tirsdag, juli 05, 2011

Kravet om korte gudstjenester er et åndelig fattigdomstegn

Biskopen av Lichfield, Jonathan Gledhill, sa i en tale til presteskapet i hans sogn i London, denne uken at gudstjenestene er blitt for lange og anbefaler at de kortes ned til 50 minutter.

Biskop Gledhill mener at "gudstjenestene er blitt for kompliserte og etterlater de som ikke er vant med å gå i kirken forvirret og ekskludert."

Den anglikanske biskopens uttalelser føyer seg inn i rekken av lignende uttalelser fra vel og merke mennesker som kommer fra vestlige land. Uttalelsene er et symptom på en åndelig fattigdom som preger land hvor det ikke er vekkelse. Mens man har et vell av tid til det aller meste man vil, så skal gudstjenesten avspises med det minimale tidsbruket! Det sier mye om ens forhold til Gud, når alt kommer til alt. Mens mennesker i land som opplever vekkelser ikke kan tilbringe nok tid i kirken, er det altså omvendt der hvor vekkelsene ikke lenger preger oss.

Dernest er også dette et spørsmål om hva gudstjenesten egentlig er. Er den først og fremst et møte hvor menneskets behov for å bli underholdt eller bli velsignet står i første rekke? Eller er gudstjenesten faktisk noe helt annet?

Ingen kommentarer: