lørdag, april 24, 2010

Gjenoppdagelsen av Guds rike

I en epost fra våre gode venner i Rocky Cape kommuniteten i Australia, forteller Peter Hoover, fra et møte i forbindelse med den årlige Harvest Festival konferansen i Puerto Fonck i Chile. Peter Hoover var invitert til å fortelle om den anabaptistiske bevegelsen og hvordan det hele startet. Han la merke til den nærmest sjokkartede reaksjonen hos en av tilhørerne. Når Peter var ferdig med sitt foredrag, forsøker den gamle mannen å reise seg med stort besvær:

"Du nevnte Menno Simons," sa han med skjelvende stemme, og la til: "I den landbyen hvor jeg kommer fra stod det et hus som tilhørte en som het Menno Simons. Jeg ble alltid fortalt at han startet en eller annen religion. Tilhører du den religionen?"

Peter Hoover fikk vite at mannen het Andreas Lindemann, og at han hadde kommet til Chile som flyktning fra Schleswig-Holstein etter krigen.

"I hvilken by bodde du?," spurte Peter og mannen svarte: "Bad Oldesloe bei Lübeck."

Gamle Andreas Lindemann hadde aldeles rett. Menno Simons levde de siste årene av sitt liv i et gammelt hus med stråtak, på veien til Altfresenburg. Her skrev han og drev sin trykkerivirksomhet.

"Men herr Lindemann tok feil på et punkt," skriver Peter Hoover, "Menno Simons grunnla ikke en ny religion. Og han ville nok ikke at verken jeg eller noen andre skulle følge etter ham."

Så legger Peter til:

"Menno Simons var en vanlig pastor som utmerket seg på den måten at han samlet og organiserte en spredt bevegelse i sin samtid. Han var sterk i Skriften, og lærte kirken i Middelalderen det den hadde glemt eller ignorert. Men mange lik Menno Simons har gjort det samme i kirkens totusenårige historie. Likevel har ikke alle disse etterlatt seg det samme sterke inntrykket som Menno Simons. Så hva skiller Menno Simons fra de andre?"

Peter Hoover trekker frem den aller første boken som Menno Simons skrev. Den ble skrevet før han forlot sin stilling som romersk-katolsk prest. Hoover mener denne bokens tittel gir oss svaret. Som bøker flest den gang hadde de ikke korte fengende tittler som våre, denne het:

"Et enkelt og klart bevis fra Skriften som beviser at Jesus Kristus er den sanne åndelige David etter løftet, Kongenes Konge og Herrenes Herre, og den sanne åndelige konge av det åndelige Israel - det er Hans kirke, som Han kjøpte med sitt eget blod."

Så skriver Peter Hoover:

"Mange i det 16 århundre gjenoppdaget Bibelen. Gjennom å lese Bibelen oppdaget Menno Simons Kristus Kongen, ikke bare Kongen selv, men realitetene av Hans herlige Rike i vår tid."

Jeg tror Peter Hoover har rett. Og jeg tror vi også trenger å gjøre den oppdagelsen. Vi må gjenoppdage Guds rike og hva det Riket handler om!

Bildet, som Peter Hoover har tatt, viser den lutherske kirken i Seegemeinde i Puerto Fonck i Chile.

3 kommentarer:

Anonym sa...

Er kommunitetsliv det samme som klosterliv?
Wenche Borgersen

Bjørn Olav sa...

Ikke nødvendigvis. I dette tilfellet er det snakk om mennesker, som har valgt å leve sammen i et eiendomsfellesskap.

En moderne kommunitet kan være:

a) Et felleskap som lever i eiendomsfellesskap.

b) Et fellesskap som bor spredt, men som har felles samlinger, og felles måltider. De kommer da gjerne sammen i et felles hus hvor de ber tidebønner, har felles bibelstudier.

Bjørn Olav sa...

Jeg glemte å si at de som lever i en kommuniet gjerne har et arbeid ved siden av, eller har et felles arbeid. De nye kommunitetene har ofte medlemmer som enten er studenter eller utearbeidende, som bruker fritiden til å leve i et forpliktende fellesskap med hverandre. Kommunitetsliv er ofte mer forpliktende enn et vanlig fellesskap, men ligner jo på hverandre. Det som forplikter er gjerne en fast dagsrytme, eller en regel. Regelen kan være personlig, man forplikter seg da på en rytme som er personlig tilrettelagt for den enkelte.