torsdag, mai 26, 2011

Hva er "apostlenes lære"? Del 1




Om de første kristne leser vi at de «holdt hele tiden urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene.» (Apg 2,42) I dette verset uttrykkes den kristne tros innhold, men hva ligger det i begrepet «apostlenes lære» eller undervisning, som det også kan oversettes med? Evangelisten Lukas som er forfatteren av Apostlenes vgjerninger forutsetter jo nærmest at hans lesere forstår begrepet, og for de som levde på denne tiden var det jo lettere å forstå hva begrepet innebar siden apostlene selv i aller høyeste grad var aktivt tilstede.

Vi må derfor lese de apostoliske skriftene i sin sammenheng for å vinne ut hva som apostlene faktisk forkynte. Det denne undervisningen går ut på er jo det som også kan benevnes som «den overleverte troen». Judas, Jesu bror, skriver om denne troen:

«Dere kjære! Samtidig med at jeg var meget opptatt med å skrive til dere om vår felles frelse, fant jeg det nødvendig å skrive til dere for å formane dere til å stride alvorlig for den tro som èn gang for alle ble overgitt de hellige.» (Jud v.3)

Apostelen Paulus forteller i 1.Korinterbrev om det som han har fått overlevert fra andre, dvs de som stod i aposteltjenesten før han kom inn i den:

«Dessuten, søsken, kunngjør jeg for dere det evangelium som jeg forkynte for dere, som dere også tok imot, og som dere står fast i. Ved dette blir dere også frelst, hvis dere holder fast på det ord som jeg forkynte for dere – hvis dere da ikke forgjeves har kommet til tro. For først av alt overga jeg til dere det som jeg også tok imot: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, og at Han ble begravd, og at Han stod opp igjen på den tredje dagen etter Skriftene ...» (1.Kor 15,1-4)

Dette er altså apostlenes lære:

Kristus døde for våre synder, Han ble begravd, og Han stod opp igjen fra de døde.

Legg merke til hva Guds ord sier: Den som holder fast på denne undervisningen blir frelst. Og: denne undervisningen er i samsvar med Skriftene, det vil si Det gamle testamente.

Nå ser vi også av andre skriftesteder at Jesu soningsdød og Hans oppstandelse er helt sentrale sannheter i den undervisning som apostlene gav.

Det er i denne sammenheng interessant å se nærmere på Apg 17. Når apostelen Paulus kommer til Tessaloniki går han inn i synagogen. Tre sabbater etter hverandre taler han med jødene der, «idet han forklare og beviste at Kristus måtte lide og stå opp igjen fra de døde, og han sa: Denne Jesus som jeg forkynte for dere, Han er Kristus.» (v.3)

Her har du eksempler på ha den apostoliske forkynnelsen handlet om: Kristi soningsdød og oppstandelse. Vi ser dette enda tydeligere litt senere i det samme kapitlet. I Athen anklages Paulus for å forkynne fremmede guder. Hvordan kunne det skje? Jo, hør!

«Han forkynte nemlig Jesus og oppstandelsen for dem.» (.18)

Dette kommer ikke så tydelig frem i den norske teksten. På gresk står det at Paulus forkynte Jesus og «anàstasis». Så sammenvevd var denne forkynnelsen at de som hørte på trodde at Paulus talte om to guder. Den ene het «Jesus», den andre «Anàstasis». Men Anàstasis er ikke noe navn på en gud, men er ordet for «oppstandelse». Apostolisk tro og lære er denne: Jesus døde for våre synder, men Han stod også opp igjen fra graven, og lever!

(fortsettes)

Ingen kommentarer: