fredag, mars 11, 2011

På Pappas fang

Den siste tiden har vært en spesiell tid for meg. Bak meg har jeg et opphold på intensiv-avdelingen på sykehuset, og foran meg ligger et nytt opphold på hjerteklinikken på Feiring. Det har vært og er en tid hvor jeg opplever sannheten i ordene fra Høysangen 2,6:

"Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg."

Jeg har tenkt mye på den bortkomne sønnen og hans vei hjem, hvor faren løper ham i møte og omfavner ham. Slik har jeg opplevd Gud. Som den som løper meg i møte, omfavner meg og holder meg. Selv om livet er skjørt.

Fredag 25. mars skal jeg ha et operativt inngrep på Feiring. Jeg er takknemlig for alle som vil nevne meg for Nådens trone. At jeg må få hvile på Pappas fang.

Det er nåde alt sammen. Jesusbønnen følger meg hele tiden: "Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, forbarm deg over meg, en synder." Og da særlig disse ordene: "Forbarm deg." Uten Ham er jeg intet, og uten Hans nåde og Hans tilgivelse kan jeg ikke leve.

Om den russiske vandringsmannen heter det: "Av Guds miskunn er jeg et kristen-menneske, ved mine gjerninger en stor synder, av stand er jeg en hjemløs vandringsmann av ringeste byrd ..."

Slik kjenner jeg meg. Noe mer enn dette blir jeg ikke, og vil jeg heller ikke være. Alt annet er forgjengelighet, og tomhet og jag etter vind.

Og jeg har erfart og erfarer dette bokstavelig talt: "Min nåde er nok for deg, for Min kraft blir fullendt i svakhet." (2.Kor 12,9)

Bildet er tatt hjemme i stua vår i går.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Så godt å se at du kjenner deg overgitt og får hvile i din faders fang. Skal huske deg og dine i bønn. Det må nok være en påkjenning for familien din dette, så jeg regner med de og trenger mye forbønn.
selv er jeg og syk, men opplever det ikke slik som deg. Skulle så gjerne være fri for angst og ekle tanker. få kjenne at Gud har omsorg for meg, men desverre er jeg vel ikke funnet verdig til å oppleve dette.
Håper ventetiden blir rikt velsignet for deg og dine og at resultatet kommer godt ut.
Hilsen karin.

Bjørn Olav sa...

Så vondt å høre at du er syk. I perioder kan også jeg kjenne på angsten og vanskelige tanker. De sykdommene vi har kan jo virke slik. Det er ingen god opplevelse. Men Herren ser og Herren vet. Du er stadig i mine bønner.