torsdag, november 10, 2011

Er det nødvendig å bekjenne sine synder? Del 1

John Fransham (bildet), tar i en nylig publisert artikkel i tidsskriftet The Plough opp spørsmålet om bekjennelse av synd er nødvendig, for å få tilgivelse. Fransham arbeider med tenåringer og deres familier, og har gjort det i flere tiår. Han har besøkt noen av verdens vanskeligste konfliktområder, som Nord-Irland, Cuba, Israel og Thailand for å bringe forsoning og håp. John Fransham, som er far til seks, og bestefar, er tilsluttet den anabaptistiske kommuniteten, Bruderhof. Her er en oversettelse av artikkelen i The Plough:

Nylig sendte våre kommuniteter ut ektepar til ulike byer for å finne menn og kvinner som søker Guds rike. I forbindelse med forberedelsene til denne reisen leste vi Misjonsbefalingen som Kristus gav sine etterfølgere:

"Messias skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag ..." (Luk 24,46-47)

"Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn 20 og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende." (Matt 28,19-20)

Vi leste også Matt 18,18 hvor Jesus gir åndelig autoritet over syndens makt til sine etterfølgere: "Sannelig, jeg sier dere: Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen."

Nå har flere uker gått og våre utsendinger er blitt ønsket velkommen av mennesker med ulik bakgrunn som aktivt søker Guds ledelse. Dette har vært forfriskende og inspirerende. Men det å samtale om syndernes forlatelse, har skapt blandede følelser: 'Må jeg bekjenne mine synder til en venn eller pastor for å kunne bli tilgitt?' 'Er ikke Guds nåde tilstrekkelig?'

Jeg har ofte hørt at gjennom Guds grenseløse nåde er vi tilgitt enten vi bekjenner det for noen eller ikke. Jeg mener at dette er et falskt evangelium. Synd er noe som er gjort i det skjulte. Hvis vi bekjenner det til Gud alene (som kjenner disse syndene allerede) så kan vi ikke erfare fullstendig frihet fra ondskapens makt i våre liv.

(fortsettes)

2 kommentarer:

Tor sa...

Å bekjenne/innrømme....er nok enig med deg i at det kan ha en sterkere forløsende effekt, at det kan hjelpe både det fysiske og mentalt/åndelige menneske. Et hjelpemiddel gitt oss av nåde, ikke som et krav fra Far. Å si at om man ikke "bekjenner offentlig" sine synder så er dette et et "falsk evangelium" er faktisk mer ubibelsk. Skriften omtaler mennesker som av en eller annen grunn ikke bekjente "sine synder offentlig" blant annet Kong David, Røveren på korset m.m. Forundrer meg at du skriver dette utra det jeg ser er din teologiske tittel.

Bjørn Olav sa...

Fransham skriver vel at ved ikke å bekjenne sine synder for en annen "kan vi ikke erfare fullstendig frihet fra ondskapens makt i våre liv". Han sier vel ikke at man ikke får tilgivelse om man ikke bekjenner offentlig? Dessuten er det ikke jeg som sier dette, men altså John Freansham.

Hva David angår så er vel Salme 51 hans offentlig botssalme, skrevet etter at han ble grepet i hor og avslørt av profeten Natan.