torsdag, juli 22, 2010

I takknemlighet

Jeg kjenner på en djup takknemlighet for tiden. En takknemlighet til mennesker som John Wycliffe (bildet) - kalt reformasjonens morgenstjerne, Jan Hus, Conrad Grebel, Balthasar Hubmaier, Michael Sattler, Melchior Hofmann, Jakob Huter, Menno Simons - alle mennesker som kompromissløst gav sitt liv i en radikal etterfølgelse av Jesus. Med unntak Simons, Hofman og Wycliffe ble alle martyrer, Wycliffe's grav ble åpnet og hans bein brent og kastet i elven. Hofmann satt fengslet til han døde, mens Menno Simons døde en naturlig død. Og for alle de navnløse - menn og kvinner - som ikke ville vike av fra det Herren hadde vist dem i sitt hellige ord - de hadde ikke sine liv kjært like til døden.

Mange av disse er de vi kan takke Gud for at vi har Hans Ord i blant oss den dag i dag. Uforfalsket og rent. De gav ikke etter for korrupsjon, for vranglære, men voktet Guds ord med sine egne liv.

De ble forfulgt - som den Herre de levde og åndet for - av biskoper, prester og kongens og statens menn. Fra urkirken og opp gjennom århundrene, til det begynner å gry av dag. De er som skinnende stjerner på et beksvart himmelhvelv.

Jeg har kjent et sterkt behov for å takke Herren for at det fantes menn og kvinner som virkelig var salt og lys, og tok vare på Hans ord. De var med på å oppfylle Jesu profetiske ord i Matt 16,18:

"Jeg vil bygge Min menighet. Og dødsrikets porter skal ikke få makt over den."

Dødsriket prøvde virkelig. Det skal være sikkert. Med forfølgelse, tortur på mest bestialske måte, kjetterbål, henging, halshogging, drukning - men Kristi sanne forsamling fikk den ikke knust. En liten rest ble igjen, slik Herren har gitt lovnader om.

Det er mange gode grunner i dag, til å bøye sitt hode,og takke. Takke for disse djerve og modige menn og kvinner og barn - som var tro mot sannheten.

"Sannheten er udødelig," sa Balthasar Hubmaier.

Ja, det er den virkelig.

Det triste mitt oppe i alt dette, er at det finnes de i dag som er villige til å vrake alt det disse sto for, fordi de er redd for å støte noen, eller bli oppfattet som fanatiske og umoderne. La oss til opp stafettpinnen og kjempe for sannheten vi også.

1 kommentar:

Anonym sa...

Tankevekkende og viktige påminnelser!
T.Leigre.