Jeg holder på å lese Apostlenes gjerninger på nytt.
Noe av det som slår meg allerede i det første kapitelet er understrekningen av apostelenes betydning. Fra vers 15 tales det om valget av en ny apostel etter Judas. Om Judas sier Peter:
"Han var regnet med blant oss og hadde fått samme tjeneste og oppdrag." (v.17)
Så ser vi i vers 21:
"Noen menn var sammen med oss hele den tiden Herren Jesus gikk inn og ut blant oss, helt fra begynnelsen, da han ble døpt av Johannes, og til den dagen han ble tatt fra oss opp til himmelen. Nå må en av disse sammen med oss være vitne om at han er stått opp."
Dette sier oss noe viktig om kirkens ledelse. Først og fremst står de 12 apostlene i en særstilling. De har fått en betrodd tjeneste og oppdrag, så når Judas forråder Jesus og tar sitt eget liv, må det velges en ny. Når man så skal velge, så kan man ikke velge hvem som helst til denne særsklite tjenesten som de 12 representerer. Vedkommende må velges blant den gruppen som fulgte Jesus helt fra begynnelsen av Hans tjeneste. Det er disse vi leser om i vers 21.
Og hva er så kriteriet for å høre med blant de 12? Det er flere, men det viktigste finner vi også i dette verset: "Nå må en av disse sammen med oss være vitne om at han har stått opp."
Jeg synes dette er interessant: En apostel er en som er et vitne om oppstandelsen.
Peters pinsepreken er også en påskepreken! For i den understreker også Peter oppstandelsens avgjørende betydning for vår tro. Vi tror ikke bære på en lære, men vi tror på at Jesus er oppstått fra de døde. Peter underviser om Jesu korsdød til de mer enn 3000 som hørte hans pinsepreken, og så sier han:
"Men Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens rier. Døden var ikke sterk nok til å holde ham fast." (Apgj 2,24)
Dette har jeg frydet meg over noen dager nå. Som våre ortodokse venner sier: Med døden nedtrampet han døden! Tenk det - døden, dette endelige punktum for levd liv her på jorden, klarte ikke å holde Jesus fast! Døden var ikke sterk nok for dødens triumfator!
Dette tar jeg med meg inn i denne påsken.
Bildet er en kunstners fremstilling av apostlene Peter og Johannes som løper til graven, etter at de har hørt at Jesus er stått opp igjen fra de døde.
2 kommentarer:
Guds Frid BjornOlav!
Ja detta påskens budskap är sannerligen en underbar gåva som Gud själv genom sin son gett oss!
"Så stor är Guds Kärlek till oss,
det finns ingen gräns.
Sä stor är den Kärlek som Han ger!
Ja,det är sant!Han Älskar mig"!
Jag talade ju om för dej BjornOlav,att jag hade fått en insändare i vår vlt. tidning,om könsneutrala äktenskap,att Gud inte kan välsigna detta.
Nu har jag fått tre mothugg i tidningen.Jag är inte orolig,men jag ber om förbön,att Herren måtte använda mig,om jag ska fortsätta att skriva.Jag vill vara ett redskap i Herrens Händer!
Så vill jag önska dej å din familj BjornOlav,och bloggens läsare en fridfull påsk!
Karin
Jesus la på mitt hjerte å skrive noen ord fra en som også kjenner han.
Jesus elskede venn Bjørn Olav en gledelig påske i vishet om at Jesus hjerte og glede i oppstandelsen regner deg som venn.
Om Jesus
Jesus en gledens mann; og det var på gledens vei Jesus møtte alle menneskers sorger. Og det var fra sine sorgers høye tak at Hen skuet alle menneskers gleder.
Han så syner som vi ikke så, hørte stemmer som vi ikke hørte; og han talte som til usynelige mengder, og ofte talte han gjennom oss til ennå ufødte folkeslag. Og Jesus var ofte alene. han var på jorden, og likevel var Han av himmmelen. Og bare i vår ensomhet kan vi gjeste hans ensomhetens land.
Han elsket oss med øm kjærlighet. Hans hjerte var en vinpresse. Dit kunne du og jeg komme med et beger og drikke.
Der var en ting jeg ikke forstod hos Jesus: Han kunne spøke med sine tilhørere; Han kunne leke med ord og le av sitt fulle hjerte, selv når det var fjernhet i Hans øyne og sor i Hans stemme. Men jeg forstår nå.
Om synden
En dag da vi hvilte sammen med han i Granateplehaven, sa jeg til Han: "Mester du tilgir og trøster synderen og alle de svake og vankelmodige, alle unntagen hykleren (prestene som får lamene til å frykte Jesus)"
Og Han sa du valgte dine ord godt da du kalte syndere svake og vankelmodige. Jeg tilgir dem deres svakhet på legemet og deres vankelmodighet i sjelen.For deres feil er blitt lagt på dem av deres forfedre eller av deres naboers griskhet.
Men jeg tåler ikke hyklere, fordi han selv legger et åk på de troskyldige og de eftergivende.
De svake som du kaller syndere er som fjærløse fuleunger som faller ut av redet. Hykleren er gribben som sitter på en sten og venter på byttes død.
De svake er mennesker som går vill. Han kjenner veien, men likevel ler han mellom sanden og vinden.
Av den grunn tar jeg ikke imot han !
Jesus elskede venn Bjørn Olav
En gledelig påske i vishet om at Jesus hjerte og glede i oppstandelsen regner deg som sin venn.
Legg inn en kommentar