fredag, desember 09, 2011

Min tro, del 3

En rett oppfatning om Gud er nødvendig. Ikke bare gjelder det teologisk, men også vårt praktiske hverdagsliv. For et menneske som kommer til rett tro på Gud befries fra tusenvis av jordiske problem, fordi man da innser hvor små og tidsbegrensede disse problemene er, sammenlignet med den Gud vi tror på. I møte med GUD - Den Evige, Uforanderlige, Hellige, Suverene, opplever man sin litenhet og ubetydelighet - og ikke minst fortapthet. Man opplever det som en byrde, og denne byrdens tyngde. Men om mennesket ikke opplever den, blir evangeliet uten betydning. Først når man aner hvor stor og opphøyet Gud er, forstår man at man har behov for en Frelser! For alle de som har en lav forestilling om Gud går evangeliets kraft tapt.

Derfor er det svært betenkelig at det forkynnes så lite om Guds hellighet i vår tid. Men det blir ingen sorg over synd og ingen Åndens byrde før vi får se Gud opphøyd. Av menneskehjertets synder er vel ikke noen mer avskyelig for Gud enn avgudsdyrkelsen, for den er jo et vrengebilde av Gud. Et menneske som huser en slik synd i sitt hjerte mener at Gud er annerledes enn det Han er, hvilket i seg selv er en uhyggelig synd, og erstatter den ene sanne Gud med en gud lik en selv.

Skyldes den manglende hellighetsforkynnelsen at vi selv ikke har møtt den tre ganger hellige Gud?

Profeten Jesaja hadde et skjellsettende møte med Gud:

"I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy, opphøyet trone, og slepet av hans kåpe fylte templet. Serafer sto omkring ham. Sek vinger hadde hver. Med to dekket han ansiktet, med to dekket han føttene, og med to fløy han, Og den ene ropte til den andre og sa: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! All jorden er full av hans herlighet. Dørpostenes fester bevet ved røsten av dem som ropte, og huset ble fylt med røk. Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper. Og mine øyne har sett kongen, Herren, hærskarene Gud." (Jes 6,1-5)

Gud er kjærlighet! Ja, det er en side av Hans karakter. Om vi bare forkynner denne ene siden av Gud, forkynner vi en annen Gud enn den Bibelen taler om! La oss akte oss for at vi i vår hovmodighet tror at avgudsdyrkelse bare består i å falle ned og tilbe synlige gjenstander og at siviliserte mennesker er fri fra slikt. Avgudsdyrkelsens vesen består i at man forestiller seg Gud på en måte om er Ham uverdig.

(fortsettes)

2 kommentarer:

Anonym sa...

Kjære Bjørn Olav - det var en omfattende blogg du har. Her gleder jeg meg til "å lese meg inn" fremover.

Jeg merket meg mest ved avsnittet hvor du savner mer forkynnelse om Guds hellighet - og jeg samstemmer. Materialismen har blitt en så "god gud" i vår kultur, og med sorg ser jeg hvor lett kristnes holdninger sammenføyes inn under dette. Det er så mye av Guds herlighet som mennesker gir avkall på - ved et lettere liv - det er ikke alltid dette er en velsignelse. Selv om kanskje noen vil hevde det.

Gud har lært meg at prøvelser - store og små - det er ikke å forakte. Jeg får se mer av Ham - i akskjon.
Bønnen: "Lær meg å lide" har paradoksalt nok blitt kjær for meg. Jeg ser så mye av Guds hellige nærvær, når ikke Korset engster meg for meget. Nei, hellig uro har jeg lært å verdsette.

Men hvem vil ha åndelige prøvelser i vår tid, når menneskers møte med Gud må hele tiden skje "over en lav terskel"?

Jeg skrev i dag en andakt som jeg la ut på bloggen min: "Et hellig liv". Og jeg gleder meg over at den samme Ånd bor i deg også.

Ha en velsignet kveld!

Bjørn Olav sa...

Takk for en hyggelig kommentar. Ja, vi trenger en ny hellighetslengsel! Må Herren rikelig velsigne deg.