitt egentlig, men mere kommenterte de "utenomkommentarene" jeg på forstyrrende vis desverre ikke klarte å la være å legge ved.
Hadde bare vært interessant å hørt dine tanker rundt disse spørmålene. Hvordan skille mellom menneskeskapte lover og regler og Gud ordninger? Og hvordan kan vi med sikkerhet vite at vi ikke tar feil? Vi har jo i 2000 år tatt skammelig feil, og det noe så voldsomt også, hele tida, på groteske måter.
Det var nok en skrivefeil, Kule-Knut. Det skal stå IKKE.
Skriftstedet vedr kvinner og lære finner du her:
"Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer eller å være mannens herre, hun skal være i stillhet. For Adam ble skapt først, deretter Eva." (1.Tim 2,12-13)
Det er vel heller ikke så vanskelig å forstå hva skaperordningen innebærer. Skriftstedet ovenfor viser jo til den, og du finner den i 1.Mos 1 og 2. Gud skapte mannen, så kvinnen. Og Paulus viser blant annet i Efeserbrevet hvilken underordning som finnes mellom mannen og kvinnen, med Kristus som hode.
Resten av det du skriver er så flåsete og usakelig, at jeg avstår fra å svare på det.
Jeg kan være enig i at detaljer i det jeg skriver om kvinner er til dels karrikert og flåsete, hvilket jeg også påpeker selv, men spørsmålene jeg stiller er helt alvorlig og reelle fra min side.
Hvordan skille mellom menneskeskapte lover og regler og Gud ordninger? Hvordan kan man vite hva som er hva? De forandrer seg jo til stadighet, både geografisk, kulturellt og i fra tidsepoke til tidsepoke.
Hvis du mener det er problematisk at kvinner skriver bøker, studerer Guds ord (evt. blir teologer), skriver salmer osv...så kan du like gjerne kaste kvinnene ut av menigheten først som sist. De har jo ingenting der å gjøre.... Det du sier undergraver kvinners frimodighet, tror jeg.
Kan enhver mann si noe om/på vegne av Gud uten at det er problematisk, men hvis en kvinner gjør det blr det galt?? Er det ikke INNHOLDET i det som sies/skrives som teller? Altså om DET finner dekning i NT?
Nå har jeg svart på dette, Kule-Knut. Jeg henviser til skaperordningen, hvor mannen er skapt først,så kvinnen. Så har jeg henvist til blant annet Efeserbrevet hvor dette blir presisert i forhold til mannens og kvinnens rolle i ekteskapet.
Menneskeskapte regler er regler du ikke finner dekning for i Det nye testamente.
Nå tenkte jeg ikke spesifikt på kvinneproblematikken, men på et mere generellt nivå. Du svarte forsåvidt på det nå, men jeg etterlyste tanker rundt temaet, for det finnes jo dekning for mange regler i NT som ikke blir fulgt den dag i dag hverken av deg eller meg, men skal ikke mase mere. hehe!
Selvsagt hører kvinnene med i Kristi forsamling. Det var jo mange som fulgte Ham, og hørte til Hans disippelkrets. Kvinnen var med blant de 120 som søkte Herren i forkant av pinsefestens dag, og den første menighets grunnleggelse. I menigheten var det mange kvinner som hadde mange ulike oppgaver. Men det var altså ikke eldste eller tilsynsmenn. De hadde ikke noe læreansvar.
Jeg har samarbeidet med flere kvinner som har hatt sterke tjenester i Kristi forsamling, og som har inspirert meg og mange andre. Men de har ikke vært eldste eller tilsynsmenn.
Alle som taler, skal tale som Guds ord, sier Skriften. Og man kan ikke servere hva som helst. Vi står selvsagt ansvarlig for det som sies.
Jeg synes ikke du skal være så generell og bare fremme en påstand som du drar andre med deg inn i, Kule-Knut.
hm? skjønte ikke hva du mente nå egentlig..
Jeg siktet til dette:
"for det finnes jo dekning for mange regler i NT som ikke blir fulgt den dag i dag hverken av deg eller meg."
Det blir for generelt, og du kjenner heller ikke meg så godt, Kule-Knut.
Er kvinners evne til å tenke og resonnere farlig? Usunn? Ubibelsk?
Skal det de sier og gjør prøves strengere enn mennene? Er kvinner mindre trofaste mot Guds Ord? Har de større sjanse for å fare vill?
Kan menn slippe igjennom ”nåløyet” bare fordi de er menn? Gir det dem en autoritet fra Gud og et godkjent-stempel på det sier/skriver?
Altså – jeg har ikke problemer med at det finnes kirker der det kun er menn i eldsteråd og lignende. Hvis teologien i menigheten tilsier at det må være slik. Men denne kristendommen du presenterer fremstår som veldig kvinneundertrykkende fordi den ser ut til å sette alle menn over alle kvinner. Dvs. også blant lekfolket/forsamlingen. (…for alt jeg vet i samfunnet også, hvis dere fikk makten)
For å dra det litt langt til slutt: I "din menighet" ser det ut som det er ingen plass til kvinner utenom å være kone til en kristen mann i tjeneste for Gud.
ok, da skjønner jeg, men kunne ordlagt meg anderledes og sagt ANNTAR at ikke du følger. Feks at vi skal ta slanger i hendene og drikke dødelig gift, mange Bibeltro menigheter i USA følger dette påbudet og har klapperslanger med seg på møtene.
De vil på samme måte som deg, hevde at man ikke er bibeltro hvis man ikke følger disse påbudene og påstå at de har dekning i NT for at man skal gjøre nettopp dette.
Det står jo ingenting i Mark 16 om at vi skal ha slanger med oss hjem, i hjemmene, eller i menigheten. Dette ordet handler jo om den autoriteten vi har i Jesu navn. Anvendelsen av dette ordet finner du i Apgj 28, hvor apostelen Paulus blir bitt av en slange. Folk tror han skal dø, men nettopp pga det løftet Jesus har gitt, ble han ikke engang skadet.
Samtidig må du huske at du ikke skal friste Herren din Gud. Det gjør disse folkene i USA. Det gjør dem ikke til bibeltro. Man blir ikke bibeltro ved å hevde at man er bibeltro, man blir det ved å følge Guds ords ordninger.
Jeg er enig i alt du skriver der, men det vil ikke DE være. Det var poenget mitt liksom, sjøl om jeg må konse hardt for ikke å ramle av nå.
Alt handler jo om tolkning og hvordan man ser det, og hvilken kontekst man setter ting inn i. Hva slags kulturell bakgrunn man har og hva slags opplevelser man har i bagasjen. Under inkvisasjonen ble det begått grusomme handlinger, basert på en tro på at måten de tolket Bibelen på var de rette Guds Ords ordninger.
Men vi mener de tok feil??
Vil ikke folk alltid til alle tider tolke skriften, og har ikke folk alltid til alle tider tolket skriften? Hvordan kan du være sikker på at din måte å tolke på og dine måter å lese på er den eneste sanne og riktige? Jeg vet jeg har vært inne på akkurat samme sporet før, og det er et stadig tilbakevendende tema, men jeg blir litt frustrert over den harde bastantheten. Er det umulig at det kan være flere syn og at det ikke alltid er mulig for oss her på jorden å avgjøre hvem som har rett og ikke?
Jeg er i allefall veldig ydmyk ovenfor alle som har lest mere enn meg og ikke minst noe annet enn meg. Jeg er også veldig ydmyk ovenfor folk som har opplevd helt andre ting enn meg og dermed har en helt annen erfaringsbank å henge teoriene på. Jeg sier ikke at folk automatisk har rett av den grunn, men jeg er uansett ydmyk. Jeg kan ikke heve seg over noen andres erfaring, det ville være meget arrogant og nedlatende.
Dette gjelder faktisk ovenfor deg også, jeg leser bloggen din med største mulig respekt og ydmykhet, selv om du opprører meg til tider. Men av samme grunn henter jeg også masse velsignelse av denne bloggen.
Det er litt dette jeg mener når jeg etterlyser tanker rundt temaet, hvordan skille mellom menneskeskapte lover og regler og Gud ordninger? Hvordan kan man vite hva som er hva? De forandrer seg jo til stadighet, både geografisk, kulturellt og i fra tidsepoke til tidsepoke. Veldig mye av detaljene handler jo om hvordan man tolker ting, hva man legger vekt på og ikke, samt oversettelsesspørsmål, hvordan den bibelske kanon ble opprettet, politikk, egne meninger, makt etc etc etc, listen er endeløs.
Bare etterlyser tanker rundt temaet, ikke nødvendigvis bastante og enkle svar. Du behøver ikke engang tenke høyt for min del...
For å si det sånn da, du tolker jo bibelen du også, selv om du prøver å hevde du ikke gjør det? I det verset med slangene så tolker du det til å ikke skulle taes bokstavelig, og da vil det være en tolkning på samme måte som andres tolkning? Eller er det noe jeg ikke har fått med meg som gjør dine tolkninger mere autentiske enn andres?
Disse slangefolka er det neppe noen som tar seriøst, Kule-Knut. Dette er svært marginale grupper, selv til USA å være. Det er jo heller ikke slik at man kan ta alt som kommer fra alle mulige sammenhenger og si at det er bibelsk lære, selv om de hevder det. Det må jo prøves på Guds ord, og nettopp denne gruppen viser til fulle at de ikke lever i samsvar med Guds ord.
Inkvisisjonen er jo fullstendig ubibelsk. Man skal ikke ha lest veldig mye eller lenge i sitt Nytestamente, før man ser at den ikke har noe bibelsk grunnlag. Å mishandle og til og med drepe mennesker er jo det diamentralt motsatte av det Jesus lærte oss.
Jeg forholder meg til Det nye testamente og de oldkirkelige bekjennelsene som er bygget på Guds ord. Det er meget trygg grunn å bygge sitt liv på. De oldkirkelige bekjennelsene motsier ikke Guds ord, men utdyper dens lære for oss. Jeg bygger på en kirkelig tradisjon helt tilbake til den apostoliske. Det er forskjell på det, og den liberal teologien som vår moderne tid preges av.
Les skriftstedet som du henviser til en gang til, Kule-Knut. Man trenger ikke å tolke det i noen særlig grad for å lese hva som faktisk står der.
1. Det står ingenting om å ta slanger med deg hjem eller ha dem i kirkelokalet. Det gjør disse folka.
2. De står ikke at vi skal drikke gift.Det står "om vi ..."
3. Se verset i den konteksten det står, nemlig misjonsbefalingen.
Jepps, jeg har lest verset tusen ganger og jeg er som sagt helt enig med deg og jeg tolker det også sånn. Drikke gift har jo også noe med at det var en helt vanlig måte grekerene på den tiden utføre dødsstraff, Sokerates ble som kjent dømt til å svelge et beger gift.
Men grunnen til at jeg trekker det frem er at det er et vers noen har tolket anderledes, og sånn er det i mange stridsspørsmål, forskjellige tolkninger. Men poenget mitt er at det er fortsatt en tolkning...
Jo, men hva er utgangspunktet ditt, og grunnlaget for det du bygger på? DET er hovedsaken. Når tolkningen ikke finner noen holdepunkter heller i kirkens 2000 årige historie, som f.eks spørsmålet om homoseksualitet, men er en nymotens tolkning, er det også et godt utgangspunkt for å avvise det nye standpunktet. Bibelforståelsen handler ikke om en slags kristen evolusjon, hvor alt blir bare bedre og bedre etter hvert som tiden går.
Jeg holder på å lese en bok som ble skrevet før 200 tallets begynnelse: Irenaeus: "Bevis for den apostoliske forkynnelsen". Irenaeus av Lyon, var en av de mest betydningsfulle kristne forfatterne under etthundretallet. Han var disippel av Polykarp. Når man leser den boken ser man hvor langt unna mange av dagens kristne er den urkristne menigheten.
I dag finnes det tusenvis av forklaringer og tolkninger. Eller skal vi si bortforklaringer. Det var kamp om troslæren også på denne tiden, men kirken samlet seg om det som var en rett forståelse. Det holder for meg. De syv økumeniske kirkemøtene viser oss hva sann tro egentlig handler om.
Jo, men de levde jo i en totalt anderledes kultur, og vi har jo mange forskjellige kulturer også den dag i dag? Mange individuelle forskjeller ER det jo her i verden, og hensyn må taes, på grunn av kultur. Gud er jo ikke kulturløs, tvert i mot?
Den første kristne tiden var forbløffende lik vår, kanskje den tiden som har vært mest likt den første kristne tiden. Kikk litt på historien skal du se. Den første kristne menighet er meget relevant vår tid.
Bjørn Olav, tenk deg at du hadde dine evner og gaver - du blogget, prekte, skrev bøker, underviste - men du var kvinne? Hvilke av dine gjøremål som du gjør idag ville du da ikke kunne gjøre, av det du driver med idag? Eller ville du ha skaffet deg en mannlig veileder til å sjekke om det du kom med var bibelsk?
Håper du forstår spørsmålet mitt. Det er nemlig et spørsmål som melder seg i full tyngde når jeg (kvinne) leser det du skriver om menn/kvinners tjenese.
Tygg på dette og fortell hva du tenker...
Nå er vi jo skapt forskjellig, og skapt for å komplettere hverandre. Jeg tenker at det må være flott å være kvinne. Ikke minst fordi man kan bli mor.
Så er det da også veldig mye av det du skriver om her, som en kvinne kan. Jeg ville ha fortsatt med bloggingen, skrive bøker og ha meninger! Jeg ville ha vitnet om Jesus og forkynt om Ham, delt syner og drømmer, bedt for syke, drevet med barmhjertighetsarbeid.
Men jeg ville ha lagt læreansvaret fra meg, og innsett at det ikke var mitt ansvar. Jeg ville ha tenkt at det var godt å slippe unna det som står i Jak 3,1: "Mine brødre! Ikke mange av dere må bli lærere! For dere vet at vi skal få desto strengere dom."
Ser du for deg apostoliske team hvor kvinner inngår i teamet?
Det har jeg ingen problemer med å se for meg. Priskilla og Akvilas er jo gode eksempler i såmåte.
Takk for svar. Jeg bare lurer på en ting. Har du læreansvar bare fordi du er mann, liksom? Eller fordi du har de nådegavene og er utvalgt til læreansvar i din menighet? Hvis enhver kristen mann (uansett kvalitet) skal ha læreansvar over meg fordi jeg er kvinne, tror jeg ikke jeg blir medlem hos dere... :-)
Nei, det er nok ikke slik at man har læreansvar, bare fordi man er mann. Dette er noe man er kalt til av Gud, og bekreftet av menigheten. For å bli rettelig kalt til et slikt ansvar, må en også være utrustet med de nådegaver som følger et slikt ansvar. Det er ikke nok bare med naturgaver, for å si det slik.
Har du selv læreansvar? Hvem har isåfall gitt deg det?
Jeg er ordinert pastor i Det Norske Baptistsamfunn.
Men du underviser vel ikke på vegne av dem lenger? Har du læremyndighet nå fordi du har vært pastor der en gang i tiden? Må man ikke stå i en sammenheng for å ha læremyndighet? Noen over deg må gå god for deg og en får et myndighetsområde, altså noen å være lærer for. Jfr. en luthersk biskop har (eller burde ha) læremyndighet overfor lutheranere i sitt bispedømme osv.
Jeg er tilsluttet en menighet, og har fremdeles min ordinasjon som godkjent pastor i Det Norske Baptistsamfunn. I vår sammenheng holder det.
Men jeg er blant dem som mener vi burde hatt en tilsynsordning. Slik fungerer det ikke blant norske baptister. Der er det lokalmenigheten som er øverste organ. Dette er da også en av årsakene til at jeg selv ønsker å knytte meg opp til en annen ordning, som jeg mener mer samsvarer med den nytestamentlige ordningen. Dette er noe jeg arbeider med, men som jeg foreløpig ikke har funnet en løsning på.
Hvordan ser du for deg en slik tilsynsordning i Det Norske Baptistsamfunn?
Ole Petter
Jeg ser nok ikke den for meg innenfor rammen av Det Norske Baptistsamfunn. Dette kirkesamfunnet er bygget opp annerledes. Mens jeg satt i styret for deres predikantforening, fremmet jeg et forslag om en slik tilynsordning, men dette forslaget ble aldri realitetsbehandlet i noe fora.
Derfor må jeg nok se meg om etter en slik tilsynsordning utenfor våre sammenhenger. Det kan innebære at konklusjonen er at jeg ikke lenger kan være en del av Det Norske Baptistsamfunn.
Hva dette kan vise seg å bli er ennå uavklart, men jeg er underveis i denne prosessen og regner med at jeg vil kunne trekke en konklusjon om ikke så lenge.
Fint å høre om slike prosesser. Godt å møte mennesker som er åpne og ærlige om slikt. Det blir spennende å høre hvor du havner, for å si det slik. Vi leser jo om både mennoniter og ortodokse.
Ole Petter
Hej Björn Olav! I den här frågan håller jag inte alls med dig. Jag har skrivit lite om det på min blogg idag. Intressant att vi har helt olika syn på detta.
Ja, vi deler nok ikke syn i denne saken, men jeg setter fortsatt stor pris på deg og kontakten vi har.
Jeg har respekt for at du ser annerledes på dette. Innenfor det anabaptistiske fellesskapet vil det være ulike grupper, som representerer ulike tolkninger av synet på mann/kvinne og kvinnens rolle i den kristne forsamlingen. I denne saken representerer vi vel kanskje hver vår side?
Jeg leser Barnabasbloggen med stor interesse. Gud velsigne deg og dine og ditt arbeid.
Legg inn en kommentar