Det er ikke mange som lenger holder frem hva Guds ord sier om atskillelse fra verden. Når hørte du sist en preken om dette? Enda Bibelen er veldig tydelig. Jeg kom til å tenke på dette i forbindelse med artikkelserien om kristen pasifisme. På Facebook har jeg deltatt i en interessat debatt om dette. Selv er jeg blitt mer og mer usikker på om vi kan snakke om "kristne" nasjoner, og at det er en kristens oppgave å forsvare et stykke landområde. Det synes for meg som om enkelte er villig til å drepe for å forsvare et land, men synes ikke som om de har tenkt igjennom at den de dreper går evig fortapt, og det fordi det er viktigere å forsvare et lands frihet fremfor en sjels frelse. Jesus sa det jo så tydelig at det ikke er til å misforstå: Mitt rike er ikke av denne verden! Hvorfor har vi da mer lojalitet til denne verden, enn vi har til Guds rike?Jeg tror at vi som Jesu etterfølgere er kalt med et hellig kall til å leve atskilt fra verden:
"Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et eiendomsfolk, så dere skal forkynne Hans underfulle storverk, Han som kalte dere ut av mørket og inn i sitt underfulle lys." (1.Pet 2,9)
"For Guds frelsende nåde til alle mennesker er åpenbart, og denne nåde oppdrar oss for at vi skal fornekte ugudelighet og verdslige lyster og leve edruelig, rettferdig og gudfryktig i den nåværende tidsalder, mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den herlighet som tilhører den store Gud og vår Frelser, Jesus Kristus. Han som ga seg selv for oss, for at Han skulle kjøpe oss fra fra all urettferdighet og rense for seg selv et eiendomsfolk, som har iver etter å gjøre gode gjerninge." (Tit 2,11-14)
Som kristne er vi fremmede og utlendinger i denne verden. Det er vårt kall:
"Dere elskede, jeg formaner dere som fremmede og utlendinger ..." (1.Pet 2,11)
"Hvis noen taler, skal han tale som Guds Ord. Hvis noen tjener, skal han gjøre det med den kraft Gud gir, slik at Gud kan bli æret i alle ting ved Jesus Kristus. Ham tilhører æren og herredømmet i all evighet. Amen." (1.Pet 4,11)
Hvorfor snakkes det ikke om dette? Er vi blitt så oppslukt av Mammon og denne verden, at vi ikke våger å ta tak i det radikale budskapet Jesus kom med om Guds rike?
Johannes skriver i sitt brev: "Men hver den som har denne verdens goder og ser sin bror i nød og lukker sitt hjerte for ham, hvordan kan Guds kjærlighet bli i ham?" (1.Joh 3,17)
På bildet ser vi matsalen til en av Bruderhof-kommunitetene
12 kommentarer:
Hei Bjørn Olav!
Du skriver:
"men synes ikke som om de har tenkt igjennom at den de dreper går evig fortapt, og det fordi det er viktigere å forsvare et lands frihet fremfor en sjels frelse"
Kan du forklare hvorfor du mener mennesker som blir drept i en krig går evig fortapt?
Hilsen
Thomas i S.
Om denne personen ikke har tatt imot Jesus som sin Frelser og Herre, vil han jo gå fortapt. Ved siden av den forferdelige ved å drepe et menneske, kommer det som er enda mer grusomt: den som dreper har fratatt det andre mennesket ikke bare livet, men frarøvet det også det evige liv. Det blir makabert å tenke på når det kun handlet om et stykke landområde og vår frihet. Hvor mye er en sjel verd?
Ok, men da skulle du altså ha skrevet "at den de dreper KAN gå evig fortapt".
Og da mener du altså at alle mennesker som ikke har tatt imot Jesus som sin Frelser og Herre før de dør sin "første død" vil gå fortapt.
Da utelukker du at mennesker kan komme til sannhets erkjennelse etter oppstandelsen.
Du er nok langt fra alene i denne holdningen/"skolen", men jeg synes det er en uholdbar og ulogisk "skole".
Man må være klar over at bare en bitteliten andel av verdens befolkning har hatt reell mulighet til å kunne bli kjent med Jesus som sann Frelser. Mange av disse som ikke har hatt mulighet har også dødd som mindreårige/barn/spedbarn/foster i mors liv.
Og hvor mange jøder er det ikke som har misforstått helt seremonilovene, at frelsen ligger der i de ofrede dyrene? Mye fordi Gud bevisst har gitt dem sløvhetens ånd. Dette igjen for at Herren Guds plan for menneskenes frelse skal gjennomføres. Les f.eks. Rom.11,7-12, ja les gjerne hele kapittel 9-11!
Denne "skole" som hevder menneskers fortapelse hvis de ikke har blitt frelst før første død er i strid med Bibelens kjærlige og rettferdige Gud. Gud vil jo at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse (1.Tim.2,3-4). Da kan ikke frelsen bli tildelt etter tilfeldighetsprinsippet!
Jeg vil også trekke fram Matt. 12,31-32 hvor Kristus taler om "den utilgivelige synd"; spott mot Ånden. Det er Ånden som gir liv, også evig liv. Men hvis mennesker ikke vil ha evig liv i Jesus Kristus og være av Jesu natur (altså ikke ønske å være på lag med Jesu natur, kjærlighet og bud, og underkaste/ydmyke seg under dette som Jesu tjener og bror)blir dette spott mot Ånden og resultatet blir evig fortapelse, den annen død.
Dommen etter oppstandelsen blir, etter det jeg ser det, ikke kun en domsavsigelse, men en endelig gjennomgang av det ondes natur ut fra historien og hva som er gjort av menneskeheten og enkeltmennesker. Gud vil vise sin suverenitet og allmakthet, rettferdighet og kjærlighet. Les i denne forbindelse 2.Peter 3,9 (Gud drøyer med enden, fordi Han vil avsløre, gjennom historien, det ondes vesen og dets konsekvenser og det godes (Den Godes) vesen og natur, FOR AT ALLE SKAL KUNNE KOMME TIL OMVENDELSE. "Skolen" du og andre støtter Bjørn Olav er jo helt på kant med dette bibelverset også; det hjelper jo ikke at Gud drøyer med enden for døde mennesker etter denne "skolen", og verset har dermed ingen mening.) Menneskene som ikke har hatt reell mulighet til å ta imot Frelsen kan ta imot Jesus da, hvis de ønsker. Johannes Åpenbaring, f.eks. kap. 20 vers 11-13 kan helt fint tolkes dithen; livets bok blir åpnet og de døde blir dømt etter sine gjerninger, og deres navn kan bli skrevet ned i Livets bok.
Dette er et veldig vanskelig emne, altfor vanskelig og avgjørende til at man kan tillate seg å framsette en bastant og vaklende, etter min mening, konklusjon som at "de som dør og ikke har tatt imot Jesus Kristus som Herre og Frelser vil gå fortapt".
Vennlig hilsen
Thomas i S.
Jeg kan ikke se at det finnes noen mulighet for en omvendelse etter vår død, Thomas. Det er jo blant annet dette som gjør at ansvaret for å nå verden med evangeliet er av så avgjørende viktighet.
Jeg tror at Gud vil at alle mennesker skal bli frelst, men det finnes bare en mulighet til å bli det: Vende om, bekjenne sine synder og gjøre Jesus til Frelser og Herre.
Om det var slik at vi kunne vente med denne avgjørelsen i dette livet, og vente til vi sto for Guds domsstol, hvor mange tror du da ville ta en slik avgjørelse i dette liv? Det ville jo bety at man i såfall kunne leve som man vil, og så vende om på dommens dag.
Jeg kan ikke finne noe holdepunkt for et slikt syn i Det nye testamente, Thomas.
Takk for svar Bjørn Olav.
"Ingen mulighet til omvendelse etter vår død". Bruk heller ordet etter OPPSTANDELSEN! Det inneholder større håp og kraft. Den første død er jo bare en søvn, ifølge Jesus selv!
Når det gjelder viktigheten av å nå ut med evangeliet er det en side av dette som også bør vies oppmerksomhet; det at Gud har "overgitte" mennesker som har tatt imot Kristus og som arbeider for Guds sak. Det er veldig viktig! Akkurat som med Job. Gud hadde stor glede i Job og at Han kunne vise til ham i "kampsamtaler" med satan. At menneskene er i stand til å overgi seg til Gud i rettferdighet.
Jeg er enig i at det kun er en mulighet for frelse, som du skriver i avsnitt 2. Forskjellen er når siste tog går!
Du skriver, Bjørn Olav:
"Om det var slik at vi kunne vente med denne avgjørelsen i dette livet, og vente til vi sto for Guds domsstol, hvor mange tror du da ville ta en slik avgjørelse i dette liv? Det ville jo bety at man i såfall kunne leve som man vil, og så vende om på dommens dag."
Min kommentar til det er at slike mennesker vil ha et svært dårlig utgangspunkt for å ta imot frelsen!
Men det hadde vært fint om du og andre kunne tenke litt mer over mine tanker Bjørn Olav. Det er et vanskelige område! Og tankene er ikke nye (og ikke mine....), det finnes mange miljøer og personer som støtter/"sympatiserer" med disse tankebaner!
Hilsen
Thomas i S.
Det er interessante problemstillinger du fremmer, Thomas, og det er ikke det at jeg ikke har satt meg inn i dem, eller jobbet med dem. Jeg er helt enig med deg i at dette er vanskelige spørsmål, men jeg er ikke sikker på at svarene på dem blir slik du tenker.
Uansett om du snakker om døden eller oppstandelsen, så kan ikke jeg se at du finner dekning i Det nye testamente for at det finnes en mulighet for ennå en omvendelse etter at det er satt sluttstrek for livet her i tiden.
Hvorfor skulle de som har fått kjennskap til evangeliet her i tiden, og som venter til dommens dag - hvor de i følge det jeg forstår du mener - får en ny sjanse - ha et dårlig utgangspunkt. De har jo i så fall bare ventet til de fikk sjanse nr 2. Og på hvilket grunnlag skulle Gud avvise dem, om det er slik at mennesker får minst to muligheter?
"Hvorfor skulle de som har fått kjennskap til evangeliet her i tiden, og som venter til dommens dag - hvor de i følge det jeg forstår du mener - får en ny sjanse - ha et dårlig utgangspunkt."
Jeg ordla meg vel kanskje litt upresist. Det jeg mener er at jo mer bevisst på evangeliet mennesker er - hva det går ut på - og de da likevel velger å leve "det glade liv" fram til "siste sjanse" vitner om en dårlig holdning som de kommer til å slite med ved dommen. Herren kommer ikke til å la seg lure av mennesker som "bare kan tenke seg evig liv", da følger det syndige mennesket med! Forstår du hva jeg prøver å si?
Hilsen
Thomas i S.
Men, Thomas, er det ikke slik at frelsen er av bare nåde? Det må jo bety at om det er slik at de får en ny sjanse, etter oppstandelsen, så må jo også nåden gjelde da. Dermed kan ikke Herren se på deres dårlige utgangspunkt, nemlig deres synd. Om de da kan bekjenne den når de står foran Guds domsstol. Jeg skriver Guds domsstol, for dette er ikke det samme som Kristi domsstol. Til Kristi domsstol kommer de som er frelst, for å få igjen for sine gjerninger. Da vil det som de har bygget etter at de ble frelst, stå sin prøve, og det som ikke består prøven vil brenne opp. Dette har ikke noe å gjøre med om de blir frelst, eller ikke. "Da skal de bli frelst, men dog som gjennom ild," står det.
Men noen ny sjanse etter oppstandelsen, kan jeg ikke se at det finnes noe belegg for å hevde om man holder seg til Det nye testamente.
"er det ikke slik at frelsen er av bare nåde? Det må jo bety at om det er slik at de får en ny sjanse, etter oppstandelsen, så må jo også nåden gjelde da. Dermed kan ikke Herren se på deres dårlige utgangspunkt, nemlig deres synd. Om de da kan bekjenne den når de står foran Guds domsstol."
Jo, selvsagt Bjørn Olav. Poenget mitt er at jo nærmere et menneske er frelsen for så å gå vekk fra det igjen gjør alt så mye vanskeligere for det å ta imot frelsen. Det er ikke vanskelig for Gud, men mennesket. Viser her for eksempel til 2.Peter 2, 20-21. Forstår du meg da? :)
Hilsen
Thomas i S.
Jeg må nok innrømme at jeg ikke helt forstår dette, Thomas. Selv med hensvisningen til 2.Pet 2 finner jeg ikke noe sted at det gis en ekstra mulighet til å vende om, når man står for Guds trone.
Jeg viste til 2.Peter 2, 20-21 for å gi et bibelvers hvor det handler om det å fjerne seg fra frelsen etter å ha vært der. Det er ikke bra. Paulus sier at da er det bedre om man bare har vært i "urenheten" og ikke til frelsen for deretter å komme til "urenheten" igjen. Det er dette verset jeg prøver å bruke for å vise hva jeg mener med et tidligere utsagn at hvis noen bevisst utsetter å ta imot frelse til siste frist, bare for å kunne leve "det glade liv", da har de et dårlig utgangspunkt for å kunne ta imot frelsen!
Enn nå da, forstår du hva jeg mener nå? Hvis ikke så får vi kombinere emnet med en tekopp kanskje...... :)
Hilsen
Thomas i S.
Det går sakte opp for meg, men jeg tror jeg tar den teakoppen likevel.
Legg inn en kommentar