torsdag, mai 21, 2009

Himmelfartsdagen - vår tapte høytid



Jeg har tatt en titt på møteannonsene i den kristne dagspressen, og det er med et stort vemod jeg registrerer at få frikirkelige forsamlinger feirer Kristi himmelfartsdag. Egentlig sier det mye om at man ikke har fortsått betydningen av det som skjedde denne dagen. Det gir seg blant annet seg uttrykk i at den sunne gudsfrykten er blitt mindre, og vi opplever det Judas skriver om: "de som forvender Guds nåde til løsaktighet og fornekter den eneste Herre Gud og vår Herre Jesus Kristus." (v.4)

Kristi himmelfart er dagen da Kristus er sammen med sine disipler på Oljeberget, og etter at Han har talt til dem om Åndens dåp og misjonsbefalingen, skjer dette: "Da Han hadde talt dette, ble Han tatt opp mens de så på, og en sky tok Ham ut av syne for dem. (Apgj 1,9)I denne stund farer Kristus opp til himmelen, og setter seg ved Faderens høyre hånd i det høye. Gjennom kirkeåret fokuserer vi på Hans fødsel, Hans lidelse og død og Hans oppstandelse. Men det ser ut som om vi glemmer dette særdeles viktige at Kristus nå er Allherskeren som sitter ved Faderens høyre hånd, "skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde." Vi snakker om Jesusbarnet, og om helbrederen og Menneskesønnen som gir syndernes forlatelse, men vi snakker ikke mye om den æresplassen som Jesus sitter på idag.

Det var som Allherskeren Johannes møtte Jesus på Patmos:

"Da jeg så Ham, falt jeg ned som død ved føttene hans. (Åp 1,17)

Nettopp fordi vi ikke forkynner at Kristus nå er opphøyd til himmelen, og skal komme igjen derfra, og at Han nå er Allherskeren, forsvinner også gudsfrykten og ærbødigheten for Kristus. Kristus er ikke det søte, lille barnet i krybben. Han er Sønnen ved Faderens høyre hånd. Hadde vi forstått dette, og hva det virkelig innebærer at Jesus er Herre, hadde det ikke vært så mye "løsaktighet" i blant oss, og vi hadde feiret Kristi himmelfartsdag med glede.

Ikonet er et koptisk ikon som viser Kristus som Allherskeren.

3 kommentarer:

Dagfinn Stærk sa...

Fint at du løfter fram Kristi Himmelfartsdagen, Bjørn Olav. Vår manglende evne i dag til å se oppover, fører også til en svakhet i å se framover. Dermed blir våre problemer - og gleder - her og nå for viktige for oss. "Hvis ikke Gud fjerner det onde jeg og andre opplever her og nå, er han ikke verd å tro på. - Jeg vet at alt vil bli bra i himmelen en gang, men det er så langt fram."

Men Stefanus kan være et godt forbilde en Kristi Himmelfartsdag. Da han - helt urettferdig - ble steinet til døde, så han oppover, så Kristus sitte ved Faderens høyre hånd. Det ga ham frimodighet til å holde ut til slutt og til å kunne be for sine fiender. Slik trenger vi også å se oppover på den triumferende Kristus.

Karin sa...

Varför har det blivit så här ibland våra församlingar,BjornOlav?
Kan det vara det fariseiska draget som åter har börjat göra sig synligt ibland oss!
Att Gudsfruktan har försvunnit? O,må Gud hjälpa oss!
Jag lyssnade på den film som du skickade om David Wilkersson,när Han på slutet grät.Det var en stark film!
Har du läst inlägget som jag skrev där BjornOlav?
Boken som du lovade,har inte kommit än,BjornOlav.

Jag ber om en mycket fridfull Kristi Himmelfärdsdag!
Må Herren Jesus vara nära oss
idag och alla dagar!
Karin

Uhurum sa...

Ja, jeg tror at frikirkene gjør en stor tabbe ved å gå bort fra kirkeåret og høytidene. Hvis de blir fjernet fra kalenderen, forsvinner snart siste spor av kristendommen i det norske samfunnet....