tirsdag, august 10, 2010

De første kristnes nattverdpraksis, del 1

Hva vet vi egentlig om nattverdfeiringen blant de første kristne? Slik vi feirer nattverd i dag, er det i samsvar med slik de første kristne gjorde det?

Jeg holder på å lese en svært interessant bok av Paul Bradshaw. Han er professor i Liturgi ved University of Notre Dame i Indiana, USA, og en av de mest anerkjente forskerne verden over når det gjelder gudstjenestelig liturgi. Bradshaw er også prest i Den anglikanske kirke.

Tradisjonelt har man betraktet de fire beskrivelsene av det siste måltidet Jesus har med sine disipler, som opprinnelsen til den kristne nattverdfeiringen. Disse tekstene finner du i Matt 27,17-30;Mark 14,12-26;Luk 22,7-38 og 1.Kor 11,23-26. Bradshaw hevder at for å få en grundig forståelse av røttene til den kristne nattverdfeiringen, må man se denne i en større kontekst. Bradshaw sikter her de de ulike religiøse måltidene innen Jødedommen, og de øvrige måltidene som Jesus delte med sine disipler i sin levetid, og etter oppstandelsen.

"Å dele et måltid sammen har alltid vært en av de viktigste måtene vi som mennesker kan uttrykke vennskap og gjensidig aksept. Som en konsekvens av dette, så har hellige måltider, uttrykt en menneskelig relasjon med guddommen, vært en del av den rituelle praksis i mange religioner," skriver Bradshaw i boken: "Early Christian Worship," side 38.

Det vil føre for langt i en bloggartikkelserie som denne å gå inn i alle de bibelske tekstene, så jeg får konsentrere meg om en av konklusjonene Bradshaw trekker, nemlig denne: Nattverdfeiringen i den første menighet var ikke løsrevet fra måltidsfellesskapet, men den skulle komme til å bli det ganske tidlig. En av tekstene som viser dette er 1.Kor 10,16-17:

"Velsignelsens beger som vi velsigner, gir ikke det oss del i Kristi blod? Brødet som vi bryter, gir ikke det oss del i Kristi kropp? Fordi det er ett brød, er vi alle èn kropp. For vi har alle del i det ene brød."

I 1.Korinterbrev skildrer jo også apostelen Paulus kjærlighetsmåltidet - eller Agapemåltidet. Dette var et måltid hvor man hadde bordfellesskap, og rundt bordet brøt man så brødet og delte nattverden med hverandre. Dette er den første kristne nattverdpraksis.

Vi har tatt måltidet ut av vår nattverdpraksis, så strengt talt er det en annen form for nattverdfeiring vi praktiserer enn det de første kristne gjorde. Jeg tror vi ved å gjøre dette har tapt noe vesentlig underveis. Men hvordan ble det slik? Når skjedde denne endringen av den kristne nattverdpraksisen? Om dette og litt mer handler denne serien. Følg med.

(fortsettes)

3 kommentarer:

Biskop Kyrillos sa...

Skall bli mycket intressant att läsa din fortsättning i detta heliga och välsignande ärende.

Anonym sa...

Jeg opplevde noe helt spessielt for noen år siden, her i Norge.
Vi var invitert til ett vennepar som hadde besøk av en jøde, ikke Jesustroende, med bønnesjalog kipa.
Ved kveldsbordet ble det lest fra GT en profeti om Messias komme, som var synagogetekst den sabbaten.
Etter lesningen, tok han ett brød, brøt det og ga til hver enkelt. Så tok han "vinen" og sendte rundt, hve enkelt slo i sitt glass. Han holdt bønn på hebraisk, som en av de norske tolket.
Det var en forunderlig mettet atmosfære. Personlig hadde jeg følelsen at Jesus var der med sin velsignelse. Senere hørte jeg verten si det samme.
Om vi kan kalle det nattverd eller ikke vet jeg ikke, men en merkelig stund var det, noe jeg aldri glemmer.
Hilsen karin.

Storstrand sa...

Meget interessant. Tror du og jeg har felles oppfatninger av den første tids felleskapsmåltid her...