lørdag, november 21, 2009

Anabaptistisk forsamling grunnlagt i slumområde på Filippinene

Gud gjør mye forunderlig på jorda! Så mange Hans velgjerninger er, så stor Hans nåde! Gjennom en god venn i Molde, Stener Dahle Fagerlie, er jeg blitt kjent med Elentio Varon på Fillippinene. Elentio Varon er pastor for en anabaptistisk forsamling i et slumområde i Bacolod City. Her ser du han sammen med kona og deres to barn.

Det var i 1990, på et universitetsbibliotek, at Elentio Varon ble en kristen. Han hadde fått en traktat, ble overbevist om at han var en synder som trengte Jesus, og der og da tok han imot Jesus som sin Frelser og Herre. I den siste tiden har jeg hørt mange lignende vitnesbyrd om mennesker som er blitt frelst gjennom å lese traktater. Her i Norge er vel bruken av traktater nærmest fullstendig avlegs, men interessant nok vinner vi ikke flere mennesker etter at vi sluttet med å bruke dem i evangeliseringsarbeidet! Kanskje det er på tide å ta dem i bruk igjen?

Elentio Varon kom i kontakt med en gruppe fribaptister, og gikk på møter i en uavhengig baptistmenighet i syv måneder. Så kom han i kontakt med en annen baptistmenighet og 17. mars 1991 ble han døpt og tillagt denne.

Helt fra første stund var Elentio Varon opptatt av evangeliseringsarbeid. Han støttet aktivt en misjonær i dennes arbeid, og etter at pastoren for menigheten han var medlem av sluttet for å begynne et pionerarbeid et annet sted på Filippinene, tok Elentio Varon over som pastor. Han var pastor for menigheten i fem år, men kjente selv kallet til å starte opp et pionerarbeid der hvor Jesu navn ikke var kjent. Både han og kona kjente en veldig nød for mennesker som levde under fattigdomsgrensa.

I dette slumområdet har de startet opp søndagsskolearbeid. De har også fått et sted å møtes, og holder regelmessige gudstjenester. Arbeidet drives som en trosmisjon. De mottar ingen støtte fra noen, men stoler på Herren i ett og alt de foretar seg.

Menigheten i dette slumområdet har syv medlemmer. Tenk så flott og herlig. Syv mennesker som er blitt frelst, døpt og lagt til menigheten. Ikke mange i det store folkehavet på Filippinene, men hver eneste en av dem dyrebar for Gud. Og Gud elsker alle rundt dem. La oss be om at mange mennesker må bli frelst gjennom tjenesten til Elentio Varon og hans kone. Hver dag arbeider de utrettelig for om mulig å vinne noen for Guds rike. Det fortjener vår forbønn og vår støtte!

1 kommentar:

Anonym sa...

Jeg synes at dette diktet passer bra når vi leser om Pastor Elenito`s tjeneste.

As Jesus loved:

Ithought I knew how to love
but I found
that I really didn’t.
I was just giving my love
to those who loved me back—
to the clean children,
the respectable folk,
the well-behaved teenagers,
the obedient ones;
but I didn’t have any real feeling
for the runny-nosed dirty child
next door,
or for the quarrelsome old man
across the street
who played his radio
so maddingly loud.
So God had to admonish me—
and He did.
He showed me to my shocked surprise
that I was passing by
on the other side,
that I wasn’t really walking
in His footsteps at all;
because when Christ
lived on our earth
He ate with publicans,
and sinners,
He talked with the woman
at the well,
He humbly washed
His disciple’s feet, and He loved sinners everywhere—
the tax gatherers
the prostitutes,
the doubters,
the hungry,
the untouchables of His day,
He loved them all.
Through my tears I saw
that I was not really following Him at all;
and then I understood
that if I wanted to be His disciple
and bear His name,
I must be willing to give up
my selfish convenient little world
and mingle with the lost ones—
minister to their needs,
heal their wounds,
share their sorrows,
and offer a cup of water
in His name.
I must love as Jesus loved;
for unless I do,
how are the lost and lonely ones
around me
going to believe
that God loves them—
if they cannot see
His love in me?
How, tell me,
how are they ever
going to know? ~Viola J. Berg