lørdag, oktober 10, 2009

Noen enkle fiskere og en kolossal basilika


Det startet med noen enkle fiskere fra området rundt Galileasjøen. De var ulærde menn. Så fulgte en toller, som på grunn av sin profesjon var heller dårlig likt av folk flest. En selot, datidens nasjonale opprørsgruppe, fantes også i flokken. Gruppen etterfølgere ble utvidet med flere kvinner, noen spedalske, noen tidligere prostituerte. Bare for å nevne noen. Etter Jesu oppstandelse og himmelfart ble disippelkretsen forfulgt på det mest grusomme. Men jo flere som ble torturet og drept, jo flere ble de.

Romerrikets keisere og menighetens motstandere lykkes ikke med forfølgelsen. Dermed gjorde keiser Konstantin det mesterstykke å gjøre kirken til sin venn. Han sørget for å kristne staten. Kirken fikk makt og gods og gull.

Jeg gjorde meg disse tankene når jeg så dette bildet fra Peterskirken i Rom. Det er vanskelig å forestille seg 12 enkle menn traskende opp midtgangen med støvete sandaler og skitne kapper, sammen med en gruppe kvinner med heller tvilsomt rykte, og noen spedalske i denne enorme bygningen. Klarer du det?

Jeg undres hva Jesus sier når Han ser alt gullet og krimskramset. Ligner dette på Bergprekenen og Hans undervisning om Guds rike?

2 kommentarer:

Storstrand sa...

... fra begynnelsen av forfølgelsen av de kristne i Rom, satte keiserne igang spesialagenter med å lære seg de jødiske Skriftene (Tanakh), fordi dette var måten de kristne kjente hverandre på – de siterte et passende/upassende ord fra datidens Bibel, og så måtte den andre kunne følge opp sitatet; akkurat som noen av de kristne blant gutta på skauen i Norge brukte Bibelen for å sende budskap til hverandre...
Problemet var at jo mer de leste disse skriftene – jo sterkere virket Gud, og mange av romerrikets agenter ble selv kristne.
Noen femtekolonister ble allikevel sådd inn i kirken, og etterhvert fikk noen av dem betrodde posisjoner, og man begynte litt etter litt å ta i bruk grafiske symboler som ”fisken”, ”brødkurven”, ”duen”, etc. Alt i og for seg genuine symboler – men det var selve den grafiske utformingen som var diskutabel. Den var nemlig i konflikt med det andre budet - - -.
Etterhvert var imidlertid den grafiske symbolbruken blitt så innarbeidet at keiserne kunne bruke dem som et spor gjennom katakombene – og plukke opp nesten alle de fant.
De klarte imidlertid ikke å utslette de kristne likevel, for som kjent – jo større forfølgelsen ble – jo flere mennesker ble kristne...

Bjørn Olav sa...

Takk for innsiktsfull og interessant kommentar, Storstrand!