tirsdag, august 23, 2011

Intet varig hjem

Jeg holder på å lese en bok som har gjort et sterkt inntrykk på meg. Boken det er snakk om er "No lasting home - a year in the Paraguyan Wilderness". Dette er historien om 300 medlemmer av den anabaptistiske kommuniteten Bruderhof - 140 voksne og 160 barn - som først hadde flyktet fra nazistene i Tyskland til England, og som nå måtte reise videre til Paraguay. Intet land i Europa ville gi dem tillatelse til å bli værende, og USA og Canada nektet å ta imot dem. I England kunne de ikke være på grunn av mistenksomheten mot de tyske medlemmene av kommuniteten.

Hva var det med disse menneskene som gjorde dem så farlige for myndighetene overalt i Europa, USA og Canada? Det hele koker ned til deres kompromissløse og radikale etterfølgelse av Jesus, som blant annet innebar en konsekvent pasifisme. Det var ikke det verden spurte etter sommeren 1940. Med den tro og overbevisning medlemmene av Bruderhof kommuniteten stod for ble de betraktet som suspekte, ja som forrædere som ikke ville begi seg ut i krigen med blanke våpen.

Boken skildrer den strabasiøse reisen med båten Andalucia Star fra England til Sør-Amerika, en reise som også var svært farefull den gangen, hvor farvannene var utrygge - ikke bare på grunn av dårlig vær, som gjorde de reisende sjøsyke, men på grunn av ubåtene som ventet på å senke dem. Andalucia Star brakte dem trygt frem, men ble senket to år senere.

Vel fremme i Paraguay møter denne radikale kristne gruppen på tropesykdommer, død, og ufordringer som stod i kø. De trodde de kom til nærmest paradisiske tilstander, men ble møtt av et sumplandskap som virkelig satte dem på en stor prøve.

Det er en nær og realistisk skildring vi får del i, men det som slår en når en leser er at dette ikke bare er historien om denne ene Bruderhof kommuniteten. Det er samtidig historien om de mange som har tatt Jesu ord på ramme alvor, og som på grunn av det er blitt forfulgt og jaget fra land etter land på grunn av sin tro og overbevisning. Det er noe merkelig dette at mennesker som selv er fredsommelige, som aldri har forfulgt noen, som aldri har grepet til våpen, blir betraktet som så farlige at det ikke er plass for dem i denne verden.

1 kommentar:

Benedicte sa...

den må jeg låne etter deg pappa! Elsker anabaptist historie :) amish predikantens datter (litt anderleses enn dette da) som du anbefalte til meg og som jeg fikk den boka er en av de beste jeg har lest :) til dere andre - LES DEN! Den er helt fantatisk og jeg anbefaler den på det strekeste :) følger deg på bloglovin pappa, da får jeg de siste updatesene fra bloggen din :) tusen takk for en kjempe fin dag i dag :) stolt av deg pappan min <3