I går - på 100 års dagen for Anne Skau Berntsens fødsel - leste jeg et dikt som betydde så mye for henne, og som ble en bønn hun stadig vendte tilbake til. Det er en bønn mange av oss til ha utbytte av å be!"Herre fri meg ...
fra ønsket om at jeg må bli spart for hver storm på livets sti, fra frykt når jeg med planer står, fra fall når veien oppad går. Fra eget selvstrev fri du meg, som stridsmann vil jeg følge deg.
fra kjærlighet til verden her, fra overfladisk lærdoms vær. Det ingen styrke skjenker meg for det var langt fra korsets vei. Og alt som svekker Golgata må du Guds Lam befri meg fra!
Gi meg en kjærlighet som ser, og fasthet som kan tåle mer. Gi håp som aldri knust kan bli, gi glød som bare du kan gi. Ja, stå som lys for deg jeg vil: Så tenn meg du, Guds egen ild.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar