søndag, september 26, 2010

Hvilke kriterier setter Det nye testamente for å kalle en menighet en menighet


I forbindelse med artikkelserien om de 15 gode grunnene for å være medlem av en lokal menighet, har jeg fått spørsmål om hva jeg tenker om husmenigheter kontra det å møtes i et kirkebygg. Til det svarer jeg følgende:

I Den nye pakt er ikke menigheten synonymt med en bygning, menigheten består av mennesker. Derfor blir det feil når vi ønsker velkommen til Guds hus, når vi ønsker velkommen til våre møter. Huset vi møtes i er ikke og kan aldri bli Guds hus. Kirkens første diakon, martyren Stefanus sier med tydelig henvisning til Det gamle testamentes tempel:

"Men Den Høyeste bor ikke i hus som er gjort med hender, som profeten sier: Himmeen er min trone, og jorden er en skammel for mine føtter. Hva slags hus kan dere da bygge for meg, sier Herren, eller hvor er stedet hvor jeg kan hvile?" (Apgj 7,48-49)

Apostelen Paulus skriver dette om menigheten: "Dere er Kristi kropp ..." (1.Kor 12,27)

Og i sitt første brev skriver Peter: "... og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus ..." (1.Pet 2,5)

Når Paulus skriver til sin unge medarbeider Timoteus, kaller han menigheten for "den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll." (1.Tim 3,15)

Menigheten er med andre ord ikke bygningen, men medlemmene. En menighet kan møtes i en bygning, i et hus eller ute i skogen. Det er irrelevant. Det er ikke dette som utgjør en menighet. La oss se på kriteriene for hva som kan kalles en menighet ut fra Det nye testamente:

1. Menigheten består av gjenfødte, døpte medlemmer. "De som tok imot hans ord, ble døpt. Og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler." (Apgj 2,41)

2. Den har et sterkt læremessig grunnlag. "Da jeg dro til Makedonia, bad jeg deg bli i Efesus, så du kunne formane visse folk til ikke å fare med fremmed lære." (1.Tim 1,3)

3. Det finnes kvalifiserte og ordinerte eldste. (Apgj 14,23;1.Tess 5,12-13;1.Tim 3; Tit 1;Hebr 13,7 og v.17)

4. Et bibelsk disiplinær ordning (1.Kor 5,1;1.Tim 5,19-22)

5. Et sterkt misjonsengasjement (Matt 28,18-20;Mark 16,15;Luk 24,44-48 og Apgj 1,8)

6. De feiret brødsbrytelsen (Apgj 2,46 og 20,7 og v.11)

Dette er kriterier Det nye testamente setter. Å komme sammen i et hjem for bibelstudier, er bra. Men dette kvalifiserer ikke for å kalle det en menighet i tråd med Det nye testamentes rettningslinjer. Heler ikke om det er en løst sammensatt gruppe, som ikke har en ledelse. For også her er Det nye testamente tydelig:

"Jeg lot deg bli igjen på Kreta for at du skulle ordne det som ennå stod igjen, og innsette eldste i hver by, slik jeg påla deg." (Tit 1,5)

4 kommentarer:

Anonym sa...

Jag har funderat extremt mycket under många år på vad som är guds församling, och jag är fortfarande osäker. Du har en del poänger i listan ovan, men är detta verkligen "kriterier"? Det skulle tex innebära att en församling utan äldste inte är en församling. Det kan jag inte se. Apg 14:23 som du hänvisar till visar tvärtom att dessa grupper var församlingar redan INNAN det insattes äldste. Eller?

Att föra in dopet som ett kriterium är också lurigt, och kräver i så fall att man definierar dopsynen. Jag antar att du står för en baptistisk dopsyn. Men i så fall underkänner ditt kriterium dom flesta grupper idag som gör anspråk på att vara en guds församling, eftersom dom flesta döper barn (även "baptister").
/Jonas L

Bjørn Olav sa...

Men Apgj 14,23 viser jo klart og tydelig at det fantes en ordning for menighetene. På denne tiden fantes det i Lystra, Ikonium og Antiokia grupper av disipler. Det fremkommer jo av vers 20. Disse gruppene blir nå ordnet som menigheter ved at apostlene Barnabas og Paulus, v.14, innsetter eldste i hver av disse menighetene, v.23. Det finnes jo en pionertid som går forut for ordningen av en menighet. Når etableringsfasen er over, kommer tiden for å ordne menigheten. Slik disse versene viser.

Dåp og medlemsskap i den kristne forsamlingen er så langt jeg kan se det uadskillelig. Mitt utgangspunkt er dåp av troende, det vil si mennesker som er kommet til tro på Jesus, og har gjort Ham til Frelser og Herre i sitt liv.

Anonym sa...

Jag menar att äldste inte är ett "kriterium" på vad som är en församling, utan (på sin höjd) en instruktion om hur en församling bör fungera. Man måste skilja, tycker jag, mellan hur en församlingen BÖR vara, och vad som gör en församling till en församling. Med ditt resonemang så skulle dessa rupper inte ha varit församlingar innan Paulus återbesökte dessa grupper och insatte äldste. Men jag tycker att texten säger att dom redan var församlingar. Det är inte heller klart om dom gjorde detta överallt eller bara i detta område eller denna tid. Det finns församlingar i NT där vi inget vet om huruvida det fanns "äldste" eller ej, tex grupperna i Rom (Rom 16) och församlingen i Korinth.
/JL

Bjørn Olav sa...

Innsettelsen av eldste på Kreta, jfr Brevet til Titus, viser jo at det blinnsatt eldste alle steder hvor det var grunnlagt menigheter. Andre skriftsteder viser også at eldstefunksjonen var på plass, f.eks i Efesos. Det er lite trolig at man innfører en apostolisk ordning ett sted, men ikke andre steder.