mandag, juni 28, 2010

Holder det å be "frelsesbønnen" for å bli frelst? Del 1

Jeg våger påstanden: Reidar Paulsen (bildet), tidligere pastor for Kristkirken i Bergen, og nåværende leder for Doulos nettverket, har skrevet årets - kanskje tiårets - viktigste kronikk. Den er offentliggjort i dagens utgave av Dagen/Magazinet, men du finner den også her:

www.basileia.no

I denne artikkelen fremmer Paulsen en særdeles viktig problemstilling: Holder det å be frelsesbønnen for å bli frelst?

Og: vil "frelsesbønnen" egentlig tjene til at folk blir immune mot en ekte kristen omvendelse?

Vi kjenner jo alle til dette: På møter og på fjernsynsskjermen møter vi ivrige evangelister som ber folk løfte hendene og be etter dem, eller de leder folk igjennom en rask spørsmålsrunde på gaten, og om de er interessert i å bli Guds barn, ber "til frelse" med dem.

Men som Paulsen påpeker i sin artikkel: Før det 20 århundre var "frelsesbønnen" ukjent. I tiden før dette ble et fenomen brukte veilederne god tid med de søkende og "ventet på at disse selv opplevde Åndens indre vitnesbyrd..," for å sitere fra Paulsens artikkel. Jeg anbefaler deg å lese Paulsens artikkel før du lesere videre. Bare klikk på linken ovenfor og du kommer til nettsiden til pastor Paulsen, så kan du komme tilbake hit og lese resten av denne og de påfølgende artiklene i denne serien!

Problemstillingen er altså som følger: Holder det å be "frelsesbønnen" for å bli frelst?

Med utgangspunkt i Apostlenes gjerninger og brevene skal vi se på hvordan de første kristne så på dette. Allerede nå kan jeg "avsløre" at det å bli en kristen inneholdt fire "stadier":

1. Omvendelse
2. Tar imot Jesus som Frelser og Herre.
3. Dåp
4. Mottagelse av Den Hellige Ånd

I "gamle" dager snakket man også om "å bli vakt". Det var en periode hvor man opplevde å se seg selv som det man er, en synder. Ofte kom mennesker i syndenød og begynte å rope på Jesus. I dag er det enkelte - ja, jeg vil si mange - som hopper over punkt en, og går rett til punkt to, med de store følger det ofte får. Følgende er at vi ser at mennesker ikke har kommet igjennom til liv i Gud, men faller fra etter en kort stund.

Disse synspunktene er nok kontroversielle. Enkelte vil si at jeg legger "lista" høyt, for - sier de - det kreves jo ikke noe mer enn at folk "tar imot" Jesus. Vel, hvordan skjer det - det er det viktige spørsmålet.

I de kommende artiklene skal vi ta for oss disse fire "stadiene" og se nærmere på hvordan de første kristne så på begrepet frelse.

(fortsettes)

3 kommentarer:

Dagfinn Stærk sa...

Ja, Reidar Paulsen studerte jo Billy Grahams kampanjer for en del år siden. Jeg har vel hans rapport om det liggende et eller annet sted.

Når jeg har arbeidet med å oversette dåpskatekesene til Kyrill av Jerusalem (år 350), slår det meg hvor grundig opplæringen var før dåpen, og hvilke høye krav man satte for i det hele tatt å kunne bli med på denne siste opplæringen før dåpen. Vi vet at det var slik også andre steder på den tiden.

John Wesley på 1700-tallet hadde store møtekampanjer, og mange ville bli frelst på hans møter. Men han godtok ikke håndsopprekking for at folk skulle kunne bli kristne. Nei, de ble invitert til metodistiske klasser. Der kunne den videre oppfølgingen og virkelige omvendelsen skje.

Det kan være at mange i vår tid misforstår Bibelens ord. Ikke alle steder står alle ting nevnt samtidig. Fangevokteren i Filippi fikk høre at skulle bli frelst hvis han trodde på Jesus. Men av sammenhengen ser vi at dåpen hørte naturlig med til troen. Og av andre steder i NT ser vi at tro noen ganger erstattes med "troens lydighet". Om ikke alle ting forklares utførende hver gang, er det tydelig at en enkel frelsesbønn er uløselig knyttet til en full overgivelse av hele sitt liv til Kristus for at man skal kunne regne seg som et Guds barn.

Bjørn Olav sa...

Det er interessant å merke seg hvor annerledes de første kristne så på begrepet frelse. Slik vi bruker ordet i dag har det nærmest gått inflasjon i det, og det bidrar også til å skape både forvirring og usikkerhet. Enkelte som har rakt opp sine hender på et møte, og "tatt imot Jesus", fortsetter å leve et liv i sterk motsetning til det de har sagt ja til.

leins sa...

Jeg har hørt via venner, som har vært på møter til reisende evangelister, som har sett at så så mange har søkt "frelse" etter håndsopprekkelse.

Men mange av disse "frelsessøkende"
så en ikke mere til!

Jeg har mange gang lurt på hvor de ble av?

Forsvant de i "tåkeheimen".

En leker ikke med frelsesbegrepet!