Som jeg nevnte i forrige artikkel er det fem steder hvor apostelen Johannes er kalt "den disippelen som Jesus elsket". Bare et av disse stedene er det greske ordet "filos" brukt, nemlig Joh 20,2:"Hun løper av sted og kommer til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær."
"Filos" kan oversettes med "hengivenhet" eller "følelse over for." Herren Jesus var virkelig hengiven til denne elskede disippel. Vi skal nå se nærmere på noen episoder fra livet til Johannes, og se hvordan denne hengivenhet gir seg uttrykk.
Det 13 kapitlet i Evangeliet etter Johannes bringer oss til Øvresalen hvor Jesus vasket disiplenes føtter og feirer påsken sammen med dem. Det som skjer her er fylt av drama: Her finner vi Peters impulsive og heftige opptreden, såvel som den svært så tragiske hendelsen når Judas tar den endelige avgjørelsen om å forråde Jesus.
Midt oppe i dette ser vi den fred og den verdighet som preger Johannes:
"En av dem, den disippelen som Jesus hadde kjær, lå ved siden av Jesus ved bordet." (v.23)
Dette betyr at Johannes hadde en priviligert plass ved Jesu høyre side. Han lente seg tett inntil Jesus, og var i Herrens umiddelbare nærhet. Det er interessant å merke seg at Joh 13,23 minner oss om Joh 1,18 hvor det samme uttrykket er brukt i den greske teksten:
"Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er."
Han som er den evige Sønn, Han var i Faderens favn, og var da også i stand til å forklare Ham. På samme måte som Sønnen er gjenstand for Faderens kjærlighet, er nå disippelen gjenstand for Herren Jesu kjærlighet:
"Jeg har gjort ditt navn kjent for dem og skal fortsatt gjøre det, for at den kjærlighet du har gitt til meg, kan være i dem, og jeg selv kan være i dem." (Joh 17,26)
Nå kan vi også innta denne plassen tett ved Jesu side, bikke hodet vårt mot Hans bryst, og lytte til hjerteslagene Hans. Hvert eneste ett av dem forteller hvor inderlig Han elsker oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar