fredag, september 23, 2011

Punktum for mørkt kapitel i norsk historie

Søndag settes det punktum for et mørkt kapitel i norsk historie. Da begraves 94 levninger av skoltesamer på nytt i Neiden i Finnmark.

Det var i 1915 at skjelettene gravd opp fra den skoltesamiske gravplassen ved St. Georgs kapell i Neiden (bildet). Blant den skoltesamiske befolkningen på stedet ble oppgravningen oppfattet svært negativt og nedverdigende. Skjelettene har vært oppbevart ved Anatomisk Institutt ved Universitetet i Oslo (UIO). Hensikten med å grave opp disse skjelettene har vært at det skulle forskes på dem.

Det planlagte arrangementet vil bestå av to deler. Kistene med skjelettene overleveres av UiO til representanter for den skoltesamiske befolkning med tilknytning til Neiden og den ortodokse menigheten som forvalter St. Georgs kapell.

Deretter går man i kirkelig prosesjon til gravplassen, hvor 91 kister allerede er plassert, og hvor de gjenværende tre plasseres i graven. Det vil så bli forrettet en minnegudstjeneste ledet av Erkebiskop Gabriel av Komana (Eksark for den økumeniske patriark av Konstantinopel) og forstanderen for St. Georgs kapell, arkimandrit, fader Johannes, samt innbudte kirkelige dignitærer fra Finland og Russland.

Det hele avsluttes så med bevertning inne i hotellet for å presentere skoltesamisk kultur, bestående av korsang og utstilling av skoltesamisk håndverk.

Hl.Trifon og skoltesamene

Det var på begynnelsen av 1500-tallet at den russisk ortodokse munken Trifon kom til Petschega. Trifon fikk bygd en kirke ved Petschengaelva som fikk navnet Den Hellige Trefoldighets kirke og rundt denne kirke oppsto Petschenga kloster. I 1565 fikk Hl. Trifon bygd St. Georgs kapell i Skoltebyen. Frem til 1914 kom presten fra Boris-Gleb hver sommerfor å utføre den hellige liturgi og andre nødvendige seremonier i kirken, som dåp, bryllup og begravelser. Dåp ble utført i elva like nedenfor kapellet, og den siste dåpen før 1990 som man med sikkerhet kjenner til ble utført i 1912.

Det som kanskje ikke er så godt kjent er at på grunn av fornorskningspolitikken, fra 1914 og utover måtte skoltene ta norske navn og de ble nektet å utøve sin ortodokse tro frem til 1950-årene. Først i 1990 ble det igjen utført dåp ved St. Georgs kapell i Neiden. Kapellet har også hatt en betydning for helbredelse. Hit kom syke mennesker fra fjern og nær for å søke bot og helbredelse.

Ingen kommentarer: