lørdag, desember 11, 2010

Det urkristne synet på Skriften, del 3

Her følger tredje del av Thoralf Gilbrants (bildet) undervisning om det urkristne skriftsynet:

Nu er det så at denne nedskrivning av den hellige åpenbaringshistorie, og frelseshistorie, det er ikke skjedd ved menneskelig makt og ved menneskelige evner, men det er skjedd ved Guddommelig inspirasjon! Der finnes en del nedtegnelser om Jesus Kristus i utenombibelsk litteratur, men meget lite. Bare såpass meget at vi vet at Jesus en historisk person akkurat som konger og keisere og hva det måtte være, Han er omtalt av Sin samtids historikere. Men de får ikke lov å skrive noe særlig meget om Han, for Gud ville ikke at vårt billede av Guds Messias, skulle være tegnet av vantro og villfarne hedenske historieskrivere, men Gud valgte Sine egne vidner.

Og det er jo interessant å tenke hvilke vidner Gud kalte og valgte, de første som fikk være vidner til Jomfrusønnens og Gudesønnens fødsel, det var hyrder. Og så langt var Israel kommet fra sin opprinnelse som et hyrdefolk, at hyrdene de ble på den tiden ikke ansett som gyldige vidner i en rettssak, men allikevel så valgte Gud nettopp hyrder til Sine vidner! Og da Jesus stod opp fra de døde, så vet du det er jo klart, at om mennesker hadde laget oppstandelseshistorien så hadde vel Jesus, hvis Han ikke hadde gått og vist Seg for ypperstepresten og for Pilatus og Herodes, så hadde Han nå iallfall vist Seg først for apostlene! Men Gud valgte Sine vidner, og ennu en gang så velger Han dem som ikke blir godkjent som vidner. For kvinner, de ble jo ikke godkjent som vidner den gangen, men Herren Han velger hvem Han vil! Og når det gjelder Det Nye Testemente/Jesu Kristi historie, så er den overgitt oss som et apostolisk vidnesbyrd; det var vi, sier Peter (1. Pet.1,16-18), vi som gikk sammen med Ham fra Hans dåp ved Johannes, de som hadde sett Hans liv, Hans undre, alt hva Han gjorde. De som hadde sett Han død på korset, og de som hadde sett Han oppstanden, det var de som var Hans vidner.

Nuvel, Bibelen den er inspirert, derfor er Bibelen en Guddommelig bok. Hele Skriften er innblest av Gud (2. Tim. 3,16), slik som mitt åndepust er i mine ord her. Slik er den levende Guds åndepust i Skriften! Hele Skriften er innblest av Gud, og som forfatter av denne Boken står den Treenige Gud. Så sier Herren; Skriften er innblest av Gud, men ikke bare det; La Kristi ord bo rikelig iblandt eder (Kol.3,16), de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd (2. Pet.1,21). Det er altså Den Treenige Gud som står bak denne hellige Boken. Tenk hvilken oppsikt det skulle vekke, om dere kunne ha avertert engelen Gabriel her i kveld! Hadde dere noensinne hatt fullt Filadelfia så ville det bli da. Du kan tenke hva oppsikt det skulle vekke det, om en engel fra Himmelen kom her. Men her er mere enn Jonas, og her er mere enn Salomo og her er mere enn alle Himmelens engler (Matt.11,9 12,41-42 Luk.7,26 12,31-32). Her er det Gud som taler til oss, Skriftens ord elsker jeg over alt, det er Gud som til støvet har talt. Han har talt til oss ved Sønnen (Hebr.1,1), og dette budskapet er nedfelt i hellig Skrift. Derfor er Skriften ufeilbar, Den er ufeilbar!

Det er jo tre hovedsyn her; det er dem som mener at Skriften er en bok full av feil, så er det noen som mener at Bibelen Den er feilfri når det gjelder åndelige spørsmål, men ellers har den en del feil. Andre mener at Skriften, er ufeilbar! Og la meg understreke det her, dette syn har alltid vært pinse-bevegelsens Skriftsyn. Er det det fremdeles? Er det pinsebevegelsens syn fremdeles?

Vel, jeg merker i forskjellige land, ikke så meget hos oss (kom: hadde Gilbrant sagt det samme i dag, 28 år seinere?), der begynner man å dra Skriftens ufeilbarhet i tvil, også mennesker som kaller seg pinsevenner. Vær klar over det! Vi er kommet til den skillevei hvor alle kristne vekkelser og samfunn har stått, spørsmålet om Skriftens ufeilbarhet, inspirasjon og autoritet, det blir avgjørende for pinsebevegelsens framtid! Vi kan tåle å ha tørre tider, når vi ligger og klager innfor Guds åsyn på at vi har for lite av åndelige opplevelser. Men der er en ting vi ikke kan tåle som pinsebevegelse, det er å miste Guds Ord!

Bibelen er ufeilbar, jeg tror ikke på noen sånn ”punktinspirasjon”, som består i dette at her og der så sier Gud; Ja her er det viktige ting, her er det åndelige ting, så her må jeg sette Åndens inspirasjon inn for å få det feilfritt, men det her er ikke så farlig! (kom: hørt det før?) Det der det har med menneskelige ting å gjøre så her kan forfatterne skrive som de vil! Jeg synes det måtte være en anstrengende måte, jeg sier det med respekt; det måtte være en anstrengende måte for Gud Herren å inspirere Bibelen på, jeg synes det måtte vært enklere å inspirere alt sammen, og det har Han da også gjort! Enn å sitte å bestemme i hvert enkelt tilfelle om dette er verdt å inspirere eller ikke! Det måtte være en anstrengende måte å inspirere Bibelen på.

Bibelen, den er ufeilbar! Jeg kan enda huske en ung gutt, han hadde vært så lengtende og søkende efter Gud, han gikk på møtene våre. Så var han av sted på en ungdomsskole, og så leste de ham full med liberal teologi, så kom han tilbake og alt var borte! ALT var borte! Lengselen efter Gud var byttet om med kritikk, hans syn på Skriften og hans tro på Skriften var forandret! Og jeg huske jeg kom i et møte hvor jeg var budsendt og han var der, og jeg sa omtrent det samme som jeg sier nu om Skriftens inspirasjon, og de protesterte disse ”halv-lærde” ungdommene. Og så kan jeg huske at han satt der også ser han opp også sier han, og det var nesten som det var fortvilelse i røsten; ”men kan der da ikke være enkelte små feil i Bibelen?” Så vet du, det er av og til man får en spesiell inspirasjon, det fikk jeg da. Så vendte jeg meg til han og så sa jeg øyeblikkelig; ”Hvorfor små feil?! Hvis det først skal være feil hvorfor kan der ikke være skikkelige feil?! Hvorfor skal det sånne feil i Bibelen som vi behøver å diskutere i ett par årtusen?!”

Det er ingen som diskuterer ”vedabøkenes hellige nonsens”, som Øverland kaller dem. Der er ingen som diskuterer om det er feil i koranen, eller i den babylonske skapelsesberetningen, alle vet de er fulle av feil!! Men her er der en Bok som er kommet til oss ut fra den dype oldtid, og ingen av oldtidens villfarelser kan påvises her! På den tid da grekerne trodde at jorden var flat og var omgitt av vann, og da babylonierne trodde at jorden var plassert oppe på ryggen av fire elefanter, som stod oppe på ryggskjoldet av en stor skilpadde som svømte omkring i et hav av melk. På den tiden skriver forfatteren av en av de eldste bøkene i Bibelen, Jobs bok; Du henger jorden på intet (Job 26,7), og det tok menneskelig videnskap tusener av år å komme etter.

Bibelen er ufeilbar, og jeg synes Gud kunne vært så barmhjertig med oss hvis der skulle være feil i Bibelen, at Han hadde latt der vært noen skikkelige feil så vi slapp og holde på å diskutere det. Men hvordan vil du forklare at der finnes en Bok som er kommet ut av oldtiden, hvor et slikt spørsmål OVERHODET kan diskuteres?! Taler ikke det om Guddom-melig inspirasjon?! Jeg hadde en venn, han har gått hjem til Herren, professor Hugo Ode-berg. Han var den lærdeste teolog vi har hatt i Skandinavia dette århundre faktisk tror jeg. 30 språk, lærte seg hebraisk på egen hånd da han var sju år gammel, lærte seg finsk på 14 dager (!), gå hen og gjør likeså! Teolog ved Lund universitet. Vet du hva han sa til studentene sine, efter et langt liv i Bibelstudium? ”Jeg har aldri funnet noe i Bibelen som skulle være feilaktig eller upålitelig.” Hils den neste gymnasiasten som kommer, oppblåst og viktig, og si at han har litt å lære enda. Og kanskje vi skulle hilse enkelte forleste legpredikanter også…….

Bibelen den er inspirert, det er en Guddommelig bok, derfor er den ufeilbar men derfor er den også en enhet. Jeg kan ikke gå i detaljer om det, men til trots for at den kommer til oss ut ifra ulike tidsaldre, der er 1500 år, en bok som bruker 1500 år på å bli til, likevel så stemmer den overens hele tiden. Den har et budskap, bare et! Det har forskjellige sider, det er preget av den tid det er nedskrevet, alright! Det er et budskap, det er Guds Ord. Det var Den samme Ånd som inspirerte Den.

Fordi Bibelen er Guds Ord, en Guddommelig bok så har den også autoritet, og derfor er vi forpliktet på Guds Ord (NB!). Hører dere, venner? Hører dere?! Vi er forpliktet på Guds Ord. Vi gjør ikke med Det som vi vil. Tenk bare på en sånn ting som det der som Paulus skriver om i Korintierbrevet (1. Kor. 11, 1-16) som det er så mye snakk om i dag, dette med kvinneprester og dette med at kvinnen skal ha noe på hode. Bare tenk litt på det. Nå sier jeg dette her meget stille og saktmodig, bare tenk nå på det der det skriver Paulus. Så kommer det noen og sier; ”Ja, det var den gangen det!” Nei, det var ikke det. Det er alltid det! For denne Boken er ikke gitt til Korintiermenigheten, den er gitt til vår menighet. Den er gitt til kristenheten. ”Ja”, sier du; ”betyr det noe?” Jeg vet ikke hva du synes, det betyr akkurat så mye som du synes Herrens Ord betyr. Verken mer eller mindre. Verken mer eller mindre. ”Ja, men hva skal vi gjøre med det hvis ikke de vil rette seg efter det?!” Vi skal forkynne det, ta våre forhåndsregler så langt som vi kan. Men, legg merke til, at Paulus han skriver i 2. Korintierbrev; Støt da den onde ut fra eder! (feil, dette står i 1. Kor. 5,13). Men han skriver ikke i 1. Korintierbrev; Ta og støt ut alle disse kvinnene! Han sier ikke det, men han forkynner det også sier han; Hvis det er nogen som vil være trettekjære så skal dere i alle fall vite det, at vi har ikke en sånn skikk som denne skikken som de hadde innført nå med å gå barhodet. En sånn skikk har ikke vi og heller ikke Guds menigheter i Judea har en sånn skikk. Derfor burde dere rette dere efter det! Men det er alt han har å si. Han sier ikke at de skal støte dem ut. Du skjønner, det er forskjell på saker og ting her, forskjell på saker og ting, men vi må gi klare signaler! Klare signaler, sånn at ingen på dommedag skal stå fram og si; ”Jamen, det sa forstanderen min aldri noe om!” Skriftens autoritet! Jesus sa; Den som bryter et av de minste bud, han skal gå til helvede (Matt.5,19), sa Jesus det? Han sa ikke det, Han sa; Han skal være liten i Himlenes rike (Matt.5,19), så nu bestemmer du sjøl! Og så står der; og den som lærer menneskene å bryte dem, han skal også være liten (Matt. 5,19).


(fortsettes)

Ingen kommentarer: