søndag, januar 31, 2010

Hva skal vi med fiender når vi har slike venner?

Av og til lurer man på hva man skal med fiender, når man har slike venner som Inger Lise Hansen. Neida, vi er ikke i slekt, selv om vi har samme etternavn. Kristelig Folkepartis Inger Lise Hansen har hjulpet meg til å bli enda mer sikker på at jeg ikke skal stemme ved neste valg. For hør bare - og glem ikke hvilket parti hun representerer:

Inger Lise Hansen vil:

* Ha borgerlige homofile "ekteskap"
* Endre partiets Israels-politikk, som innebærer å si nei til sikkerhetsgjerdet og droppe forslaget om å flytte ambassaden til Jerusalem.
* Vinmonopol i alle kommuner
*Fjerne kravet om kristen bekjennelse for å være medlem av partiet

Det er sikkert mer også. Men det holder i grunnen for meg.

Kristelig Folkeparti er i fritt fall. Merkelig i grunnen at de ikke spør hvorfor bibeltro kristne forlater partiet. Kan det ha noe å gjøre med Inger Lise Hansen og hennes liberale politikk å gjøre. Hansen-linjen vil føre partiet utfor stupet. Grunnfjellet partiet har bygget på sørger Hansen og andre med henne for å pulverisere.

Men at Inger Lise Hansen er helt moderne og helt politisk korrekt er det vel ingen som helst tvil om. Heller ikke at hun får mange sympatisører - utenfor partiet.

Inger Lise Hansen får ikke min stemme. Jeg tror tiden for å avlegge stemmer ved valg er over for min del.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=591429

http://www.vl.no/samfunn/article4835596.ece

22 kommentarer:

Jan sa...

Hei Bjørn Olav

Jeg la ut denne kommentaren på Verdidebatt om saken:

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat2/thread37437/

Det går ikke an å lure velgerne. Både Inger LIse Hansen og Kjell Ingolf Ropstad har nå signalisert helt andre standpunkter enn de de lovet å stå for i forkant av valget. Hansen står imidlertid noe fritere, i og med at hun ikke ble valgt, men tendensen til å bløffe velgerne for å komme i en posisjon de kan benytte til noe helt annet enn det velgerne trodde, er uakseptabel.

Anonym sa...

Om Hansen sin strategi vert KrF sin strategi, vil partiet gå under. PUNKTUM!

Anonym sa...

Hvis KrF nå ønsker å legge til rette for homofile "ekteskap" og dermed homofiles rett til å adoptere barn,tror jeg det er over og ut for partiet. De sier de er redde for å havne i samme situasjon som Venstre, men det de nå gjør er jo å bli helt like Venstre. KrF må bli tydeligere i sin konservative og "kristelige" politikk. De må tørre å være tydelige i sitt syn på Israels forsvar mot palestinerne, tydelige i sitt syn på abort. De siste årene har de fremstått mer som et "ja takk, begge deler"-parti.

leins sa...

Hvis dette er veien partiet går, er det trist. Da blir grunnfjellet i pertiet skviset ut, i ungdommelig overmot. Det koster å gå mot strømmen.

Det er en lettere vei å gå,å være politisk korrekt. men luften er gått ut av ballongen.

Navnet Kristelig blir bare veggpryd.

Kristelig Folkeparti får ikke mere min stemme.

Anonym sa...

Jeg mener tvert om - om KrF endres i tråd med Hansens synspunkter, vil jeg begynne å stemme på partiet.

Når homofile ikke får lov til å gifte seg, og i samfunn der det er lite akspetert, blir de homofiles aktiviteter redusert til sex i det skjulte. Disse menneskene fratas mulighetene til den trygge rammen som ekteskap gir. De blir nærmest tvunget ut i umoral. I Norge er det riktignok såpass akseptert at man kan ha relativt stabile forhold uten å gifte seg, og en kan gå hånd i hånd, og slik opprette den ytre kontrollen på forholdet, som gjør at det lettere kan vare. Ekteskap gjør imidlertid dette enda mer stabilt.

Ellers er jeg enig i alt jeg har hørt Hansen si, hvilket plasserer henne i en særklasse, fordi jeg ikke kan si det om noen annen politiker. Har så langt stemt Venstre, men jeg ville foretrukket Hansen-politikk, egentlig, fordi hun også tar med de gode tingene fra KrF. Jeg jubler for Inger Lise Hansen!

Bjørn Olav sa...

Faktum er vel at Inger Lise Hansen og Kjell Ingolf Ropstad ikke ville ha vunnet frem i noen særlig grad i noe annet parti enn KrF. For de sier jo ikke noe annet enn det en innen AP eller SV gjør. Der er det litt verre å komme seg fram og opp. Det er flere på beinet, for å si det slik, så det er ikke så lett å bli oppdaget. Når har disse vaket i vannet en stund, og kommet seg i posisjon og så klemmer de til. Media er mer en villig til å gi store førstesideoppslag til en KrF'er som vil ha vinmonopol og er for homofile "ekteskap".

Jeg er enig med de som mener dette er et foræderi mot partiets grunnleggere, og de som gjennom et langt liv har stemt på dette partiet.

Disse to er værhaner som snur seg etter vinden. Hvor blåser det nå? Hvor får vi mest oppmerksomhet? Hvem ser meg?

Bjørn Olav sa...

Anonym

Homofili og ekteskap er en umulighet ut fra et kristent synspunkt.

Anonym sa...

Nå spørs det jo veldig hva slags parti man vil at KrF vil være.

Personlig ser jeg på KrF som et allmennreligiøst parti i utgangspunktet, og partiet utgjør ikke en del av min tro, men er simpelthen en politisk parti som alle andre.

I denne sammenheng tror jeg det som kan redde KrF er å oppheve bekjennelsesparagrafen.

For det første er dette en sovende paragraf i utgangspunktet, og for det andre tror jeg ikke ateister kommer løpende fordi man avskaffer bekjennelsesparagrafen.

I praksis er det eneste bekjennelsesparagrafen gjør å holde muslimene, og andre religiøse ute.

Jeg tror at nettopp en allianse med muslimene, og andre religiøse (som stort sett er enige i alle de spesifike KrF-sakene som abort, ektesapslov, alkohol, pornografi, kristendomsfaget, avkristning etc.) vil kunne være redningen for KrF-

Men nå ser jeg som sagt på KrF som et parti som alle andre, ikke en menighet, eller kirkens forlengede arm.

Det finnes ca. 150.000 muslimer i Norge. Nesten ingen av disse stemmer KrF i dag, men det antas at det er et veldig stort potensiale.

150.000 stemmer utgjør ca. 10 stortingsrepresentanter. KrF har i i dag 10 stortingsrepresentanter.

Nå vil man selvsagt aldri få alle de 150.000 til å stemme KrF, men jeg tror KrF har potensiale til å få stemmene til flertallet om de inkluderer muslimer, og andre religiøse som forplikter seg på troskap til verdidokumentet.

Mvh.
Lars

Nicolai sa...

Homofili og BORGERLIG ekteskap burde ikke være umulig ut fra et kristent synspunkt.

Det er en del indre motsetninger i kristendommen når det kommer til homofili, som vi godt vet.

På den ene siden mener konservative kristne at man ikke skal ha sex før ekteskap. Homofile tvinges til dette, om de ønsker å ha sex, noe de selvfølgelig ønsker, siden vi tross alt ikke snakker om aseksuelle. Det homofile miljøet er i dag preget av skiftende partnere i ett sett, og det er verre jo mer konservativt landet er. F.eks. i Litauen, der det er en lov som hindrer informasjon om homofili til mindreårig, for å beskytte dem mot homopropaganda. Folk flest tror det er en sykdom. Homofile sliter med angst, og rømmer landet. De har null mulighet til å etablere seriøse forhold, fordi de må leve i skjul, og lærer seg slik å lyve. Så lyver de for partneren sin, og man er inne i en ond sirkel. Løgn og løsferdighet er ikke forenlig med kristne verdier, men erkekonservativ kristen politikk tvinger en samfunnsgruppe ut i en slik livsstil. Vi trenger alle kjærlighet og varme. Ekteskap er gode rammer for det, vil ihvertfall mange mene (og jeg mener disse rammene burde kunne få plass til dem som ønsker dem).

I Uruguay har homofile samme muligheter som heterofile, slik jeg har forstått det, men man kaller det ikke ekteskap. Man kaller det noe annet. Dette skaper en god institusjon for homofile, og bidrar til økt trygghet, verdighet og mindre angst. At likestilling, og mulighet til stabile former for forhold, som ekteskap er, fører til mye godt, er slik jeg ser det, et faktum. Nestekjærlighet er en verdi i kristendommen, og kristne burde således forsøke å skape en best mulig hverdag for flest mulig. Inger Lise Hansen tar til orde for borgerlige ekteskap for homofile. Jeg skjønner ikke hvorfor dette skulle være en kjempesak i det kristne miljøet.

En annen sak er at slik mange konservative kristne snakker, skremmer de mange homofile bort fra den kristne tro. Slik jeg forstår det, mener mange protestanter at veien til frelse rett og slett går via troen på Jesus Kristus? Burde ikke da dette være det viktigste i en slik kontekst?

Jeg er ikke selv kristen, men jeg har lest en del i Bibelen, og føler egentlig at i spørsmålet om homofili krasjer en del kristne verdier. Som for eksempel den gyldne regel, som understreker respekt for nesten.

En annen sak er at kjønnsnøytral ekteskapslov ikke griper inn i den personlig kristnes direkte liv. En trenger ikke gå i et homofilt borgerlig bryllup om en ikke vil. En trenger ikke gå i et borgerlig bryllup i det hele tatt.

Jeg ønsker et åpent og inkluderende KrF, slik at sakene de står for, som egentlig har bred apell, som kontantstøtte og restriktiv alkoholpolitikk, kan stemmes på av flere.

Kristendommen og andre religioner deler mange verdier. De fem treningsreglene i buddhismen er for eksempel å avstå fra å ta liv, avstå fra løgn og dårlig tale, avstå fra urette sansenytelser (som voldtekt og utroskap), avstå fra rusmidler, og å avstå fra å stjele. Mange muslimer er visstnok positive til KrF. Ved å åpne opp for ikke-kristne i større grad, får vi et parti mange flere vil stemme på.

Det er ikke ut for partiet hvis det får følge Inger Lise Hansens linje. Hun har nok heller rett i at partiet vil få en oppslutning på 10-15%.

Anonym sa...

Bjørn Olav:

På to punkter tror jeg du missforstår disse grovt.

For det første er hensikten bak forslaget om at alle må gjennom en borgerlig vigsel at dette vil føre til at at staten ikke kan tvinge trossamfunn til å vie homofile. Noe som vil være lettere om den statlige delen av vielsen er delegert til det enkelte trossamfunn.

Personlig er jeg tilhenger av at trossamfunnenes vielser skal være helt frie, og uavhengige av staten på alle måter.

Et annete sted du tilskriver dem meninger de ikke har er homofil adopsjon hvor begge er motstandere.

Som nevnt tidligere er heller ikke opphevelse av bekjennelsesplikten nødvendigvis synonymt med å "avkristne" KrF.

Tvertimot har sentrale konservative som F. eks Morten Dahle Andersen fra "Nordisk nettverk for ekteskapet" sterke tilhengere av å oppheve bekjennelsesparagrafen.

Det er jo også lang tradisjon for slike allianser. F. eks var jo Jerry Fallwel's "moral majority" ikke bare en koallisjon mellom kristne, men inkluderte også jøder, hinduer og muslimer.

Mvh.
Lars

Bjørn Olav sa...

Nicolai og Lars

Mitt utgangspunkt for ekteskapet er at Gud skapte mann og kvinne, og det er mann og kvinne som føres sammen i en pakt. Noe ekteskap med samkjønnede er utenkelig ut fra et bibelsk ståsted. Derfor kan heller ikke akseptere en borgerlig "vielse". For meg er en slik "vielse" ingen ordentlig vielse. Man kan ikke føre sammen noe Gud ikke har sammenføyd.

Lars:

Hvor har jeg sagt noe om dette i denne artikkelen. Du skriver: "Et annete sted du tilskriver dem meninger de ikke har er homofil adopsjon hvor begge er motstandere."

Det er vel et spørsmål om ikke du tillegger meg meninger?

Anonym sa...

KrF sitt store problem er vel at det er vanskelig å komme på stortingt om sakene som profileres er abort, israel, ekteskapslov, avkristning, og alkohol.

Partier som har gjort troverdige forsøk på å kjøre en valgkamp med høy profil om disse sakene har aldri vært i nærheten av å få 1% oppslutning, og har vel heller bare fått noen promille % oppslutning.

Jeg sier ikke at det sier noe om sakene er rette å kjempe for. Jeg sier bare at de ikke ser ut til å kunne engasjere nok velgere til å være i nærheten av en stortingsrepresentant.

Mvh.
Lars

Anonym sa...

Bjørn Olav:

Du har helt rett. Jeg var sikker på at du hadde skrevet dette, men jeg leste flere blogger om dette samtidig, og tilskrev deg noe det var noen andre som skrev.

Jeg beklager, og slett gjerne innlegget hvor den påstanden står.

Mvh.
Lars

Bjørn Olav sa...

Lars

Jeg er ikke sikker på om veien til kristen påvirkning er politikkens vei. Blir mindre og mindre sikker på det. Men om det var slik at det skulle finnes et "kristent" parti kan ikke det være et parti som snur seg etter vinden, og er politisk korrekt. Om saltet mister kraften, sa Jesus, duger det ikke til noe. Det er det som er i ferd med å skje med KrF. Om de nå velger å forlate sine kjernesaker, så er partiet ferdig for godt. Da finnes det andre alternativer som kjemper for de samme sakene.

leins sa...

Enig, Bjørn Olav!

Etterå ha stemt på KrF i en mannsalder, er det flere her på strøket, som også tilhører grunnfjellet, som allerede har meldt seg ut.

Et parti som er tuftet på de kristne verdier, er jo tross alt best for samfunnet.

Tenker på de 10 bud, berprekenen av Jesus, kjærlighetsbudet etc.

Hadde disse budene vært på den plitiske agenda, kunne Noregs land
og folk hatt mindre vold og umoral!

Geir sa...

Hvis Inger Lise Hansens syn vinner terreng i Krf, kan de mer enn gjerne bytte navn. Det er ikke lenger et Krf. slik grunnleggerne mente det.
Jeg kan også for egen del si at hennes synspunkter bryter i så stor grad med mitt ståsted, så det vil ikke lenger være aktuelt for meg å vurdere Krf. igjen! (Stemte ikke Krf. ved siste valg)

Kjetil sa...

Dette minner litt om en menighet som sliter med oppslutningen på møtene. Så forsøker man å favne bredt og blir liberale i et forsøk på å bli populære. Men det blir jo så utvannet og verdsliggjort at folk til slutt ikke ser noe poeng i å gå på møtene...
Hvis denne venstresiden i KrF vinner frem, så er jo ikke partiet et alternativ til de sosialistiske partiene. Det er jo den veien de halter til uansett.

Kjetil Kringlebotten sa...

Sjølv er eg imot borgarlege homofile 'ekteskap.' Eg ser heller ingen grunn til at vi må ha vinmonopol i alle kommunar. Om vedkjenningsplikta er eg usikker. (Eg er usikker på om eg er så glad i å ha eit 'kristent' parti i det heile. Eit parti er ikkje ein kristen forsamling.) Men Israel er det litt anna med, slik eg ser det.

1. Må vi som kristne støtta alt israel gjer? Sjølv har gjerdet gjort mykje bra, men også mykje mindre bra. (Gjerdet går ikkje langs grensa, men grip inn på område og kuttar folk vekk frå skule og arbeid.)

2. Sjølv har eg aldri forstått vitsen med dette maset om å flytte ambassaden. Israel sjølv ber oss om å ikkje gjere det. Kva vil det oppnå, utanom å gjere livet vanskelegare? Er det berre for å markere ting.

Per Søetorp sa...

Hei Bjørn Olav
Long time...
Jeg er så hjertens enig med deg, og deler ditt hjertesukk her. Overskriften din har jeg forresten selv benyttet i andre sammenhenger, som f.eks.: "Hva skal jeg med fiender når jeg har slike pinse-venner?"..
Bare en ting: Vinmonopol må da være en bra ting å ha i alle kommuner? Så får man jo i det minste et effektivt virkemiddel i kampen mot hjemmebrenning og Harry-turer med usunne alkohol-kvanta? "Økt tilgjengelighet" er jo ikke lenger noe argument mot polet. Alkoholmisbruket begynner som kjent helt andre steder enn ved pol-døra..
Blessings

MIB sa...

Konservativ teologisk, liberal politisk- ein motsetnad?

Inger Lise Hansen skapar bølgjer i Krf. Ho blir oppfatta som liberal både politisk og teologisk. Kanskje det ikkje er rett. Ho skriv noko interessant på bloggen sin, som har vore lite diskutert: ”Jeg ønsker å styrke vår ideologiske forankring, men samtidig bevisstgjøre oss alle på hvor grensene for politikk går. Vi er politikere med en viktig rolle for å skape et godt samfunn for alle, uavhengig av religion. Som menighetstilhørige og troende har vi en annen oppgave. De to oppgavene synes jeg det er viktig å skille mellom.”
Krf. skriv også på nettsidene sine at; ”Det er viktig å ha klart for seg forskjellene på religion og politikk. Politikken handler om hvordan man skal organisere samfunnet og samspillet mellom mennesker. Religionen dreier seg om forholdet mellom mennesker og Gud. Det er derfor en klar forskjell på hva som er politikkens område og hva som gjelder troslivet.”

Kan ein vera teologisk konservativ og samstundes politisk liberal, t.d. sosialliberal? Eller er ein då ikkje heil i all si ferd og åndeleg schisofren? Skal ein leggja samfunnet til rette slik at så mange som mogleg kan ta eigne, meir eller mindre frie val, sjølv om det kan føra til val som ein er usamde i og som strir mot bibelord? Skal det vera fridom til å velja å gjera synd eller skal ein politisk prøva å regulera samfunnet slik at folk i størst mogleg grad held seg til Guds ord? Prøver ein gjennom politikken å utøva ”menighetstukt” på folk som ikkje tilhøyrer Guds menighet? Skal me prøva å hjelpa Gud gjennom politiske vedtak?
Eg trur at det vert viktig for Kristeleg folkeparti å betre avklara kor grensene for politikken skal gå. Mange krf. veljarar er for lite medvitne om desse grensene. Krf. hevdar å byggja politikken sin på kristne grunnnverdiar- mennesverdet, nestekjærleiken og forvaltaransvaret. Men Krf. bør ha ein vidare ideologidiskusjon som også drøftar forholdet mellom offentleg og privat, individ og samfunn – særleg med fokus på individa sin valfridom.

Bjørn Olav sa...

Spørsmålet er kanskje om kristne skal engasjere seg politisk i det hele tatt? Spørsmålet er jo om vi ikke tilhører et annet rike? Og at vårt kall er å influere gjennom det å være salt og lys, og det å be. Jeg klarer ikke helt å se at det er mulig å skille mellom kristenlivet på den ene siden, og valgfritt politisk engasjement på den andre siden. Er man kristen, og det hører med til privatsfæren, og så er man på den andre siden engasjert politisk, og det hører med til den offentlige siden? Som kristne forholder vi oss til en ting, og som nordmenn til noe annet? Var dette noe de første kristne trodde og levde etter?

MIB sa...

Ja dei første kristne deltok jo ikkje i politikken. Eit case -samboarskap er synd. Kristne politikarar er med på å laga og å vedta lover og budsjett. Skal kristne politikarar gå inn for å forby samboarskap og gjennom løyvingane til politiet sørga for at lova vert handheva? Er det å vera salt? Det blir og eit paradoks visst ein har politiske standpunkt som ein ikkje føreset og ønskjer skal bli gjennomførte? Kanskje ein må vera spalta i sinnet for å driva politikk?