tirsdag, juli 21, 2009

Ihidaya - en person med et udelt hjerte fokusert på Kristi etterfølgelse, del 1





Jeg holder på å lese om den syrisk ortodokse kirken, og om den syriske ørkenbevegelsen. Nå vil enkelte forskere ha det til at den syriske eneboer- og klosterbevegelsen faktisk er eldre enn den egyptiske. De som er opptatt av kirkens jødiske røtter burde merke seg at den kristne tro i Syria fra starten av var preget av en tydelig påvirkning av den jødiske arven, og var mindre påvirket og farget av gresk tenkning enn de andre kristne retningene i Midt-Østen. Kanskje kommer vi enda nærmere "originalkristendommen" og vi studerer den syrisk ortodokse kirken nærmere?

I Syria fantes det jødisk-kristne menigheter til langt inn på 300-tallet. Dette satte naturligvis farge på disse menighetenes liturgi, kirkebygningenes arkitektur og hymnene eller salmene som ble brukt i selve gudstjenestefeiringen.

Det var jo i Antiokia i Syria "at disiplene først ble kalt kristne" (Apgj 11,26), og apostelen Peter er sett på som den første biskopen av det antiokiske patriarkatet. Når Peter forlot Antiokia, overtok Evidois og så Ignatius ansvaret.

På slutten av 100-tallet vendte den syrisk-ortodokse forfatteren Tatian tilbake til hjemlandet Syrua og gjorde seg til talsmann for en svært så radikal kristen bevegelse som ble kalt "enkratittene". Ordet kommer av det greske enkrateia som betyr "avholdenhet". Denne bevegelsen dannet små fellesskap, eller kommuniteter basert på sølibat og de som valgte dette asketiske livet ble kalt ihidaya. Dette er et syrisk ord for "munk".

Det interessante med dette syriske ordet er at det har et bredere betydninginnhold enn det vi vanligvis forbinder med ordet munk.

Ihidaya betyr både en person som lever alene, er ugift og lever i sølibat, men det betyr også en person som er mentalt alene, i den forstand at vedkommende er sterkt fokusert og har èn ting for øye.

Det er snakk om en person som er helt konsentrert om det ene nødvendige, og dette ene nødvendige er Kristi etterfølgelse i et forpliktende liv. Her mener jeg vi har mye å lære og hente om vi som lever i 2009 ønsker å leve i en like radikal overgivelse, som våre brødre gjorde den gang. Mer om dette i neste artikkel.

Bildene viser et syrisk ortodoks kloster, og en syrisk ortodoks munk.

(fortsettes)

3 kommentarer:

Anonym sa...

Det går vell ann å svare på om Benedicte blogger, enn å bare slette den? Jeg syntes bloggen hennes er bra, derfor lurte jeg på om hun hadde fått seg ny?

Bjørn Olav sa...

Skriv til meg på epost:
bolahans@online.no

Anonym sa...

Du sier: Jeg holder på å lese om den syrisk ortodokse kirken, og om den syriske ørkenbevegelsen. Hva leser du da? Jeg har nå bestilt Dalrymples bok (I skyggen av Bysants) og samler stoff ellers også. Har nettopp vært på pilgrimstur til Syria med en gruppe. Fascinerende og eggende for videre lesning osv. vh arnhild inger