torsdag, desember 31, 2009

Og de holdt hele tiden urokkelig fast ved brødsbrytelsen, del 1

Jeg starter i dag en ny serie om brødsbrytelsen, i det jeg anser dette tema for å være av stor betydning for den enkeltes liv med Gud.

Dåp og nattverd hører sammen. Jeg har begynt å tenke på disse to som følgesvenner, i det den ene - dåpen - følges ad den andre - nattverden. La meg forklare dette litt nærmere:

Dåpen er som en dør som fører inn i et rom. Når vi døpes føres vi inn i dette rommet hvor det dekkes bord for oss, og vi får del i et måltid. Måltidet er målet for dåpen. Dåpen er starten på det nye livet, måltidet bringer oss inn i dette livet. Dåpen er Alfa, måltidet eller nattverden, som jo betyr kveldsmåltid, er Omega. Begynnelsen og enden.

Vann er det element i hvilken dåpen er symbolisert; det representerer Den Hellige Ånd. Når vi lar oss døpe er det et kraftig symbol på det under gjenfødelsen representerer: syndernes forlatelse, vår død og oppstandelse med Kristus. Brød og vin er de symboler som representerer nattverden eller brødsbrytelsen. Når vi bryter brødet så er det et personlig vitnesbyrd om at dåpen har funet sted, med alt hva den representerer i den troendes liv. Som vannet symboliserer Den Hellige Ånd, symboliserer brød og vin Kristi legeme og blod.

Det er djup visdom i dette at Herren lar nattverden følge dåpen. Gjennom dåpen blir vi døpt inn i og blir med-lem av Kristi kropp, gjennom nattverden eller brødsbrytelsen (jeg liker best den siste benevnelsen), lever vi i denne kroppen og nyter fellesskapet med Herren. Både dåpen og brødsbrytelsen er komplett, ikke noe kan legges til eller trekkes fra, begge deler er noe Herren har gitt oss.

Det er interessant å se hvordan omvendelse, dåp, medlemsskap og brødsbrytelse følges ad helt fra menighetens grunnleggelse. I Apgj 2 leser vi om de 3000 som blir frelst på pinsefestens dag i Jerusalem.

1. Først blir de oppfordret til å omvende seg, Apgj 2,38.
2. Så blir de bedt om å la seg døpe, Apgj 2,38.
3. De tar imot budskapet, Apgj 2,41
4. Så blir de døpt, Apgj 2,41a
5. Som en konsekvens av dåpen blir de medlem av menigheten, Apgj 2,41b
6. De tar del i nattverden, Apgj 2,46

Her ved selve dørterskelen til menighetens historie modellerer Gud selve mønsteret: først dåp, så nattverd. Hver eneste en som ble medlem av menigheten i Jerusalem gikk fra det ene til det andre, fra dåp til nattverd.

(fortsettes)

8 kommentarer:

Anonym sa...

Mener du at en som ikke er døpt ikke kan ta del i nattverden? Hva med en som ikke er frelst?

Bjørn Olav sa...

Nattverdmåltidet er for de troende, dvs de som har omvendt seg fra sine synder og tatt imot Jesus som sin frelser. Å ta del i nattverden forutsetter at man er døpt.

Anonym sa...

Takk, dette gjorde godt.Fint å se det vi kanskje kunne kalle "den guddommelig orden".Ole Petter

leins sa...

Greit å bli minnet på brødsbrytelsens dype betydning.


Det var et godt bilde på bloggen. Regner med at det er Jesus og noen av hans disipler.

Vi har det berømte bilde av Leonardo da Vinci "Nattverden" dekorert på et fat. Det er et flott maleri. - Men det er ikke korrekt etter skriften.

Jesus og disiplene var yngre menn. På bildet til da Vinci er det stort sett "gamlinger" som sitter rundt Mesteren.

Det var noen tanker. Ser fram til forsettelsen av artikkelen.

Anonym sa...

Men det spørres vel ikke om tro før man mottar nattverden? Det blir vel delt ut og så er det opp til den enkelte om man vil ta imot...
Kan man i enkelte sammenhenger bli nektet nattverden om man f.eks ikke er voksendøpt? (da ser jeg bort ifra den katolske kirke).
Tove O

Bjørn Olav sa...

Enkelte frimenigheter har lukket nattverd, det vil si at den er kun for medlemmer av menigheten. Da feirer de gjerne nattverd på menighetsmøter, hvor kun medlemmene av menigheten har adgang. Slik er det f.eks i pinsemenigheten her på Gjøvik.

Anonym sa...

Interessant det Gjøvik pinsemenighet gjør!

Det med nattverd/brødsbrytelse utføres veldig forskjellig, særlig i frimenighetene. I menigheten jeg går er det fritt fram for alle, gamle og unge/babyer, døpte og ikke-døpte. Men som Tove O antyder er det opp til hver enkelt om man vil ta imot. Men jeg synes samtidig det hviler et ikke ubetydelig ansvar for den enkelte menighet hvordan brødsbrytelsen foregår, det er jo en veldig mektig handling, og da bør helst alle som tar imot nattverd forstå det. Menigheten/gudstjenesten bør avspeile dette ved "nattverdsgudstjenester".

Hilsen
Thomas i S.

Cato sa...

"Hver dag kom de trofast og med ett sinn sammen i templet, og i hjemmene brøt de brødet, og holdt måltid med fryd og hjertets enfold." Apg 2:46

Mvh.
Cato.