søndag, mai 22, 2011

Når kirken vakler og stadig skifter mening

For noen dager siden så jeg på et TV-program hvor Åge Aleksandersen deltok. Jeg skvatt i stolen av noe han sa. Dessverre kan jeg ikke gjengi det ordrett, men Åge var så inderlig lei av at kirken stadig skiftet mening og snudde kappa etter vinden! Han ønsket seg en kirke som var klar og tydelig i sine standpunkter!

Det Åge Aleksandersen setter ord på er vår tids store tragedie: En kirke som ikke lenger står for noe, men endrer seg hele tiden for å kunne fremstå mest mulig politisk korrekt. Og da tenker jeg ikke bare på Den norske kirke. Vi ser også at flere frimenigheter følger med. Hva skal da folk flest tro er et uttrykk for sann kristen tro? Det kan ikke være lett for en sannhetssøker å finne frem i jungelen av ulike syn og meninger og menigheter.

Jeg kom til å tenke på noe Tatjana Goritsjeva sa ved en anledning. Tatjana Goritsjeva underviste i sin tid i filosofi ved universitetet i daværende Leningrad og var en av de unge ateistiske intelektuelle i Sovjetunionen. Så møtte hun Kristus og livet hennes ble radikalt endret.

Etter noen år flyttet hun til Vesten, og det hun møtte her både skuffet og overrasket henne. I en av sine bøker skriver hun:

"Etter at jeg kom til Vest er det blitt klart for meg at troskrisen her hovedsakelig kommer av at det ikke lenger finnes sanne geistlige, ingen ekte sjelesørgere som virkelig kan helbrede og gi gode råd, som har virkelig åndelig autoritet og med myndighet kan si ja eller nei."

Jeg tror Tatjana Goritsjeva er inne på noe svært viktig. Troen kan ikke endres med vær og vind. Vi snakker om den overleverte troen og den er fastsatt èn gang for alle. Vi kan ikke endre trosinnholdet på noe vis om vi fortsatt skal forvalte Sannheten, og kirken skal være sannhetens støtte og grunnvoll, sier Guds ord. Da må også de som skal tjene denne kirken være gode veiledere som lærer i tråd med den. Det er her det svikter så fullstendig i vår tid. Den ene presten mener det, den andre noe annet, og det er ikke så mye bedre blant de frikirkelige pastorene heller. Hvor skal dette ende til slutt? Hva er alternativet?

På bildet ser vi en armensk kirke. Armenia var en av de aller første nasjonene som ble kristnet og her finner vi en representant for en bunnsolid kristen tro som ikke har endret seg siden.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Siden ny kunnskap til stadighet utfordrer Kirkens lære, så må den også forandre seg for å oppfattes relevant, og ha troverdighet, blant folk. Denne stadige forandringen er også en av de viktigste grunnene til at Kirken er vanskelig å få tak på, den blir et "moving target", og det gjør også at den mister troverdighet. Damned if you do, damned if you don't.

Bjørn Olav sa...

Det er jo et spørsmål om hva som kan forandres. Formen kan endres, men ikke innholdet. Innholdet er gitt èn gang for alle, og endres ikke med tid eller sted.